"Rethinking Nordic Colonialism" heter et interessant utstillingsprosjekt som tar for seg en glemt og mørk del av nordisk historie. For første gang blir den nordiske kolonialhistoria presentert i et globalt historisk og politisk perspektiv, skriver Dan Jönsson som skildrer sine første inntrykk etter at prosjektet startet i Reykjavik i mars:

Hur hänger Grönlands framtid ihop med situationen för tredje världens arbetarkvinnor och med kriget mot terrorismen? Hur påverkar den nordiska kolonialhistorien vår syn på dagens invandring? Borde vi be om ursäkt?
(...)
Här ställs frågor om historisk skuld och kulturella rättigheter, om det kollektiva och det individuella minnet, om konstens politisering kontra politikens estetisering, om historieskrivningen som marknadsföring & Vilket är viktigast? Var ska man börja?

>> les hele saken i Dagens Nyheter

I pressemeldingen (pdf) leser vi:

Selv om de nordiske koloniene er avviklet (nesten da), er ikke koloniseringen et overstått kapittel. Regionen kan i dag sies å befinne seg i en postkolonial tilstand med tydelige spor fra koloniseringen. I de tidligere koloniene vil man f.eks. kunne støte på frustrasjon over ikke å bli hørt,forstått og respektert, samtidig som man har splittede følelser i forhold til fortidens kolonisatorer.
(...)
Det Nordiske Institutt for Samtidskunst, NIFCA, står bak det visjonære prosjektet som kombinerer utstillinger med workshops, konferanser, høringer og happenings på Island, Grønland, Færøyene og det samiske området i Finland. 56 anerkjente kunstnere, teoretikere, politikere og
grasrotaktivister fra hele verden deltar i prosjektet som varer fra 24. mars til 25. november 2006.

>> prosjektets hjemmeside

Litt mer info om bakgrunnen gir teksten Exhibition Proposal. Vi finner et utdrag fra “What Is Danish Racism? av idehistorikern Kim Su Rasmussen som skriver:

"Another aspect, which is important in order to understand the complexity of the current racism in Denmark, concerns a pervasive historical repression of Denmark’s colonial history. In my opinion, there exists amongst the ordinary Dane a pervasive denial of the history of Danish slave trade and the Danish slave colonies in the West Indies."

Teksten fortsetter slik:

According to Su Rasmussen, this denial is not accidental. Denmark’s imperial history (...) paints a picture of the Danes, which is in direct conflict, if not incompatible, with Danish self-perception today as a liberal, tolerant, progressive people.
(...)
It could be argued that this historical repression is characteristic of the other Scandinavian countries also. Sweden’s past colonial activities in the Baltic, the Caribbean, and the Cape Coast, and Norway’s present-day claim to possessions in the Arctic and Antarctica are toned down. The devastating effect that Swedish, Norwegian, and Finnish colonization has had, and continues to have, on the indigenous Sámi people living within their respective realms is also played down in favor of a massive exploitation of Sámi identity by the tourist industries of these countries.

>> les hele Exhibition Proposal (pdf)

SE OGSÅ:

Wikipedia om Danmarks kolonitid

Nett-Utstilling om slavehandelen (Liverpool Maritime Museum skriver bl.a. "The main European nations involved in slaving were Portugal, Spain, Britain, France, the Netherlands, Denmark and Sweden")

Ny bok: "Kolonialismens svarta bok"

Menneskeutstillinger og myten om hvit overlegenhet

Lena Thomsson i Gefle Dagblad er begeistret over boka På Barheidas tid - Familjekrönika från Savannen av antropologene Stig Holmqvist og Aud Talle. Den handler om nomader i Tanzania. Antropologene møtte nomadene allerede i 1971. Ifjor har de vært der for tredje gang:

Holmqvist och Talle har bott hos Barabaig, fotograferat och dokumenterat livet i byn, intervjuat medlemmarna av Barheidas familj och and­ra, böckerna blir fina som dyrbara smycken av elfenben. "På Barheidas tid" är mer av rapportbok än antropologi. Här finns inte det vetenskapliga och förklarande som så lätt blir nedlåtande. Författarna har få åsikter. Perspektivet är ofrånkomligt utifrån men det känns inte som en avigsida.

