04.08.05: Nyhetsklippet har flyttet til www.antropologi.info/blog/nyheter/.
Her er de nyeste sakene fra den nye siden:
Thursday, August 04, 2005, 08:00
Nyhetsklippet flytter: Oppdater bokmerkene!
Fra nå av vil du finne nyhetsklippet her: http://www.antropologi.info/blog/nyheter/ Grunnen er at jeg hat tatt i bruk et nytt publiseringssystem med mange nye og praktiske funksjoner >> les mer
Wednesday, July 06, 2005, 13:09
Sommerpause og endringer
Det vil bli færre oppdateringer i juli måned. Til høsten skal det bli lettere å finne relevante nyheter: Nyhetene vil være ordnet i kategorier. Jeg skal ta i bruk et mer avansert publiseringssystem: Enten b2evolution eller wordpress.
![[image]](images/image3.jpg)
GOD SOMMER!
Monday, July 04, 2005, 16:04
Tag de unge alvorligt
Sosialantropolog Firouz Gaini, Fyens Stiftstidende
Dagens unge er ikke egoister uden seriøse fremtids- visioner, som de ellers ofte fremstilles i medierne. De har visioner om en bedre verden, men tænker mere praktisk end ideologisk. Mange af de udskældte unge individualister er aktive i internationale sociale bevægelser, for eksempel i kampen imod globaliseringen (i dens nuværende neoliberale form), og ser større og vigtigere opgaver at løse på dette område end i de formelle nationale politiske partiers programmer. >> les mer (Link oppdatert med kopi 6.7.05)
SE OGSÅ:
To grasp the childrens' point of view - Første notater om Childhoods-konferansen
Monday, July 04, 2005, 11:15
Vestens idrett som eksportvare
Sosialantropolog Anne Birgitte Leseth i Aftenposten
Idrett og fysisk aktivitet er i dag en viktig del av flere nasjonale og internasjonale utviklingstiltak. Kulturutveksling er et sentralt mål med idrettssamarbeidet som drives fra Norge i dag. Det ligger sterke politiske interesser i å definere hvilke verdier, ferdigheter og forestillinger som skal utveksles. Likestilles for eksempel rytmikk og sakte bevegelser med symmetri, tempo, takt og punktlighet? Vurderes forestillinger om afrikansk kvinnelighet som likeverdig med norske ideer om kjønnsnøytralitet? Og er hverdagsklær likestilt med tights (trikot) og shorts som treningsantrekk?
Norsk idrett som en arena for "fargerike fellesskap" styrkes gjennom prosjekter som spesielt involverer ikke-vestlige innvandrere. Det er imidlertid sjelden at innvandreres bevegelseskompetanse etterspørres i utarbeidelser av retningslinjer for fysisk aktivitet og idrett. I den norske grunnskolen er ikke fagplanene i kroppsøving endret nevneverdig de siste tyve årene. I den grad for eksempel "afrikansk kultur" integreres i aktivitetstilbud i Norge, er det gjerne som et "eksotisk" motstykke til "det normale".
I evalueringer av idrettslige utviklingsprosjekter brukes ofte ordet "kultur" som forklaring på problemer med å integrere kvinner i idrett. Bak en slik forklaring ligger en antagelse om at norsk idrett er et slags kulturnøytralt felt, og at "de" i mye større grad enn "oss" er formet av sin kultur. Et slikt utgangspunkt umuliggjør kulturutveksling i idrettsfeltet. >> les mer
Friday, July 01, 2005, 17:05
(tekst i arbeid)
- Hvis du vil forstå etnisitet, må du forstå barna. Det sa antropolog og sosiolog Richard Jenkins under konferansen Childhoods 2005 i Oslo som samler mer enn 1000 forskere fra hele verden. Konferansen begynte på onsdag 29.juni og avsluttes på søndag 3.juli.
Ikke bare i antropologien, men også i andre fag er forskere ute etter "to grasp the childrenes point of view". En har valgt bort det evolusjonistiske perspektivet og ser barn ikke lenger som ufullstendige voksne, ser det ut til.
Richard Jenkins mente at vi ikke skal behandle studier på barn som et særskilt studiefelt. Ved f.eks. å studere hvordan barn "lærer etnisitet" under oppveksten, vil en få viktige innsikter i hvordan etnisitet konstrueres.
