search expand

ABB-diagnosen: Ikke bare manglende tverrfaglighet som er problemet

Rettspsykiaterne har erklært Anders Behring Breivik strafferettslig utilregnelig og gitt ham diagnosen paranoid schizofren og psykotisk. Denne vurderingen er etnosentrisk og bygger på et for snevert faglig perspektiv, forklarer antropolog Tore Bjørgo i en kronikk i Aftenposten:

Som sosialantropolog slår det meg at psykiaternes vurdering av Behring Breiviks vrangforestillinger minner om psykiatere som forsøker å vurdere virkelighetsoppfatningen og tilregneligheten til individuelle stammemedlemmer i New Guineas jungel – uten å ha den nødvendige kulturforståelse av hva som er normale tenkemåter og meningsrammer i denne spesielle kulturen.

De sakkyndige har ikke interessert seg for Behring Breiviks politiske budskap eller ståsted. “Dette ligger selvsagt utenfor de sakkyndiges mandat”, insitererte de i Aftenposten.

Men er det ikke selvsagt at man må ta med de kollektive forestillinger i den ekstremistiske subkulturen han tilhører med i vurderingen? For mye av det ABB står for er velkjente tenkemåter i disse miljøene, skriver han:

Det må spørres hva som er «baseline» når man skal vurdere i hvilken grad hans vrangforestillinger er utslag av psykopatologi eller ikke. Hvis det er virkelighetsoppfatningen til den norske normalbefolkningen, er svaret allerede gitt i utgangspunktet. Da er han spinn gal. Men det er i så fall også store deler av det høyreekstreme miljøet. (…)

Svaret er derimot et annet når man tar utgangspunkt i “kulturen” i høyreekstreme miljøer, understreker Bjørgo. Han mener at det ikke er betryggende for den videre rettsprosessen at rettspsykiaterne ikke vil gå inn i denne problemstillingen:

Det kan være grunn til å få inn mer tverrfaglig kompetanse når det skal foretas en helhetlig vurdering av Anders Behring Breivik og tilsvarende ekstremisters tilregnelighet og eventuelle vrangforestillinger. Etter dagens ordning har rettspsykiaterne hegemoni og monopol på denne rollen.

>> les hele saken i Aftenposten

En lignende kritikk finner vi i et innlegget 22.juli-terroren og psykiatriens reduksjonisme av sosialantropolog Einar Rebni. Han spør: Kan Breiviks grusomme handlinger – og hva som ledet til dem – reduseres til en psykiatrisk diagnose?

“Problemet er ikke at psykiatrien er lite eksakt. Problemet er at den hevder at den er eksakt”, skriver Simen Andersen Øyen fra Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen i kronikken Den psykiatriske feilslutning:

I en sketsj i humorprogrammet Åpen post portretterer Harald Eia og Bård Tufte Johansen et nynazistisk miljø. Eia som for øyeblikket har på seg en tysk krigsuniform og har samme hårsveis og bart som Hitler, forteller de andre i miljøet at han har lest et sted at den gjennomsnittlige pakistanske familien får 12-13 unger hver.

De andre i miljøet som endelig får bekreftet noe de har hatt en anelse om spør hvor han har lest dette. Etter litt nøling innrømmer Harald Eia at han har lest det i et dokument han har skrevet selv.

Denne anekdoten er betegnende for det psykiatriske diagnosesystemet. Alle vestlige land opplever nå en eksplosiv økning i psykiske lidelser, samtidig har antallet diagnoser gjennomgått en økning på 300 % siden 1960. Diagnoser som har vokst frem i en sosial, kulturell og politisk kontekst, blir forstått som Thomas Wyller uttrykker det i Aftenposten 2. desember som «et faktum». (…)

I psykiatrien antas det at på samme måte som hepatitt er en sykdom, så er schizofreni en fysisk sykdom i hjernen. (…) Gener og spesielt overskudd eller underskudd av signalstoffene dopamin og serotonin kan forklare alt fra spiseforstyrrelser og spillavhengighet til sjenanse og aggressivitet. Som om ikke anoreksi skulle være knyttet til en særegen vestlig kultur hvor helse og kropp har blitt nærmest moralske mål i seg selv.

