“Innvandring er nødvendig fordi vi trenger arbeidskraft". Jeg har aldri likt denne argumentasjonen fordi den er egoistisk og nasjonalistisk. Jeg foretrekker et rettighetsperspektiv (migrasjon som menneskerett) eller verdiperspektiv (kosmopolitisme).

I en artikkel i tidsskriftet Minerva går antropolog Benedicte Brøgger inn på dette temaet, men med et annet perspektiv. Hun mener et større fokus på toleranse er viktigere. Lønnsomhetsbetraktninger, skriver hun, er ikke uproblematiske:

Vi trenger innvandrere her, nå! Det er mangel på arbeidskraft, mangel på folk med fagkompetanse. Skal vi få folk hit, må vi tolerere forskjeller i levevis og tankesett mellom dem og oss. Dersom vi så smått begynner å tenke at toleranse lønner seg: Hva da hvis den ikke lønner seg lenger? Eller bare lønner seg litt?

Spørsmål om toleranse har vært lite fremme i innvandringsdebatten i Norge. Både mediene så vel som forskningslitteraturen har vært preget av elendighetsbeskrivelser. “De som har stått på barrikadene for innvandrerne har beskrevet alle problemene de møter. De som har vært mot innvandring har fokusert på alle problemene innvandrerne skaper“, skriver hun.

>> les hele saken i Minerva

SE OGSÅ:

Eliteinnvandring = Mer global apartheid

Thomas Hylland Eriksen: Hvorfor innvandring?

Thomas Hylland-Eriksen: Sett at vi tok inn halvannen million innvandrere

- Åpne grenser er løsningen - det lureste som Vesten kan gjøre for å minske gapet mellom fattig og rik

Utenlandske leger redder danskernes helse

“Det er blitt vanskelig å komme inn på nesten alle studier ved Universitetet i Oslo", melder Universitas. Hva slags studentmasse får vi ved UiO da, spør debattredaktør Anders Schiøtz Worren.

Han skriver:

Smak litt på disse tilfeldig valgte opptaksgrensene (oppgitt i konkurransepoeng = snitt ganger 10 pluss tilleggspoeng, ordinær kvote): Engelsk årsenhet – 62.1, Fransk – 54.6, Sosialantropologi – 49.3. Elitestudiene har fremdeles nær umulige opptakskrav (Medisin – 74.8 poeng), men det nye er at alle de «ordinære» studiene har fått høye karakterkrav i tillegg.

Hva er problemet? Debattredaktøren forklarer:

Det å ha gode karakterer fra videregående skole kan bety at du er smart, arbeidsom og velutrustet for å takle akademiske studier. Det kan også bety at du ikke duger til en dritt annet enn å pugge masse faktakunnskaper. Videregående skole, og de karakterer man får der, er lite egnet til å skille potensielt egnede studenter fra de potensielt uegnede.

Det kan ikke være tvil om at den beste måten å finne ut av om en person burde studere ved UiO eller ikke, er å gi vedkommende en sjanse her. (…) Det viktigste opptakskravet for landets ungdom bør være nysgjerrighet, ikke skoleprestasjonene fra tenåringsdagene.

>> les hele saken i Universitas

SE OGSÅ:

Fagidioter på eliteuniversitetet - Akademikernes utspill møter motstand: For et eliteuniversitet som er forbeholdt “de beste"?

Jantelov på Blindern? Ingen plass for sterke meninger?

“Effektivisering” og “kvalitetetsreformering": Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

- Kvalitetsreformen truer antropologifaget

Blir ikke klokere av å studere raskere: Antropologi og “normert tid”

Nettstedet Kilden intervjuer antropologen Kristin Engh Førde som har skrevet en masteroppgave om unge Oslojenters bruk av hijab. Hun mener at man i den offentlige debatten om hijab ofte tillegger selve sløret for stor betydning:

Hijab berører maktspørsmål, men ofte på andre måter enn vi tror. Det viktige er jentenes rett til å gjøre egne valg, og bestemme over eget liv. Hvis hijaben gjør det enklere å forfølge en egen karriere enn det ville vært uten, så er det et argument for å tillate bruk av hijab på skoler og arbeidsplasser. Det kan gjøre jobb og karriere til en mulighet for flere. Hvis målet er å utvide kvinners handlingsrom, tror jeg egne penger er veldig mye viktigere enn klær og symboler.

