Etter obskure oppslag i NRK, Aftenposten og VG m.m. har det kommet igang en diskusjon om å bygge asylmottak i Afrika.

På TV2/nettavisens forum sies det blant annet:

"Psykologen Berthold Grünfeld er en av dem, sosialantropologen Thomas Hylland-Eriksen den andre fremskutte tenkeren som nå mener at vi bør bygge asylmottak i Afrika. Hittil har det bare vært Carl I Hagen og den mest rabiate fløyen i Fr.P som har sagt noe lignende,men argumentasjonen til de to løfter diskusjonen en smule."

"Jeg er ikke i tvil om FrP nå vil kaste seg over Hylland Eriksens argumenter for å ha et litt mer ufarlig og vennlig argument for sitt farlige og fientlige grunnsyn." >> les mer

OPPDATERING
Hylland Eriksen føler seg misbrukt av NRK

Universitas, UiO

Kun to av ti vitenskapelige artikler og avhandlinger utgis på norsk. Den utstrakte bruken av engelsk truer akademias samfunnsbærende rolle, mener forskere.

– Tiden er over da universitetene oppfattet seg som kulturinstitusjoner med ansvar for norsk språk. Nå er det excellence som er målet, og man skal først og fremst markere seg internasjonalt som en fremragende forsknings– og utdanningsinstitusjon for å tiltrekke seg forskere og studenter, og dermed sikre sin finansielle og faglige posisjon.

Slik konkluderer Ola Haugen, tidligere leder i Norsk språkråd, en konferanse om språkbruk i akademia. Under headingen ”Engelsk, elitens nye latin?” har 25 forskere fra ulike fagdisipliner levert like mange syn på bruken av engelsk i norsk forskning og høyere utdanning. >> les mer

NRK Finnmark

– Et stort framskritt for kvensk språk og kultur. Det er beskrivelsen litteratur­forsker Anitta Viinikka gir av historiens første roman på kvensk. Forfatteren Alf Nilsen-Børsskog er fra Børselv og romanen «Kuosuvaaran tankan» eller «Livet går videre» som tittelen kan oversettes med, er hans første utgivelse.

Det var en stor utfordring forfatteren fra Børselv stod overfor da han ville skrive bok på kvensk. Et språk som til nå så å si bare har eksistert muntlig, men Alf Nilsen Børskog var aldri i tvil om at boka skulle skrives på kvensk. >> les mer

LES OGSÅ
- En kvænsk Hamsun (Finnmark Dagblad om Alf Nilsen Børskog. - Det er på ingen måte noen selvfølge å få gitt ut noe på kvænsk. Jeg fikk et gedigent «nei» fra Kommunal- og regionaldepartementet. Myndighetene lurte på om det et språk det han skrev på.)

Gumsagumlao.dk

Hvordan understøtter din antropologiske/etnografiske baggrund dit arbejde i det daglige? Hvilke styrker giver din antropologiske baggrund dig? - les intervjuene

Gumsagumalo.dk

- På Etnografistudiet har de sidste par år vist at er der flere studerende end nogensinde før som interesserer sig for den visuelle antropologi. Også udenfor universiteternes rammer er vilkårene for den visuelle antropologi som udgangspunkt gode. Fremfor kun at se den visuelle antropologi som en afgrænset "niche" indefor vores fag, mener jeg man kan overveje, hvorvidt antropologien som sådan ikke i høj grad er visuel i sit udgangspunkt - les mer

Etter noen måneder pause er nettstedet blitt starta opp igjen. Redaktør Lars Sønderby skriver:

"Gumsagumlao.dk er en nicheportal, der henvender sig til alle som arbejder med mennesker og derfor kunne have interesse i anvendt antropologi. Målet med sitet er at oplyse om nye tiltag, tendenser og trends indenfor alle områder hvor antropologien anvendes og gør en forskel i praksis." Link

Sydsvenskan

Intresset för lyx ökar. Märkesvaror blir allt viktigare för konsumenterna. - Att köpa märkesvaror har blivit ett sätt att köpa sig en identitet, säger Anneli Ståhlberg, socialantropolog vid Lunds universitet som har börjat arbeta med en doktorsavhandling om lyxkonsumtion.

I sitt forskningsarbete studerar hon bland annat personer i den engelska överklassen och deras beteende. Nyligen har hon besökt de rika engelsmännens shoppingställen. Hon hoppas också få in en fot i ett engelskt överklasshem och planerar att intervjua engelska hovreportrar.

Hon tycker att den engelska överklassen har vissa grundläggande likheter med de prärieindianer hon studerade för några år sedan. - Den engelska överklassen är också en egen grupp med egna ritualer och statusvaror - precis som en stam, säger Anneli Ståhlberg. - les mer

SE OGSÅ
Mer informasjon om forskningsprosjektet på Lund Universitets hjemmeside

Berlingske Tidende

Der er nogle, der hævder, at svenskekrigene sluttede forlængst. Man tror dem næppe. Som ofte før i de senere år er det de to landes meget forskellige holdninger til indvandring, der skaber problemerne. Faktum er, at hvor Danmark i disse år strammer, går Sverige den anden vej.

I forvejen har Sverige langt flere udlændinge end Danmark. Mere end 20 procent af befolkningen har en indvandrerbaggrund. I Danmark er det knap syv procent. I Sverige er 44,8 procent af de ikke-vestlige indvandrere helt uden for arbejdsmarkedet. Danmark ligger kun lidt dårligere med 49 procent helt uden for arbejdsstyrken.

Og tallene er endnu værre, mener socialantropolog Aje Carlbom fra Lunds Universitet. Han flyttede sammen med sin kone ind i Rosengård i tre år for at studere ghettoen. Det kom der en doktordisputats ud af, og den punkterer effektivt myten om Sverige som det multikulturelle land, hvor integrationen fungerer >> les mer

SE OGSÅ:
Forskare stöder förslag om invandrarstopp i Malmö (Dagens Nyheter, 17.2.04)

Thomas Hylland Eriksen i Morgenbladet

I likhet med de fleste rike land, har Norge en debatt om innvandring, der mistenksomhet og misforstått egoisme er markante innslag. Den underliggende tenkemåten kan kalles en hvit diskurs, og legger til grunn at fattige folk og opportunister fra hele verden står i kø ved grensen.

Innvandring er godt og nødvendig for samfunnet, det er økonomisk lønnsomt både for mottagere og avsendere, og det gjør norskheten større og viktigere. Nasjonalistene burde faktisk juble over innvandringen. Det er vanskelig å se at det nåværende systemet med grensekontroll, strenge passlover og snevre kvoter for innvandring kan overleve i det lange løp. >> les mer

LES OGSÅ
Sten Inge Jørgensen intervjuer Hylland-Eriksen (Morgenbladet, 3.9.04)

Nordlys

I ett år har hun spinket og spart for å kunne hjelpe gatebarn og studere. I dag setter Michella Maria Jensen (28) seg på flyet med retning for Brasil. – Jeg tar hovedfag i sosialantropologi ved Universitetet i Tromsø, men har en drøm om å bli hjelpearbeider. Kurset i Brasil er et utviklingsstudie og kombineres med praktisk hjelpearbeid.

Utviklingsstudier er et halvårig studie i regi av Høgskolen i Tromsø. Hensikten er å gi studentene en bedre forståelse av forholdet mellom nord og sør. I forkant av utenlandsoppholdet deltar de på et Internettbasert studie. Selve undervisningen i Brasil er lagt til et universitet, men Høgskolen har det faglige ansvaret. >> les mer