Anmelderen mener boka er så viktig fordi den viser oss at det fins andre måter å leve på og fordi den utfordrer mange gjengse forestillinger:

Den här boken är viktig att läsa för alla som vill veta hur det också går att organisera samhällen, att vårt sätt med representation och de valda så långt bort att de lika gärna kunde vara verksamma på månen, inte är enda sättet. Barabaigs rättssystem är direkt och handgripligt och demokratiskt.Polygamin är en försörjningsstruktur och inte en manlig sexuell utlevelse. Just detta gör böcker som "På Barheidas" tid oundgängliga. Vi får lära oss nya synsätt, alternativ till vårt sätt att leva, filosofera, att resonera existentiellt.

>> les hele anmeldelsen i Gefle Dagblad

Det er en kjent sak at flere og flere antropologer jobber innen markedsføring og reklame. Dette medfører etiske dilemmaer. I Berlingske Tidende leser vi at danske reklamebyråer og leketøysfabrikanter bruker psykologer og antropologer for å markedsføre varer og kommunisere med barn og og unge. Barnepsykiater Gideon Zlotnik kritiserer antropologenes og psykologenes virke.

- Det er dypt uetisk å manipulere barn til å kjøpe noe de ikke har bruk for, mener han. Barn og unge bør beskyttes mot reklamepresset. Han viser til at barn innenfor visse varegrupper er den raskest voksende forbrukergruppe.

>> les hele saken i Berlingske Tidende.

Kritikken er ikke ny. Se også New book critizises ethnographic methods in market research on children

Norsk samepolitikk 1945–1990. Målsetting, virkemidler og resultater heter en ny bok av Bjørn Aarseth som har jobbet med samiske spørsmål i flere tiår. I dagens Klassekampen kan vi lese anmeldelsen av Svein Lund som skriver euforisk:

For den som vil vite kva som har skjedd i norsk samepolitikk, når det skjedde og kven som meinte kva, er denne boka vanskelig å komme utanom. (...) Om ho kanskje ikkje blir folkelesing i alle heimar, bør ho i alle fall finnast i alle bibliotek og skolar, og studerast av alle som deltar i offentlig debatt om samiske spørsmål.

>> les anmeldelsen på Svein Lunds hjemmeside (tidligere publisert i Finnmark Dagblad)

I den nyeste utgaven av Norsk antropologisk tidsskrift (NAT) har redaksjonen kåret den beste artikkelen i Betwixt & Between 2004 (sosialantropologi-studentenes årbok). Prisvinneren er Kjersti Lillebø. Artikkelen "Home is any given day". Karrikalkun, Reggae Thanksgiving og forhandlinger om kulturelt rom i USA ble nå (re-)publisert i NAT.

Lillebø bruker tykk etnografisk beskrivelse av karibiske innvandrere i to storbyer i USA og deres feiring av Thanksgiving Day. Med disse feiringene som utgangspunkt gir hun inn i en bredere diskusjon av identitet, tilhørighet og konstruksjonen av 'hjem' - i forhold til både nytt og gammelt 'hjemsted'. Hun presenterer et forbilledlig komplekst bilde av migrantenes virkelighet og situasjonsforståelse, uten å falle for fristelsen til å presentere selve Historien. I den teoretiske diskusionen trekker hun opp et bredt register av perspektiver på hjemfølelse, ambivalens i kulturell identitet i diaspora og urbanitet.

Artikkelen er god lesning, med både spennende empiri og god og koherent anvendelse innenfor de antropologiske diskusioner som artikkelen bidrar til.

Komiteen håper at samarbeidet med årboka vil stimulere høyeregradsstudenter til å skrive i årboka og også til å tenke på NAT som et aktuelt tidsskrift for norskspråklig antropologi.