>> les hele kronikken i På Høyden

Se også interessant kommentar av Tom Hetland, sjefredaktør i Aftenbladet: Sjuk hjerne eller fri vilje?:

For dersom menneskelege handlingar er bestemte av nedarva biologiske eigenskapar i hjernane våre, kva blir det då att av omgrep som personleg ansvar, skuld, straff og soning – sjølve kjernen i vår moralske og rettsfilosofiske tenking gjennom tusenvis av år?
(…)
Dersom vitskapen skulle bli i stand til å identifisera “forbrytarhjernar”, kva er då meir logisk enn å gjera det så tidleg som råd – i ungdom, barndom eller kanskje på fosterstadiet?
(…)
Og dersom me først begynner å definera det me ikkje liker som sjukdom, greier me då å stoppa før me er for langt ut på skråplanet? Vil framtidige styresmakter stå mot freistinga til å senda vitskapsmenn på leiting ikkje bare etter dei kriminelle hjernecellene, men også dei opprørske og kritiske?

I Italia har tirsdag ettermiddag en høyreekstremist skutt og drept to senegalesiske gateselgere.

– Som med Anders Behring Breivik snakkes det nå med en gang om at han må ha vært syk, sier Lisa Bjurwald til Klassekampen.

– Det snakkes mer om individuelle egenskaper når terroristene er hvite, legger Bjurwald til som er bokaktuell med “Europas skam – Rasister på frammarsj”.

Det er også ytterst sjelden at hvite blir betegnet som terrorist, kan jeg legge til.

SE OGSÅ:

Slik bør Oslo-terroren endre forskningen

22/7, språkbruk og “ulmende islamofobi” i Aftenposten

Medicine as power: "Creates new categories of sick people"

Doktoravhandling om spilleavhengige: – Heller forbrukerbeskyttelse enn sykeliggjøring!

Why anthropologists should politicize mental illnesses

Marianne Gullestad: Racism and The Five Major Challenges for Anthropology

Rettspsykiaterne har erklært Anders Behring Breivik strafferettslig utilregnelig og gitt ham diagnosen paranoid schizofren og psykotisk. Denne vurderingen er etnosentrisk og bygger på et for snevert faglig perspektiv, forklarer antropolog Tore Bjørgo i en kronikk i Aftenposten:

Som…

Read more

Nytt professorat fordi “kultur og legekunst hører sammen”

Kultur er bra for helsa. Dette er medisinsk antropolog Marja-Liisa Honkasalo overbevist om. Hun skal overta et ifølge svemsk Yle et i Norden unikt professorat i kulturell helseforskning ved universitetet i Turku.

Professoratet er blitt donert av Turku kommune.

Honkasalo er både opptatt av såkalt flerkulturelle aspekter i helsearbeid og kunst som helsefremmende aktivitet. Professoratet skal også utforske Kulturhovedstadsprosjektet (Turku er europeisk kulturhovedstad i 2011) og dets langsiktige effekter på velferden i byen, leser vi på Turku kommunes hjemmeside.

Professorater i medisinsk antropologi finnes jo allerede en del av, jeg antar dette initiativet er av mer anvendt art, med direkte samarbeid med helsearbeidere i byen.

SE OGSÅ:

Why anthropologists should politicize mental illnesses

The emerging research field of medical ethnomusicology: How music fights AIDS

Helsevesenet etterlyser antropologer

For en kultursensitiv psykiatri: “Hør på syke mennesker!”

Hvordan studere og forstå lidelse?

Selvmordsforskning: Nye perspektiver redder liv

Where shamans understand colonialism as sickness

Kultur er bra for helsa. Dette er medisinsk antropolog Marja-Liisa Honkasalo overbevist om. Hun skal overta et ifølge svemsk Yle et i Norden unikt professorat i kulturell helseforskning ved universitetet i Turku.

Professoratet er blitt donert av Turku kommune.

Honkasalo er…

Read more

Ny bok: Tverrfaglig blikk på barnas lidelser i asylmottakene

Barna lever i stor ensomhet, de sover dårlig og plages ofte av hodepine. Mange er ulykkelige og sliter psykisk. Noen av dem blir fullstedendig knust av de deprimerende omgivelsene.

I “Asylbørn i Danmark. En barndom i undtagelsestilstand” viser antropologer, jurister, sosiologer, psykologer og flere andre hva dansk asylpolitikk betyr konkret for barna i asylmottakene.