Men det er ikke dermed sagt at ikke tvang og overgrep forekommer blant jentene som bruker hijab, understreker antropologen. “Men for disse er hijaben gjerne ett av de mindre problemene. Mitt råd er å angripe selve undertrykkelsen, ikke symbolene", sier hun.

Kristin Engh Førde fant ut at motivene for å bruke hijab er mangfoldige. Men de er alle knyttet til femininitet, og som regel til respektabilitet – til det å være ei skikkelig jente.

>> les hele saken i KILDEN

>> last ned hele oppgaven

OPPDATERING: Oppgaven fikk plutselig omtale i flere aviser:

Muslimske kvinder trætte af medlidenhed: Medlidenhed er lige så uvelkommen som kritik, viser norsk undersøgelse om muslimske kvinders brug af tørklæder (Kristeligt Dagblad, 28.8.07)

Lei av medlidenhet: Jenter med hijab føler at folk ser på dem som objekter (Vårt Land, 3.9.07)

SE OGSÅ:

Lila Abu-Lughod: It’s time to give up the Western obsession with veiled Muslim women

Å leve med hijab - to nye studier

Kristne om hijab, sex og homofili

“Hodeplagg er obligatorisk": Den skjulte islamiseringen av 17.mai

Doktorgrad på unge norske muslimer: På vei til en transnasjonal islam - antropologi.info-intervju med Christine M. Jacobsen

Unge muslimske kvinner - Utfordrer norskheten og hva det vil si å være muslim

“Demokratiet oppsto tidligere i Asia enn i Athen. Selv i nye globalhistoriske lærebøker er Europa-fokuset så stort at viktig fortid forsvinner", skriver Dag Herbjørnsrud i Ny Tid og kritiserer manglende globale perspektiver:

I kapitlet Monitor 1, samfunnskunnskap for ungdomsskolen, står det for eksempel: «Vi oppfatter at vi som europeere har mer til felles i forhold til resten av verden.» Gjør vi? Kanskje. Kanskje ikke. For finnes det et unikt, historisk europeisk fellesskap på tvers av alle språklige, religiøse og politiske skiller? Mulig, men krigene og murene – i Nord-Irland eller i gamle Øst-Tyskland - kan jo også være et argument for det motsatte.

I sin iver for å skape et felles europeisk identitet ved å konstruere en felles europeisk historie og identitet, nedtoner lærebokforfatterne folkelig kosmopolitisme:

Dagens nordmenn og slovenere konsumerer langt mer amerikansk film, musikk og populærkultur enn tysk eller annen europeisk kultur. Selv universitetssystemet er nå blitt «amerikanisert». USA synes de siste hundre år å ha hatt en langt større kulturell, økonomisk og politisk innflytelse på Norge enn eksempelvis Romania.

I 2007 bruker norske barn kulturpengene på Pokemon, Digimon og mangaserier, for ikke å si Nintendo og Playstation. Alt importeres fra Japan. Mens foreldregenerasjonen er japanisert ved at de mest populære bilene, TV-ene og kameraene kommer fra øya i øst.

Denne kosmopolitiske kulturinspirasjonen er ikke noe nytt: Opplysningstidens Voltaire hentet inspirasjonen i Kina for sitt angrep på den katolske kirke, og hyllet kinesernes ikke-religiøse, fornuftsbaserte og meritokratiske samfunnssystem. Voltaire skrev at «Vesten skylder Østen alt». Mens Romantikken på 1800-tallet hentet sin inspirasjon fra India.

Men en slik globalisert kulturell og økonomisk påvirkning er ennå ikke pensum i Norge.

(…)

Denne euro-nasjonalismen er like ideologisk som den tradisjonelle nasjonalismen.

>> les hele saken i Ny Tid

SE OGSÅ:

Hvor vestlig er demokratiet?

Hjelper kosmopolitisme?

