Svenska Dagbladet

När Olympiska spel invigs i dag står det antika arvet i fokus. Men idén om det moderna Grekland som arvtagare till antiken är en romantisk uppfattning som bland annat inneburit att Akropolis rensats på ”felaktiga” arkeologiska lämningar.

Eleana Yalouri har nyligen i sin studie av Akropolisklippans mångbottnade symbolik The Acropolis: Global Fame, Local Claim (Berg, 238 s) visat att dagens greker uppfattar Akropolis som en symbol för Grekland. Symboliken får en nästan konkret dimension där själva klippan ses som ett kondensat av landet. I antropologiska intervjuer som Yalouri har gjort visar det sig att greker betraktade närvaron av den svastiskaprydda flaggan på Akropolis som en förorening av den grekiska kroppen. - Les mer

Antropos består av antropologene Christina Krag Degn Petersen & Jan Kanne Petersen som er utdannet ved Universitetet i Århus, Danmark.

"Hos antropos tilbyder vi en faglig kvalificeret rådgivning, der udfra antropologiens grundbegreber, har til formål at skabe både forståelse, refleksion og en bevidsthed om éns eget udgangspunkt."

Hjemmesiden deres er ikke blitt oppdatert på en stund, men det skyldes, som jeg ble forsikret om i en e-post at "vi simpelthen har haft så travlt, at vi ikke har haft tid til at holde den ved lige. Men der skulle gerne ske noget ved det indenfor den næste måned." - Gå til Antropos' hjemmeside

SE OGSÅ:
Ideas Bazaar - et engelsk antropologisk consulting byrå som jeg tidligere hadde linket opp til fra den engelske nyhetssiden

Kilden, Forskningsrådet

Neste uke er skoleferien slutt, og mange småjenter vil møte klassen sin iført hijab. Et barneperspektiv på plagget har lenge vært fraværende i den norske debatten. Nå skriver Lucy Smith og Birte Simonsen om barn med skaut i den nye boka Hijab i Norge.

I boka belyser blant annet sosialantropologer, religionshistorikere, pedagoger og jurister ulike sider ved det omstridte plagget. Som en rød tråd gjennom flere av kapitlene, går spørsmålet om et forbud mot hijab kan rettferdiggjøres. Særlig er det forbud mot plagget i grunnskolen som diskuteres. - les mer

Aftenposten

Culiacán er Mexicos narkohovedstad. Byens selvutnevnte skytshelgen er en banditt. Her toppes hitlistene av sanger om smuglere, drapsmenn og lovløse som kalles narcocorridos - narkoballader. Selv om det er forbudt å spille disse sangene på radio i flere delstater, er genren de siste ti årene blitt farlig populær i Mexico og det sørvestlige USA.

Den mexicanske antropologen José Alejandro Huidobro-Goya skriver masteroppgave om narcocorridoer ved Universitetet i Bergen. Da han var på feltarbeid i Culiacán, kom han tett på voldskulturen i det nordlige Mexico. Han tror volden i denne delen av Mexico er et resultat av den organiserte kriminaliteten og en korrupt samfunnsstruktur.

- Kriminalitet og politikk er nært knyttet til hverandre. Det er et stort system av forbindelser. Musikken er åpning til refleksjon og et verktøy for å overleve i dette voldelige miljøet - Les mer

Vårt Land

Religiøse minoriteter og dissentere har alltid vært utsatt for mistro og forfølgelse. Dette er utgangspunktet for to uvanlige reiseskildringer: En blant russiske sekter og en blant europeiske jøder og sigøynere. Begge forfatterne - Jan Brøgger og Philip Marsden - er antropologer som gjennom nære intervjuer gir strålende innblikk i religiøse minoriteters kår på vårt eget kontinent.