SE OGSÅ:

Sosialantropologistudentenes årbok 2004: Stort mangfold, uklar profil

Antropolog Jan-Kåre Breivik er aktuell med en ny bok: I "Deaf Identities In The Making: Local Lives, Transnational Connections" gir han innblikk i en verden som er ukjent for mange (hørende). Ikke minst utfordrer ha gjengse forestillinger om hva som regnes som normalt. Til tross for en trendy akademisk tittel, så er boka lettlest og også relevant for folk utenfor akademia. Jeg har skrevet en anmeldelse om boka for avisa Utrop. Den begynner slik:

Er ikke døve funksjonshemmede? Folk som mangler en sentral evne til å klare seg i verden? Folk som derfor trenger medisinsk hjelp? Nei da, tvert imot. Flere selvbiografier og ny antropologisk forskning utfordrer gjengse oppfatninger. Mange døve er stolte av å være døv. De har et eget språk - tegnspråk - som flere og flere lingvister har begynt å studere. Kanskje får tegnspråk snart status som tredje offisielt språk i Norge? Mange døve framhever om at det eksisterer en egen døvekultur som er like mye verdt som andre kulturer.

(...)

Kampen som døvene fører minner om andre minoriteters kamp om anerkjennelse. Døve lider av samme type diskriminering som somaliere, homofile og samer i gamle dager. De fikk vite at de var dumme og underlegen. Mange døve led av et dårlig selvbilde på grunn av fordommene de møtte. Spesielt ille går det med døve barn med hørende foreldre.

>> les hele saken på utrop.no

New Ethnography: The Deaf People - A Forgotten Cultural Minority (med utdrag fra boka)

SE OGSÅ:

Kva vil det seie å vere funksjonshemma?

Døv identitet over alle grenser

- Snakk om normalitetssentrisme! Ikke bare folk fra andre land, men også døve, blinde og folk i rullestol kan ha alternative forestillinger om det gode liv.

Som nevnt tidligere, har Sverige utnevnt 2006 til et "Mångkulturår". Morgenbladet oppsummerer debattene i Sverige. Formålet med året er å øke innvandreres muligheter til å delta i kulturlivet. Offentlig finansierte kulturvirksomhetene skal speile det etniske og kulturelle mangfoldet i dagens Sverige. Dette skal gjelde både produksjoner, ansettelser og publikumssammensetning.

Men som så ofte, så hjelper det lite at tanken bak er god, når begrepene en opererer med er upresisise. For: Hva er mångkultur?

Sosialantropolog ved Malmö Högskola Aje Carlbom sier til Morgenbladet:

– Hvem representerer hvem? Skal tre nordmenn som er innvandrere representere afrikanere? Svenske myndigheter verner om det gammeldagse synet på kultur hvor man forsterker det som er annerledes hos minoritetene, samtidig som man ser dem som en homogen gruppe.

Anne-Britt Gran, kulturforsker ved BI i Oslo sier:

– Man har en tendens til å antropologisere innvandrerkunstnere og i verste fall betrakte dem som amatører. Kunstlivet er kanskje det aller siste stedet hvor minoriteter vil bli integrert, fordi man tviholder på en vestlige kanon og vestlige kvalitetskriterier.

Likevel mener hun at Sverige er på rett vei:

– På tross av kritikken forsøker de å gjøre noe. Jeg vil oppfordre Trond Giske til å sette i gang liknende tiltak.

>> les hele saken i Morgenbladet

>> Så det finns en sorts svensk kultur och så mångkultur? Debatter om "Mångkulturåret"

En av tre somaliere i Danmark opplever, at saksbehandlerne i kommunene tar motet fra dem, når det gjelder jobbsøk. Det gjelder spesielt kvinner med hijab. Dette fant antropolog Christina Jagd ut som holder på med en doktorgrad om somaliere i Danmark:

- Rigtig mange kvinder har fået den besked af deres sagsbehandler, at tørklædet er en barriere for, at de kan komme i arbejde. Så mange opgiver troen på, at det kan lykkes for dem. De opgiver, selv om de virkelig gerne vil i arbejde og faktisk også er motiveret for typisk at tage en mellemlang uddannelse.