For mer kosmopolitisme - ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

- Historiefaget er etnosentrisk

Christian Stokke: Antropologer er etnosentriske

Å gjenoppfinne samfunnsvitenskapen fra et afrikansk perspektiv

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

“Muslimske friskoler sender flest i gymnasiet”, skriver Jyllands-Posten. 41 prosent av eleverne fortsetter på videregående - mot landsgjennomsnittet ligger på 26 prosent. “Elever og forældre føler sig ofte bedre tilpas i privatskolerne end i folkeskoler, fordi de ikke skal kæmpe for deres identitet, hvilket skaber større fokus på det faglige", sier antropolog Annette Haaber Ihle fra Københavns Universitet som har vært på feltarbeid på flere muslimske friskoler.

>> les hele saken i Jyllands-Posten

Men antropologen oppdaget også etter hennes oppfatning kritikkverdige forhold i undervisningen ved Danmarks muslimske friskoler, spesielt når det gjelder kreative fag og “innholdet og de autoritære metodene i religion og morsmål". Dessuten får ikke barna såkalte “medborger-færdigheder", sa Annette Haaber Ihle til Danmarks ifjor:

- Forældrene er meget bogligt orienterede og autoritære i deres forståelse af dannelsesidealet. Folkeskolen opererer med et andet dannelsesideal, der betyder, at læreren ikke kan nøjes med envejs-kommunikation. Udenadslære giver ikke pote, når man skal ud på arbejdsmarkedet.

>> les hele saken i Danmarks Radio

SEE ALSO:

“Muslimske friskoler er for autoritære”

Doktoravhandling: Skolen skaper skiller

Doktoravhandling: “Å skape den normale eleven”

Innvandrerelever stemples som dumme - Ny bok om etnisk mangfold i skolen

-Innvandrere mer ambisiøse studenter

Minoritetsungdom er høyt motiverte for å ta utdanning

“Misjonsbilder” heter Marianne Gullestads nye bok som kommer ut idag. Misjonsbildene ble spredt via bøker, blader og lysbildeshow. De har, skriver antropologen i Dagbladet påvirket våre forestillinger om mennesker i andre deler av verden mer enn vi aner. De har formidlet bilder av afrikanere som hjelpetrengende, og bidratt til at nordmenn ser på seg selv som gode hjelpere.

I en lengre tekst i Klassekampen skriver hun om:

Teorier om modernitet har ofte hevdet at vitenskapen erstattet religion som felles utgangspunkt og ideologisk sentrum. Min analyse av misjonens publikasjoner viser tvert imot hvordan vitenskap og teknologi med hell har vært brukt for å fremme kristen religion. Jeg ser kombinasjonen av det kristne budskap og vitenskapsbasert teknologi som en nøkkel til misjonsorganisasjonenes viktige historiske rolle. Samtidig er det ikke til å komme fra at dette også måtte innebære en avvisning av afrikanske erkjennelsestradisjoner.

(…)

Misjonsbøkene for misjonsvennene i Norge inneholder utallige eksempler på at misjonærene satte vestlig vitenskapsbasert medisin opp mot ulike former for afrikansk praksis, og at de brukte denne kontrasten som et bevis på hvor tilbakestående ”hedenskapen” og ”åndefrykten” var, sammenlignet med kristendommen.

For både afrikanere og misjonærer ble teknologisk overlegenhet på denne måten ofte stående som et symbol på kristendommens religiøse sannhet, og dette medvirket til misjonsorganisasjonenes historiske suksess. I utbredelsen av Bibelens budskap spilte vestlig vitenskap en lignende rolle for misjonærene som miraklene spiller i mange utlegninger av Jesu liv.

(…)

For misjonærene var moderne vitenskapsbasert kunnskap på denne måten et sentralt element i arbeidet på misjonsmarken. De var ikke bare Guds sendebud, men formidlet også bestemte former for vitenskapsbasert rasjonalitet. Den ene formen for antatt universell sannhet forsterket den andre, og førte til en form for paternalisme som forhindret dem fra å se de verdifulle aspektene ved enkelte afrikanske kunnskapstradisjoner.

Denne paternalismen fungerte lenge som en hindring for seriøs dialog om disse spørsmålene. I dag er dette endret. Afrikanske kunnskaps- og trostradisjoner blitt sentrale elementer i en mer artikulert motstand, og dermed et viktig grunnlag for den pågående afrikaniseringen av både kristendommen og enkelte deler av vitenskapen.