Verken Marsden eller Brøgger avslører sitt eget religiøse utgangspunkt, og som antropologer betrakter de tro og troende med en viss distanse. Det er nok faglig korrekt, men kan gi et overfladisk inntrykk, tross deres detaljerte beskrivelser. Der Marsden bare forteller i vei, framstår Brøgger som en heller selvbevisst professor. Boken virker skrevet med grunnfagsstudenter i antropologi for øyet, og han fanges iblant av den romantiske utforskergleden til en antropolog som endelig slipper ut fra kontoret sitt. - Les mer

Dagbladet

I Dagbladet kunne du i går lese om norske ungdoms ville fester i den populære feriebyen Ayia Napa. Flere steder er det nå en økende skepsis blant lokalbefolkningen til hordene av turister som invaderer hjemmene deres uten tanke på lokalskikk, kultur og religion.

Sosialantropolog Runar Døving har skrevet hovedfagsoppgave om nordmenn på sydentur.

- Når du kommer til flyplassen for å reise på sydentur, forandrer du totalt holdning til virkeligheten. Nordmenn kunne aldri drikke øl til frokost her hjemme. På sydentur er det helt greit, sier Døving.

Han forteller at sydenturisme i stor skala sjelden byr på mange problemer, fordi turistene holder seg for seg selv, innenfor begrensede områder. Det er først når vi skal smake på den «ekte» lokale kulturen det blir trøbbel. - Les mer

Svein Lund's hjemmeside

Eg er hovudredaktør for eit bokverk som Davvi Girji skal gi ut, der bl.a.tidligare lærarar, elevar, foreldre, internatarbeidarar og skolepolitikarar fortel sin versjon av historia. Det kjem eitt og eitt bind, det første skal etter planen komme i løpet av 2004, deretter med 1/2 til 1 års mellomrom inntil 4-5 bind. Som ei prøve har eg lagt ut ein artikkel - om samar med tapt skolegang. - Les mer

(etter tips fra Klassekampen, 6.8.04)

Som i Norge var det to kvinner som har grunnlagt et antropologisk konsulentbyrå i Sverige. KulturDialog består av antropologene Eva Sennemark og Anette Moberg. De har holdt på siden 1998 og spesialisert seg på konsulenttjenester i helse- og integreringsspørsmål samt bistandsarbeid.

"Vi använder oss av kvalitativa metoder som djupintervjuer, fokusgrupper, deltagande observation och berättelseanalyser. Undersökningsmetoderna bygger på dialog med de berörda personerna och betonar därmed ett brukar- och inifrånperspektiv." - Gå til KulturDialogs hjemmeside

SE OGSÅ:
Vår spesial om antropologer i næringslivet

Dagbladet

- Det er blitt moderne å være en deltakende far. Pappa er med på barnas hverdagsliv. Han kjenner de små praktiske detaljene, som hva barna liker å ha på matpakka og når det er grillfest i barnehagen, sier sosiolog Helen Aarseth ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning. Trendforsker og sosialantropolog Gunn Helen Øye beskriver den moderne far som myk, deltakende og antiautoritær. - Les mer

Sosialantropolog Anne Galand i Dagsavisen

Carl I. Hagen uttaler seg om kultur og innvandring i Dagsavisen 16. juli og stiller bl.a. følgende spørsmål: «Skal for eksempel Frankrike, som er svært stolt av sin kultur, endre den som følge av mange innvandrere fra afrikanske land?».

Et land kan være svært stolt av sin kultur, men det finnes ingen homogen kultur, og det finnes heldigvis ingen kultur som står stille og uberørt.

Frankrikes kultur er svært preget av alle de nasjonene som etter hverandre har funnet seg til rette i landet. Russerne kom etter revolusjonen, polakkene deretter, også kom spanskene som flyktet fra Franco og portugiserne som trengte jobb. Araberne har alltid vært tilknyttet til landet på grunn av Frankrikes rolle som kolonimakt i Afrika. Den franske kulturen er derfor resultatet av blanding av kulturer stadig i endring. - Les mer