:: antropologi.info ::

antropologi.info, 3.9.04

Forskningsprogram med nye perspektiver på Norges kulturelle mangfold

Musikk- og religionsvitere, historikere, filosofer, lingvister og sosialantropologer jobber fra ihøst sammen i en av Universitetet i Oslos største satsninger innen forskning om kulturelt mangfold i Norge. - Men vi skal ikke drive innvandringsforskning, framhever prosjektleder Thomas Hylland Eriksen under prosjektets første mandagsseminar.


CULCOM - Kulturell komplektitet i det nye Norge (opprinnelig: HUMSAM), som det nye forskningsprogrammet heter, skal by på helt nye perspektiver. Noe av det viktigste er å åpne øynene for andre identiteter enn etniske.

Eriksen er kritisk mot en del av forskningen om det flerkulturelle.

- Mye av innvandrerforskningen har bidratt til å opprettholde og til å forsterke oppfatningen om at det fins to typer mennesker: nordmenn og innvandrere. En har studert hver befolkningsgruppe hver for seg og gått ut ifra at kultur er det samme som identitet, sier han.

- En ser alltid det en ser etter. Mens jeg studerte på 80-tallet, var det snakk om at det bare fantes to typer av mennesker: menn og kvinner.

Når en snakker om kulturelt mangfold, må en også se mangfoldet innenfor det norske samfunn. For eksempel bidrar pinsevennene like mye til det religøse mangfoldet som thaibuddhistene.



Tverrfaglig tilnærming

For å få flest mulig innfallsvinkler på kulturelt mangfold, er det viktig med mangfold blant forskere. At også innvandrere må være representert blant forskerne, er selvsagt. Viktigere er det at forskere med ulik fagbakgrunn samarbeider. Hittil har forskere fra hvert fag jobbet i hvert sitt lille univers. Som sosialantropolog hadde en ikke peiling på hva musikk- og språkvitere har holdt på med.

- Språkvitere har for eksempel forsket på minoritetsspråk og hvordan de påvirker det norske språk. Musikkvitere var mye borti hiphop og andre miljøer. Dette er internasjonale miljøer hvor identitet blir definert på en helt annen måte som vi er vant til.

- Forskningen har hittil vært ghettoisert. Det fins mye å lære når en kombinerer innsikter fra forskjelle fag. Hvorfor kan ikke sameforskningen bruke innsikter fra innvandrerforskningen eller fra forskningen om homofili?


Hvite flekker

Til tross for 1404 publikasjoner om innvandring alene ved Universitetet i Oslo er det altså mange hvite flekker som må kartlegges gjennom forskningsprogrammet.

En hvit flekk er den transnasjonale virkeligheten de fleste innvandrere (og nordmenn!) lever i. Mobil- og internett-teknologien muliggjør å holde kontakt med familie og venner uansett hvor en befinner seg. Store transnasjonale nettverk har dannet seg og blir holdt vedlike.

Et lite utforsket område er betydningen av de store pengesummene som migrantene overfører til hjemlandet. I følge tall fra Verdensbanken er innvandrernes pengeoverføringer to til tre ganger høyere enn hele verdens bistandsbudsjett. Som sosialantropolog Alessandro Monsutti (se artikkel om hans forskning), mener også Hylland Eriksen at migrasjon kan sees som mer effektiv enn bistand.

Nødvendig er flere historisk orienterte studier. Som Trebindsverket Norsk Innvandringshistorie har vist, har Norge vært et flerkulturelt samfunn i over tusen år. Hylland Eriksen ønsker dessuten studier som undersøker og "problematiserer norskheten", gjerne fra innvandrerperspektiv.

Forskningsprogrammet har nettopp blitt satt igang. Åpningskonferansen finner sted den 22. september 2004.


(Artikkelen er også blitt publisert i avisa Utrop, 10.9.04)



LES MER:

• Mastergradsstipendene er delt ut: Ti nye prosjekter fra åtte forskjellige fag (12.6.05)



• Kulturell kompleksitet i det nye Norge - Forskningsprogrammets hjemmeside / se også presentasjoner av forskerne: Fem intervjuer om kulturell kompleksitet



• La oss studere normaliteten - mandagsseminar med sosiolog og antropolog Diana Mulinari 3.5.05



• Derfor lykkes iranerne bedre i USA: Notater etter mandagsseminaret 18.4.05 med antropologen Halleh Ghorashi fra Vrije Universiteit Amsterdam



• Bort fra etnisitet som forklaringsmodell - referat fra åpningsseminaret (5.10.04)



• Etterlyser forskning om språkbruk blant flerspråklige barn - om mandagsseminaret 14.2.05 med Elizabeth Lanza fra Institutt for lingvistiske fag



• Notater etter mandagsseminaret 29.11. med historikeren Knut Kjeldstadli om livfortellinger og kulturell kompleksitet over tid



• Notater etter mandagsseminaret 8.11. med statsviteren Anne Julie Semb om samenes dobbelte politiske medlemskap



• Notater etter mandagsseminaret 25.10. med Anne Hellum fra Institutt for offentlig rett om særbehandling på grunn av religion eller etnisitet



• Notater etter mandagsseminaret 11.10. med Berit Thorbjørnsrud om ekteskap og religion



• Notater etter mandagsseminaret 20.9. med Oddbjørn Leirvik om interreligiøs dialog



• Thomas Hylland Eriksen ønsker millioninnvandring (kopi av artikkelen i Morgenbladet, 3.9., se også intervjuet og reaksjonene (kopi av artikkelen)



• Ujevn om transnasjonale liv i Norge (Bokanmeldelse, antropologi.info)



• Migrasjon er mer effektiv enn bistand (Om Alessandro Monsutti's forskning, egen tekst)



• Også nordmenn er flerkulturelle (egen tekst)