Flere innlegg handlet om hvordan barn kan involveres i forskningsprosessen. En metode som flere brukte er digital fotografi. Margaret Kernan lot fire- og femåringer ta bilder av favorittplassene deres. Bildene dannet grunnlaget for intervjuer med barna. Haiyu Yang brukte barn som forskere som intervjuet jevnaldrende (13 og 18 år gamle). Antropolog Nicola Critchlow fortalte om gjensidigheten som kan oppstå når en involverer barn aktivt (de spurte henne også om hvordan det er å være voksen). Et stort problem for henne var foreldrene som ofte "overstyrte" barnas ønske om å delta i forskningsprosjektet.
Forskere, formidling og journalistene
Til tross for det store antallet på forskere og agurktida, har ikke journalistene vist noe særlig interesse for konferansen. Hittil har kun Aftenposten har skrevet en forhåndsomtale av konferansen.
Men uansett - langt fra alle forskere er flinke til å formidle stoffet sitt til uinnvidde. De fleste bruker unødvendig lang tid på innledningen, går seg bort i detaljer og klarer dermed ikke å få fram det vesentlige. Det er like mye et problem for tilhørere uten og med doktorgrad. Flere jeg snakket med ønsket seg litt mindre formelle måter å presentere artikler og papers på. Jeg savnet også en litt større kontekstualisering, en forklaring på hvorfor jeg burde være interessert i innlegget.
Forskerne på Childhoods-konferansen har mye spennende og viktig å si. Derfor må det legges til rette for at denne kunnskapen når ut.
En kunne også gjøre mer stoff tilgjengelig på internett. Det er mange abstracts å lese på konferansens hjemmeside. Men hvorfor er det eneste innlegget som ble lagt ut i fulltekst Kjell Magne Bondeviks åpningstale?
SE OGSÅ:
Fredsbygging – de unges utfordring (Redd Barna om konferansen)
Friday, July 01, 2005, 16:01
FORUT
Hovedproblemstillingen i Irene Prestøy Lies sosiologioppgave er hvilken mening alkoholen har i livene til den urbane eliten i Sri Lanka.
I antropologioppgaven ”Passe skikkelig, passe moderne, passe villig – om unge kvinners alkoholbruk i Kathmandu, Nepal” gir Solveig Holmedal Ottesen en forståelse av hva alkohol betyr og symboliserer for de ulike kvinnene og hvordan alkohol er eller ikke er en del av deres identitetsutforming. Hun ser også på det nepalske samfunnets holdninger til kvinner som befinner seg på slike arenaer, og hvordan dette påvirker kvinnenes syn på egen identitet og på alkoholdrikking. Alkohol for unge kvinnelige studenter er et symbol på det vestlige og moderne, og en del av et større moderne hele. Studien er basert på et feltopphold i Kathmandu. >> les mer
>> last ned hele sosiologioppgaven om alkohol i Sri Lanka (antropologen har ikke lagt oppgaven ut på nettet)
SE OGSÅ:
Hvorfor jenter i Dakar ikke drikker - om antropolog Ingrid Smette sin forskning (forut.no)
Antropolog disputerer med «Alkoholkulturer i norsk arbeidsliv»
Friday, July 01, 2005, 08:05
Grisi siknis blant miskitoindianerne, hekseri og autonomi
Tidsskrift for den norske lægeforening
Helseministeriet i hovedstaden har sendt prester, leger, psykologer, psykiatere og antropologer til Rio Coco i Nicaragua for å få bukt med epidemien grisi siknis, som hvert år forårsaker dyp fortvilelse og krise blant miskitoindianerne. Men uten hell. De eneste som ser ut til å klare å få bukt med fenomenet er tradisjonelle «hekser», «sukias» og «curanderos». >> les mer
Friday, July 01, 2005, 08:02
Aftenposten
Byens parker er blitt vår nye storstue. Inspirert av innvandrerne legger vi vennetreff, trening og middager til fellesområdene utendørs. - Måten innvandrerne tok i bruk parkene på, kan ha hatt en smitteeffekt. Men den store endringen i parkbruken kom da de unge inntok de gamle arbeiderklassestrøkene i Oslo for rundt ti år siden, mener Gunn-Helen Øye. Sosialantropologen beskriver dagens parker som brukssteder istedenfor prydsteder. >> les mer
(Kommentar: Nå har vi også en agurknyhet på denne sida...)