Christina Jagd mener saksbehandlerne må bli flinkere til å motivere kvinnene. Det har nemlig skjedd mye positivt i det siste:

- I mange år har tonen i indvandrer-debatten problematiseret det at gå med tørklæde, men det positive er, at arbejdsmarkedet faktisk er ved at åbne sig for kvinder, der er anderledes i deres påklædning. Så det er vigtigt, at sagsbehandlerne understøtter den positive proces, der er i gang.

Saksbehandlerne må dessuten bli klar over at de faktisk fremstår som en autoritet for de somaliske kvinnene og at de derfor bli tatt på ordet.

>> les hele saken på arbejdsmarked.dk

SE OGSÅ:

Danmarks første tørklædeklædte tv-vært skaber debat

Et barneperspektiv på hijab

Utvandring: Somaliere vender ryggen til racisme og ledighed og får job i England

Somaliske kvinder finder regerin­gens nye kampagne nedværdigende

Somaliske mænd bliver overflødige

Pasientene forandrer ikke nødvendigvis vanene sine, selv om de er blitt informert om fordelene ved å endre kost-, røyke- og mosjonsvaner. Hvis veiledning skal virke, må sykepleieren vite mer om pasientens hverdag, skriver Jyllandsposten.

Avisa oppsummerer en artikkel i fagbladet Sygeplejersken og henter inn en kommentar fra antropologen Mette Nordahl Svendsen fra Institut for Folkesundhedsvidenskab, Københavns Universitet. Hun er enig:

"Det er et historisk kendt fænomen, at patienter ikke handler i overensstemmelse med, hvad sygeplejersken mener er til patientens eget bedste. (...) Sygeplejerskerne skal ikke bare gengive generelle råd om kost og motion, men prøve at tænke rådene ind i patientens konkrete situation. F.eks. ved at spørge ham: Hvad gør du, når du kommer hjem fra arbejde, hvad gør du, når du skal til fødselsdag på søndag?" På den måde kan de sammen finde frem til løsninger, der er rodfæstet i de situationer, patienter reelt kommer ud for, frem for løsninger rodfæstet i sygeplejerskens informationsmateriale."

>> les hele saken i Jyllands-Posten

>> les teksten i Sygeplejersken: Signe Belling: Når vejledningen preller af.

SE OGSÅ:

medisinsk antropologi nyheter (nordisk)

medisinsk antropologi nyheter på engelsk

De slipper alt, slenger seg i bilen og kjører over hele landet for å se en sjelden fugl. Per Samuelson (Lunds Universitet) har skrevet en magisteroppgave i sosialantropologi om ekstreme fugletittere i Club 3000, skriver Norrbottens Kuriren.

Mange av de 2.500 medlemmerne i Club 300 har gjort fugletitting til en sport og livsstil:

Artjakten kräver en personsökare och piper den om en udda fågel, då ger man sig i väg på ett ”drag”. Omgående.

(...)

- De är schyssta, normala killar, hävdar Per Samuelson.
Men de drivs av en passion.
– De är väldigt passionerade, och vissa av dem är mer passionerade än andra. Det tar sig en del extrema uttryck, som att springa ifrån 50-årsfesten eller jobbet. Jag känner till skådare i Skåne som flugit upp till norra delen av Tornedalen för att eventuellt se blåstjärtar, säger Per Samuelson.

(...)

Passionen kan bli tärande.
– Tävlingsinslaget gör att de måste åka på varje drag, de måste se varje ny fågel – annars halkar de efter. Det kan uppfattas som en mörk del.

Fugletittingen er også noe sosialt. Per Samuelsson har oppdaget endringer når det gjelder kjønn:

– Det kan vara en manlig fristad. Men på senare år har det kommit in allt fler tjejer i verksamheten och jag tror att det stereotypt manliga så småningom kommer att mattas av.

>> les hele saken i Norrbotten-Kuriren

>> last ned hele oppgaven (pdf)