>> les hele teksten

>> mer informasjon om boka

Ved Universitetet i Bergen har en undersøkt lignende spørsmål, se Hvordan har misjonærene påvirket nordmennenes verdensbilde?

SE OGSÅ:

- Misjonen er bedre enn sitt rykte

Marianne Gullestad: Norske verdier, islam og hverdagsrasismen

Marianne Gullestad: The Five Major Challenges for Anthropology

Hvorfor har vi alle så dårlig tid selv om vi egentlig kan jobbe mer effektivt enn tidligere? Grunnen er at akselerasjon - kontinuerlig fartsøkning - er vår tids grunnprinsipp, mener sosiolog Hartmut Rosa. Hele modernitetens historie lar seg skrive som en historie om akselerasjon, mener han. Han bruker teorien også for å forklare innvandringsdebatten, økende fattigdom og populisme.

Rosa har vært innleder på seminaret Time and Modernity arrangert av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge.

I et (epost-) intervju med meg sa han bl.a.

- I mange rådgivningsbøker leser vi kan komme oss ut av tidsklemma ved å ta det mer med ro. Jeg derimot sier: Akselerasjon hører til modernitetens vesen. Vi kan ikke leve eller jobbe saktere uten å melde oss ut av moderniteten. Moderniteten gir ikke rom for stillstand eller avkopling. Modernitetens grunnprinsipp er dynamisering. Og denne dynamiseringen består av tre former av akselerasjon som driver hverandre framover: teknisk akselerasjon, sosial akselerasjon og livstempoets akselerasjon. Akselerasjonsprinsippet har hersket over oss i omtrent 300 år. Derfor er det ikke bare å vedta et par lover eller å skape holdningsendringer og vips er tidsklemma borte.

(…)

- Men samtidig fins det både her i Europa og i andre verdensdeler store og kanskje økende befolkningsgrupper som er utestengt fra akselerasjonsspillet. De vil gjerne være med i akselerasjonen og oppfatter seg som frakoplet eller tvangs-deakselert. Dette gjelder for store deler av Afrika, men også for arbeidsledige i Europa. Slik oppstår det nye store forskjeller. Den ene delen lever på en måte fortere og fortere, den andre delen saktere og saktere. Men denne langsomheten er ikke noe kulturelt, det er heller en deprivasjonstilstand, ikke minst i vedkommendes egenoppfatning.

(…)

- Når vi har forstått akselerasjonens årsaker, kjennetegn og konsekvensene, er vi kanskje i stand til å dempe konsekvensene, forandre eller fjerne årsakene. Men hittil har vi ikke engang øynet, eller vi har til og med misforstått modernitetens akselerasjonskraft. De fleste sosiologiske moderniseringsteoriene ser differensiering (arbeidsdeling, spesialisering etc), rasjonalisering og individualisering, kanskje også kommodifisering, som moderniseringens grunnprinsipper. Sosiologien har glemt hvordan moderniteten har satt den materielle, sosiale og åndelige verden ustoppelig i bevegelse.

>> les hele intervjuet (lenker oppdatert 26.4.2021)

SE OGSÅ:

Modernitet: Sosiologen Ulrich Beck skisserer et nytt paradigme

Ny bok om Bauman og det postmoderne

Modernitet ødelegger antropologien: Er folk på Stillehavsøyene like moderne som vi i Europa? Er modernitet et nyttig begrep?

Finansministeren synes inntektsnivået til stjernemeglerne er “rene galskapen", samtidig mener “rødstrømper” at rikmannsfruenes “likestillingsregressive” valg er et tilbakeslag: Det er liten grunn til å moralisere over andres valg: “Folk oppfører seg slik de gjør fordi både struktur og kultur legger til rette for det", skriver antropolog Long Litt Woon i sin spalte i Aftenposten.