Kan legge til at Byfolk dropper pølsemat til fordel for "etnisk" mat (Aftenposten)
Friday, July 01, 2005, 08:00
- Det norske samfunnet er ekskluderende
Kilden, Forskningsrådet
Kulturviteren Line Alice Ytrehus oppsøkte intellektuelle flyktninger i Norge og ba dem fortelle hvordan de opplever sin situasjon. - I det norske samfunnet er prosessene som skaper eksklusjon sterkere enn prosessene som skaper integrasjon, fastslår hun. Sju av de åtte som forteller sine livshistorier til Ytrehus er integrerte målt etter statistiske kriterier. Likevel oppfatter flere av dem seg som annenrangs borgere.
– Etter å ha vært mer enn ti år i Norge, har ingen av dem annet enn midlertidige arbeidskontrakter. De har heller ikke arbeid som svarer til deres kvalifikasjoner. Flyktningene opplever stadig dører som stenges for dem, , forteller Ytrehus. Line Alice Ytrehus mener degraderingen oppleves særlig vanskelig for mennene. >> les mer
Thursday, June 30, 2005, 08:00
forskning.no
Tradisjonelt blir ny forskning offentliggjort i spesialiserte tidsskrifter som finansieres igjennom mer eller mindre steindyre abonnementer. Mange mener imidlertid dette er en praksis som verken er rettferdig eller bra for forskningen. Universiteter og biblioteker med dårlig råd vil rett og slett ikke kunne holde så mange av dem.
Skal studenter og forskere prestere, er de avhengig av tilgang til de nyeste resultatene innen sitt eget fagfelt. Universiteter i u-land, eller fattige institusjoner i vesten, kan risikere å bli hengende etter. - Jeg vet at det sitter folk der ute som ikke får se sine egne artikler på trykk, fordi biblioteket deres ikke har råd til abonnementene, sier AD/HD-forskeren Terje Sagvolden fra Universitetet i Oslo. Han mener flere resultater burde være fritt tilgjengelige. >> les mer
SE OGSÅ:
Open Source Anthropology : Are anthropologists serious about sharing knowledge?
Open Access Anthropology: artikkelsamling om antropologisk kunnskapsdeling på internett
Wednesday, June 29, 2005, 16:17
Ungdom skyr lokalpolitikken
Aftenposten
Mens rundt 20 prosent av de som bor i Norge er mellom 18 og 30 år, er bare åtte prosent av disse representert blant lokale folkevalgte. En av fem kommunestyrer har ingen representanter under 30 år, viser en rapport fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).
- Det er åpenbart et problem for lokaldemokratiet at så få unge deltar. Men den lokalpolitiske kultur henvender seg lite til det ungdom er opptatt av, sier sosialantropolog og kommuneforsker Halvard Vike. Han mener dagens lokalpolitikk passer best for revisorer, økonomer og omorganiseringskonsulenter.
- Ungdom er opptatt av miljø eller ting som vekker et saksengasjement. Slike store spørsmål er i liten grad til stede i lokalpolitikken, sier Vike. >> les mer
Tuesday, June 28, 2005, 16:24
Uniforum, UiO
1100 barne- og ungdomsforskere fra 95 land vil delta på konferansen Childhoods. Tema for konferansen er barndom og ungdomstid i en verden der nye nasjoner og samfunn vokser fram og dannes, og hvor nye etniske møter, sosiale forandringer og globalisering skaper nye barndommer og nye ungdomsliv, skriver UiO i en pressemelding. >> les mer
PS: Til tross for det store oppmøtet av forskere og rundt 2000 påmeldte deltakere har det ikke vært noe forhåndsomtale i media.