Meningen med boka er å gi forskningsbaserte innspill i debatten om dansk asylpolitikk, skriver bokas redaktører Signe Smith Nielsen, Kathrine Vitus i en innlegg i Information.

Barna føler nemlig konsekvensene av dansk asylpolitikk, der beskyttelsen av de nasjonale grensene er viktigere beskyttelsen av menneskene på flukt, på kroppen.

Livet på asylmottak er hardt, spesielt for barn når de må bo der i årevis. Det forekommer fortsatt, og den danske regjeringen har ingen planer om å gjøre noe med det, kritiserer redaktørene.

Kathrine Vitus sier i et intervju med Politiken at det mangler en overordnet diskusjon om, hva vi vil stille opp med en i verden, hvor kriger plutselig skaper flyktningestrømmer:

”Hver gang der bliver trukket en enkeltsag frem, lyder det fra højeste sted, at ’vi følger bare reglerne’. Men reglerne opstår ikke ud af det blå. Hvad er det for nogle præmisser, der ligger til grund for reglerne.

Politikerne forsøger at afpolitisere området ved at gøre det til et bureaukratisk og juridisk spørgsmål.

Med denne antologi viser vi videnskabeligt, hvilke konsekvenser lovene har, og hvis man fremlægger de konsekvenser, så bliver det en mere åben diskussion, hvor man ved, hvad det er, man vælger.”

Boka viser også framskritt, skriver Danmarks Radio: Flere asylbarn får – som det er vanlig i Norge – å besøke den vanlige skolen.

Men grunnvilkårene er likevel de samme, sier Vitus:

Børnene kender ikke deres fremtid, og de lever i en frygt for hjemsendelse. De lever på kanten af samfundet – hverken indenfor eller helt udenfor.

Boka fikk terningkast fire i Politiken. Anmelder Poul Aarøe Pedersen mener boka bør deles ut blant politikerne på Christiansborg som er ansvarlig for den nåværende politikken overfor asylbarna.

Menneskerettssituasjonen i Norge overfor flyktninger er heller ikke forbilledlig. Etter å ha hørt hvordan norske myndigheter behandlet småbarnsmoren og læreren Tsehay Shumye, som flyktet fra Etiopias regime etter valget i 2005, skrev Dag Herbjørnsrud i Ny Tid: Kjære FN: Hjelp oss!: Norge trenger en humanitær intervensjon.

SE OGSÅ:

Studie: Asylbarn blir ikke hørt

En etnografi fra et asylmottak for enslige mindreårige

Tvangsretur: Når politiansatte klamrer seg til den “byråkratiske religionen”

Avviste asylsøkere, papirløse og myndighetenes vold

The anthropology of children, war and violence

Research in refugee camps: Too political for anthropology?

Barna lever i stor ensomhet, de sover dårlig og plages ofte av hodepine. Mange er ulykkelige og sliter psykisk. Noen av dem blir fullstedendig knust av de deprimerende omgivelsene.

I "Asylbørn i Danmark. En barndom i undtagelsestilstand" viser…

Read more

Frigjør antropologien fra kolonialismen

Paris 1964. En stuepike fra et hotell i Paris er igjen på vei til Cinemateket for å se en film. En film hun kommer til å huske godt nesten 50 år senere: dokumentarfilmen En Sommerkrønike av Jean Rouch og Edgar Morin:

Regissørene var til stede og innledet til debatt. Der satt jeg, bergtatt: Til tross for at jeg ikke forsto alt som ble sagt i filmene, så suget jeg til mig inntrykk fra dem og fra de to karismatiske menns åpenhjertighet og ironi, deres opptatthet av hvordan afrikanere opplevde det koloniale Frankrike.

Åtte år senere kommer denne stuepiken til Universitetet i Tromsø der hun bygger opp visuell antropologi / visuelle kulturstudier. Lisbeth Holtedahl heter hun. For et par dager siden hadde hun en kronikk i Nordlys. Om en av de to regissørene: Edgar Morin. For idag skulle hun presentere nettopp denne filmen En Sommerkrønike på Cinémateket i Tromsø. Sammen med Morin!