Hvis politikerne synes at meglerne velger å innrette seg skattemessig på måter som er moralsk tvilsomme og at fruene velger kjønnsroller som er forkastelige, bør de sette søkelyset på de rammebetingelsene som bidrar til at slike valg tas:

Istedenfor å moralisere, bør ansvarlige myndigheter heller gjøre noe med regelverket. Finansminister Kristin Halvorsen bør utrede hvordan lurifakshullene i skattereformen kan tettes slik at vanlige folks tillit til skattesystemet ikke uthules. På samme måte bør produktivitetsorienterte arbeidsgivere finne ut hvordan de best kan forebygge misbruk av fleksitid når vi nå har mangel på arbeidskraft i Norge.

Hvis “alle” gjør én ting, kommer man fort på defensiven hvis man gjør det motsatte av det de fleste gjør. Forsvarstaler gir oss med andre ord et godt tips om at vi er på sporet av et kulturtrekk. For eksempel har vi nylig kunnet lese i Dagens Næringsliv om hvor krevende det er å være hjemmeværende, sett fra rikmannsfruehold. Slike uttalelser om hjemmetilværelsens arbeidskrav skyldes blant annet den protestantiske arbeidsetikken som fortsatt lever i beste velgående: Det er gjennom (lønnet) arbeid at vi er noe.

>> les hele saken i Aftenposten

Jeg kan tenke meg at et slikt kulturelt og strukturelt perspektiv ville også vært nyttig for å analysere Opsjonsskandalen i Hydro

For tre uker siden startet Anne-Marie Christensen opp et nytt nordisk nettverk for antropologer med eget firma, som jobber som erhvervs- og bedriftsantropologer. 11 antropologer har hittil meldt seg inn. For mer informasjon se Starter opp nordisk nettverk for antropologer.

Alle som er interessert i å være med sender en epost til meg. Gjerne bruk kontaktskjemaet.

En leser av og til om rasisme i fotball, men der er det også mye kosmopolitisme. Antropolog Hans Hognestad har doktorgrad på fotball og identitet. I et intervju med Bergens Tidende sier han at tilskuerne heier ikke mindre på en norsk klubb om spillerne kommer fra Nigeria eller Sør-Amerika. “Jeg tviler på om interessen for Brann hadde vært større om det var flere bergensere på laget":

Drakten er det viktigste. Klubbmerket. Det er ønsketenkning at flest mulig av Brann-spillerne skal være bergensere. Det viktige er fellesskapet som dannes rundt Brann. Supporterne ser seg selv som klubben, ikke spillerne. Brann-fellesskapet holder til på tribunen, mens spillerne på matten leverer for fellesskapet. Så lenge utenlandske spillere, og de som kommer utenbys, kommuniserer med supporterne, blir de akseptert.

Det er faktisk heller slik at utlendinger på norske fotballbaner har bidratt til å øke fotballinteressen:

For at norsk fotball skal overleve, må det sportslige nivået holdes oppe. Jeg tror ikke det finnes gode nok talenter for å holde liv i så mange toppklubber som det fins i Norge i dag. Det er positivt at vi får tilført nye ideer og måter å spille på, det er sunt for et hvilket som helst sosialt og kulturelt system.

Fotball er ikke lenger en arbeiderklassesport. Det er “mainstream å være opptatt av fotball".

Vi lever ganske privatiserte liv ellers. Fotballen gir oss noe som tidligere var forbeholdt religion. De mest dedikerte supporterne bruker fotballaget for å fortelle hvem de er. Et viktig trekk de siste årene er at det er mer vanlig for jenter å være fotballsupporter, særlig blant de yngre.
(…)
Før var det flere fotballinteresserte som gjemte interessen i skapet. En fotballinteressert akademiker delte ikke umiddelbart interessen sin med andre. For kultureliten var lidenskapen for fotball privat. Nå er det nærmest motsatt, nå skal du ha et lag, det dreier seg nærmest om din troverdighet. Det er et merkelig trekk.

Medieprofileringen betyr selvfølgelig mye, sier han.

>> les hele intervjuet i Bergens Tidende

SE OGSÅ:

Forsvarte doktoravhandling om fotball og identitet

- Den skotske fotballkulturen er spesiell

Derfor piper de mot landslaget - en antropolog forklarer

Idrotten bäst på integration - etnografisk studie

Artikler om fotball av antropologen Halvdan Haugsbakken