SE OGSÅ:
Stor, internasjonal konferanse om barns rettigheter: Barn og unges stemme skal bli hørt (Forskningsrådet)
OPPDATERING: Aftenposten skriver om konferansen: "De virkelige ekspertene er Thomas og 15 andre ungdommer som er invitert og som med sine egne erfaringer skal fortelle hvordan det er å være ung i verden i dag. Og ikke minst skal de usensurert fortelle hva forskerne bør bruke tiden sin på de neste ti årene." >> les mer
Tuesday, June 28, 2005, 12:41
Svenska Dagbladet
Folkmord eller etnisk rensning? Under andra världskriget deporterades nära 200 000 tatarer från Krim, efter att ha anklagats för samröre med nazisterna. Deras språk och böcker förbjöds. Men genom muntliga tradition har tatarerna bevarat sin historia. I boken Beyond Memory: The Crimean Tatars" Deportation and Return (Palgrave Macmillan, 320 s) analyserar Greta Lynn Uehling Krimtatarernas syn på sin historia och deras berättelser om sitt lidande. Uehling är antropolog vid University of Pennsylvania i USA, och har levt bland tatarerna på Krim i flera år. >> les mer
SE OGSÅ:
The Crimean Tatars - Essay by Greta Lynn Uehling
Monday, June 27, 2005, 14:25
"Aarhus Universitet bliver først til at udklække en ny type mastere, master i sundhedsantropologi. Første hold bliver færdigt i denne uge", skriver Århus Stiftstidende. "Uddannelsens antropologiske tilgang til sundhedsområdet giver en ny og efterspurgt viden, der ventes at kunne være med til at hæve kvaliteten på sundhedsområdet" >> les mer
På instituttets hjemmeside er det flere intervjuer omkring studiet i sundhetsantropologi ("medisinsk antropologi") >> les intervjuene
Monday, June 27, 2005, 13:41
"De vestlige landene involvert i fredsprosessen, deriblant Norge, har hatt en tendens til å la seg forføre av Garangs polerte multikulturelle argumentasjon, som fremmer en fremtidig egalitær og pluralistisk nasjon. Det store spørsmålet er imidlertid hvordan dette skal oppnås i et Sør-Sudan hvor identitet er sterkt knyttet til familien, klanen, og den etniske gruppens ritualer og symboler", skriver forsker Thomas Sletten Eri i Dagbladet.
Thomas Sletten Eri har skrevet hovedoppgaven "Sør-sudanske læreres erfaringer fra Khartoum" og har bak seg et studium i flerkulturell og internasjonal utdanning ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Oslo.
"Egne erfaringer fra feltforskning i Sør-Sudan tilsier at tradisjonelle praksiser som medgift, polygami, overtro, patriarkalsk hierarki, stammemotsetninger og nepotisme, bør problematiseres i forhold til målsettinger om fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling", mener han >> les mer
SE OGSÅ:
Wikipedia: Southern Sudan
Sudan-nyheter på afrika.no
Challenges of Providing Anthropological Expertise: On the conflict in Sudan
Displacement, Aid and the Predicament of the Anthropologist: some remarks from Sudan. By Munzoul Abdalla M. Assal. Dept. of Social Anthropology University of Bergen.
Monday, June 27, 2005, 08:00
forskning.no
Sammenligning av julefeiring i Norge og Italia. Ekteskap mellom svarte og hvite. Identitetsskaping på Internett. Aktører i dagens bunadsbevegelse. Fantasirollespill. Folkloristikk er faget som ser virkeligheten som et produkt av fortellinger. For en folklorist eksisterer virkeligheten i den grad den fortelles. Navnet folkeminnevitenskap ble for femten år siden endret til folkloristikk. Nå i enda nyere tid har kvalitetsreformen slått faget sammen med søsterdisiplinen etnologi, under navnet kulturhistorie.
I motsetning til folkloristikk går sosialantropologi inn for å sammenligne kultur og samfunn. I senere år har forskere også tatt for seg vestlige forhold, og mindre enheter som bedrifter og institusjoner der. I tillegg kommer lokalsamfunn og spesielle sosiale miljøer. Faget begynner følgelig å likne mer på folkloristikken. >> les mer
PS: I artikkelen er det ført opp en del linker om folkloristikk og etnologi. Siden de ikke er klikkbare på forskning.no, lister jeg dem opp her:
http://www.uio.no/studier/program/kulturide/presentasjon/
http://www.hf.uio.no/ikos
http://www.kulturvern.no/NorskFolkeminnelag.html
http://studere.uib.no/?mode=show_page&link_id=405&toplink_id=284
http://www.hum.ku.dk/iae/etnologi/
http://www.antro.uu.se/
http://www.etnologi.su.se/
http://www.etn.lu.se/ETNHEM.HTM
http://www.novus.no
Tidsskrift for kulturforskning http://www.nordnytt.dk
Friday, June 24, 2005, 10:57
Nettutstilling: Fotografiet i vitenskapens tjeneste
Teknisk Ukeblad skriver om en ny nettutstilling av Norsk Teknisk Museum. Den tar for seg en historisk gjennomgang av temaet "Fotografiet i vitenskapens tjeneste". Spesielt interessant for oss er delen om fysisk antropologi i Norge - en mørk del av faghistorien vår. Fysisk antropologi er pseudovitenskaplig rasisme.
