antropologi.info, 11.10.04


- Antropologi må være maktkritikk


Den maktkritiske tradisjonen innen norsk antropologi svinner hen. Problemet er den generelle hangen til å uttale seg på vegne av folket, skriver Iver B. Neumann i den nye utgaven av Norsk Antropologisk Tidsskrift (NAT).


Neumann er kjent som forsker i NUPI (Norsk Utenrikspolitisk Institutt) og har tatt hovedfag i antropologi på Universitetet i Oslo. Han var leder i den alternative maktutredningen.

Maktkritikk er for Neumann antropologiens “adelsmerke”. Antropologer studerer samfunnet nerdenfra via deltakende observasjon: “Vi har en faghistorie, en metode og en fortløpende teoridiskusjon som utgjør et eminent grunnlag for å levere nyskapende maktanalyser”, skriver han.

Antropologenes oppgave ville i så fall være å utfordre / supplere statsviternes og sosiologenes perspektiv på makt. Makt dreier seg ikke bare om materielle interesser. Neumann siterer antropologene Marcus and Fischer som skriver: "Because of the compelling hold on western thought of the importance of politics, econmics, and self-interest as the fundamental explanatory frames for what happens in social life, any effort to argue for the power of symbols is bound to be taken lightly if it does not seriously address or rephrase materialist explanations."


Kritikk som livsstil

Nødvendig er for Neumann et fokus på "hvordan makt konstituerer og opprettholder sosiale verdener", å studere former av dominans, strategi og regjering: "Dersom makt gjennomsyrer det sosiale, er det en nødvendig følge at studier av makt må være et sentralt trekk ved faget." Han siterer Durkheim som mener at enhver samfunnsvitenskap må være maktkritikk og utfordre gjengse oppfatninger. Foucault krever å vise "courage in the face of danger": Kritikk må til og med tenkes som livsstil.

Men denne maktkritiske retningen innenfor antropologien står ifølge Neumann svakt i Norge. "Det er typisk at en feirer motmakt og frigjøring, men det er få refleksjoner over maktbegrepet". Han nevner noen unntak som Harald Eidheim som med flere andre engasjerte seg for samenes rettigheter og Marianne Gullestads innspill i innvandringsdebatten der hun viste hvordan majoriteten overkjører minoriteten.

Men stort sett er det - mener han (jeg er ikke sikker på at alle ville være enige i ham) - at det sentrale er å være bekymret og snakke på vegne av folket: "Norsk antropologi mener seg demokratisk ved å tale på vegne av folket, effekten av dette er at norsk antropologi kan bli stående i direkte motsats til den lange vestlige kritiske tradisjonen, der samfunnsviteren ikke snakker på vegne av annet enn det hun til enhver tid ser som sannheten."

NATs nye redaktører - Knut Rio og Olaf H. Smedal fra Universitetet i Bergen, skriver innledningsvis at "det gleder oss å kunne presentere et nummer som virkelig viser det kritiske og radikale potensialet i det antropologiske prosjektet". Det er nok en smule overdrevet. De andre to artiklene viser - ikke mer eller mindre - hvordan antropologiske studier nyanserer oppfatningene våre. Er det radikalt?


Med tegnteori i fabrikken

Hanne Müller har gjort feltarbeid på fabrikker og verksteder og viser ved hjelp av semiotikk (tegnteopri) blant annet hvordan arbeidere etablerer seg som individ selv om omgivelsene (samlebånd etc) forventer noe annet. De fleste studier av arbeidslivet preges av et ytre blikk og låser mennesket fast til teknologien, de beveger seg ikke inn i maskinoperatørens erfaringer, kritiserer hun. Arbeiderne har ofte et personlig forhold til maskinene sine. Maskinene har individuelle riper og hakk - de er "meningsbærende tegn". Det gir seg bl.a. utslag i at ingen vil bytte maskin.


Fører kjærlighetsekteskap til mer likestilling i India?

Anne Waldrop undersøker kjærlighetsekteskaper i Nordindia. Flere og flere nordindiske middelklassefamilier aksepterer "love marriages". En kunne tolke dette som "vestliggjøring". Men Waldrop viser at det ikke dreier seg om en blåkopi av den "vestlige familiepakka". Det utformes heller en indisk, urban modernitet. Kjærlighetseksteskap i New Dehli, skriver hun, fører ikke nødvendigvis til mer likestilling mellom kjønnene. Foreldrene som aksepterer kjærlighetsekteskap, bygger fortsatt gjerne på husene sine for å gi plass til sønner, svigerdøtre og barnebarn og uttrykker et syn på familien som et patriarkalsk kollektiv.

NAT byr dessuten på en engasjerende epost-debatt mellom Thomas Hylland Eriksen og Bjarne Vandeskog om Eriksens bok "Hva er sosialantropologi?".


LINKER


Neumanns tekst



Müllers tekst

Waldrops tekst


Søk antropologi.info

News

Nyhetsbrev

Meld deg på antropologi.info's månedlige nyhetsbrev:
14.8.2021 Currently no newsletters are sent out, maybe in future?

Skin by www.keoshi.com, modified by Lorenz