Filmen var et sjokkerende originalt eksperiment, et verktøy i forskeres og folks samarbeid om å utforske samfunnet og virkeligheten. En Sommerkrønike ble startskuddet til «den nye bølge» i fransk fiksjonsfilm.
(…)
[Regissørene] formidlet at de ønsket å endre antropologien, kolonisasjonens datter, en disiplin reservert for de som har makt til at utspørre de som ikke har. De plederte en samarbeidets antropologi, en kunnskapsbyggende dialog mellom folk fra forskjellige kulturer.

My Favorite Scene from "Chronique d'un été"

“Edgar Morins filmer og tekster er milepæler i både antropologien og i filmhistorien”, skriver hun:

Gjennom et livslangt engasjement har han angrepet det han ser som forenklede tenkemåter i politikken og i akademiet. Morin har bl.a. skrevet et seksbinds verk Metoden; kjennskapen til kunnskapen, som nok er et av de viktigste arbeider fra det 20. århundres Europa. Morin er opptatt av hvilke kunnskaper unge mennesker tilegner sig, og om de er relevante i forhold til fremtidens samfunn.

Den inspirasjon hun hentet i 1964, legger hun til, “er en av kildene til Universitetets mangeårige samarbeid med universiteter i det frankofone Afrika, og i 1997 til opprettelsen av Visuelle Kulturstudier ved Universitetet i Tromsø.”

>> les kronikken i Nordlys

>> Universitet i Tromsø: Hvem er Edgar Morin?

Det hører med til historien at Morin måtte avlyse Tromsø-besøket grunnet sykdom.

Mer om Morin:

Tom Holert: Before “Chronicle of A Summer” came Morin’s theory of cinema (Book Forum feb/mar 2006)

Ava Gardner: Introduction to Edgar Morin (Senses of Cinema, 20.12.10)

Edgar Morin: A Partial Introduction av Alfonso Montuori (2004)

SE OGSÅ:

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Får ingen publiseringspoeng for å lage film

Dokumentar- og dogmefilmer inspirert av antropologisk film?

Indianernes kamp om vannet: “Film er det beste mediet”

Anthropological activism in Pakistan with video-lullabies

Frode Storaas: Derfor trenger vi multimedia-antropologi på nett

Visuell antropologi: Se vinnerfilmen på nett!

The Visual Anthropology of Fashion and Running

Book review: Photography, Anthropology and History (Part I)

Paris 1964. En stuepike fra et hotell i Paris er igjen på vei til Cinemateket for å se en film. En film hun kommer til å huske godt nesten 50 år senere: dokumentarfilmen En Sommerkrønike av Jean Rouch og…

Read more

Kjønnsroller hindrer miljøvern?

Kunnskap om kjønnsroller er viktig når Norge skal bli mer miljøvennlig. Dette påpeker antropolog Tanja Wintherforskning.no.

Det er derfor en fordel at samfunnsvitere og ingeniører jobber sammen når man innfører ny teknologi.

Hun nevner blant annet en studie fra Sverige om innføringen av varmepumper og pelletsovner:

Det gikk greit så lenge det var mennenes rom, som de tekniske rommene, der varmtvannstanken er, garasjen, utvendig og så videre. Varmepumper gikk greit for det gikk rett ned i fars rom, men når du fikk inn pellets så skulle det plutselig inn i stua til mor, og det var ikke hun så interessert i. Hun ville ikke ha for mye bøss, eller ha noe av at hver uke skulle man bære pellets og styr inn der.

Så da plutselig krysset det en mann/kvinne barriere i huset for at folk tar det i bruk. Det er så lett å glemme at også her hjemme har ting sine kulturelle forklaringer.

– les hele saken på forskning.no

Tanja Winther er både ingeniør og antropolog. Hun disputerte ifjor med en avhandling om innføringen av strøm i Zanzibar.

SE OGSÅ:

How electricity changes daily life in Zanzibar – Interview with anthropologist Tanja Winther

Kan antropologi brukes til å minske energiforbruket?

Designantropologi: Studenter på feltarbeid for å designe espressomaskiner og lekeplasser

Sexual anthropologist explains how technology changes dating, love and relationships

Kunnskap om kjønnsroller er viktig når Norge skal bli mer miljøvennlig. Dette påpeker antropolog Tanja Winther på forskning.no.

Det er derfor en fordel at samfunnsvitere og ingeniører jobber sammen når man innfører ny teknologi.

Hun nevner blant annet en studie…

Read more