Museet portretterer Carl Arbo, som var ifølge utstilingsteksten "den fremste fysiske antropologen i Norge på slutten av 1800-tallet". I 1884 publiserte han avhandlingen ”Nogle Bidrag til Nordmændenes fysiske Anthropologi”. På grunnlag av målinger av hodeformen hos over 20 000 individer hevdet han at det i Norge eksisterte to rasetyper: En type med korte hodeskaller langs kysten og en type med lange skaller i innlandet. >> les mer i nettutstillingen
Del av utstillingen er et >> lysbildeforedrag ”Norske befolkningstyper” i Kristiania Arbeiderakademi, 1890-1906
SE OGSÅ:
S. Rahima Parvin: Fysisk antropologi - en del av vår arv (Antropress, UiO, 4.3.05)
Thursday, June 23, 2005, 08:00
Kilden, Forskningsrådet
– Homofobi er ikke en lidelse eller en sykdom, det springer ut av politiske, historiske, kulturelle og ideologiske strukturer. Hat og vold som rettes mot personer med homoseksuell orientering, er prosesser som kan undersøkes empirisk, sier Don Kulick, professor ved New York University. Han mener det er viktig at sosialantropologi befatter seg med homofobi. At man søker å forstå hvordan forakt, hat og vold tar form lokalt.
Så hvorfor eksisterer det så lite antropologisk forskning om homofobi, og om fenomener som framveksten av en ny høyreside og fundamentalistiske bevegelser? – Fordi vi som antropologer generelt utdannes til og forventes å like menneskene vi arbeider med, fastslo han. – Men vi behøver en antropologi om hat. Det vil være smertefullt å gjennomføre slik forskning, men om faget overhode skal ha relevans i en verden som i stadig større grad struktureres av hat, må vi likevel gjøre dette Vi behøver en antropologi om homofobi, slo Don Kulick fast. >> les mer
Wednesday, June 22, 2005, 23:01
Mangler innsikt i nettkulturen:Linker til nettstedet Kilden fungerer ikke lenger
Linkene til nettstedet Kilden, et av de beste nettstedene innenfor samfunnsvitenskapen, fungerer ikke lenger! Grunnen er at Kilden har fått nye nettsider. De ansvarlige som jobbet med siden ser ikke ut til å ha hatt særlig kunnskap om internettkulturen. Ellers hadde de sørget for at (1) linkene ville få de samme adressene som før eller (2) en videresendingsfunksjon hadde blitt installert slik Aftenposten har gjort. Hvert nettsted er del av et nettverk av nettsteder som kommuniserer med hverandre. Det er en grunnleggende del av nettkulturen som dessverre mange webdesignere ikke tar hensyn til.
Som The Guardian's nettansvarlig Simon Waldman skriver: "Without permanence you slip off the search engines. Without permanence, bold ideas like 'news as conversation' fall away, because you're shutting down the conversation before it has barely started. Without permanence, you might be on the web, but you're certainly not part of it." >> les mer
PS: Ikke engang Kildens søkefunksjon virker. Den eneste måten å finne igjen eldre saker på er å gå gjennom nyhetsarkivet manuelt.
Tuesday, June 21, 2005, 10:07
NRK P1
Professor Thomas Hylland Eriksen tror retten til å være moralsk ukorrekt blir en politisk kampsak. Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi, er kjent for å snakke svært fort, og svært mye, noe han også rakk å gjøre innenfor tiden han hadde til å inspirere P1-regjeringen i sitt arbeidet med manifestet om Norge i de neste 100 årene. >> les mer
SE OGSÅ:
Hvordan blir Norge i 2105? (Kulturell kompleksitet i det nye Norge, UiO)
1 2 3 4 » XML
Admin login | Script by Alex
Nordisk nyhetsklipp
Ethnologie in den Nachrichten
Social & Cultural Anthropology in the News