04.08.05: Nyhetsklippet har flyttet til www.antropologi.info/blog/nyheter/.
Her er de nyeste sakene fra den nye siden:
Tuesday, June 07, 2005, 08:00
Sveriges nasjonaldag og den nye svenskheten
Igår feiret svenskene nasjonaldagen - ganske "mångkulturellt" ser det ut til.
Dagens Nyheter: Är du glad att vara svensk?
Sveriges nationaldag har blivit en röd dag och svenskarna är för första gången lediga den 6 juni. Men vad betyder det egentligen att vara svensk? Och kommer nationaldagen att firas? DN har frågat 24 kända personer – är du glad att vara svensk? >> les mer
Sydsvenskan: Bosnisk folkdans på nationaldagen
Hip hop, karateuppvisning, hemvärnet, Abba, landshövding och bosnisk folkdans var på menyn när Eslöv firade nationaldagen vid Trollsjön på måndagseftermiddagen. >> les mer
Stockholm City: ”Jag älskar Sverige – men ingen nationalism, tack”
Hemma hos familjen Jebari, där orden korsar varandra på spanska, franska, arabiska och svenska, tänker man inte fira nationaldagen alls. >> les mer
Sundsvalls Tidning /PM: Mångkulturellt nationaldagsfirande i radion
Sveriges Radios digitala kanal SR Sverige firar nationaldagen med en mångkulturell revy. I "Du gamla du fria" skärskådas svenskheten i en pluralistisk tid. Link
Aftenposten: Sverige tar fri under nasjonaldagsfeiring
I år er den svenske nasjonaldagen for første gang offentlig fridag, men de fleste svensker gir blaffen i feiringen. >> les mer
Monday, June 06, 2005, 14:47
Den tabu-belagte Pizza Grandiosa -Doktoravhandling om den norske middagskulturen
Sosiologen Annechen Bahr Bugge ved NTNU Trondheim har nylig lagt ut doktoravhandlingen sin om den norske middagskulturen ut på nettet. Hun har spesielt interessert seg for spørsmålet hvordan den norske middagskulturen er blitt til. Svarene søkte hun i alt fra skjønnlitteratur, reklame-/opplysningsmateriell, internettreff, kokebøker og matprogrammer på TV til historiske materialer, surveyundersøkelser og kvalitative intervjuer.
Oppgaven setter et spørsmåltegn ved rådende oppfatninger om økt individualisering: Hun skriver "Man er ikke fri til å utforme et middagsmønster slik man ønsker. I sin helhet viser de empiriske resultatene at kvinnenes middagsmønster
i liten grad er noe de personlig velger, men snarere et resultat av konformitet og konvensjonalitet."
"Det finnes i det hele tatt en rekke moralske vurderinger og prinsipper som ligger til grunn for utformingen av et
middagsmønster. Kvinnenes beskrivelser viser at det er mye lettere for dem å si ”i dag spiste vi fiskeboller” enn å si ”i dag spiste vi Pizza Grandiosa”, skriver hun.
>> last ned oppgaven
SE OGSÅ:
Kjøttdeig i alle maver - Omtale av oppgaven i Aftenposten
Annechen Bahr Bugge: Cooking As Identity Work
Thomas Hylland Eriksen: Milk as a symbol of Norwegianness
Mat, kultur och grupptillhörighet
Matpakkas evangelium. Si meg hva du spiser, og jeg skal si deg hvem du er (Dagbladet)
Folk flest spiser ikke ruccola. "Rype med lettøl" er en oppskrift på Norge du bør notere deg. (Ny Tid)
Anthropology of Food - Open Access Journal
Monday, June 06, 2005, 08:02
Aftenposten
- Jeg datet ikke før jeg var 20, men nå har "se og bli sett"-kulturen kommet til India også, sier sosialantropologen Ari Singh (34). Han har bodd femten år i USA, men er nå bosatt i India hvor han driver med feltstudier. Før ble indiske ungdommer regnet for å være unger til de ble gift, nå har tenårene kommet til India også, mener Singh.
- Indisk ungdom i dag har en selvbevissthet vi ikke hadde da vi var like gamle. Selv en mobilreklame i dag forteller dem hvordan de skal kle seg. De tilpasser seg det vestlige konseptet om frihet og letthet. Men man har ikke et indisk vokabular for disse tingene. Indere i dag kaller sine egne klær etniske. Etniske! Ikke indiske? De adopterer til og med Vestens vokabular, og gjør seg kule i det globale markedet, sier han. >> les mer
Monday, June 06, 2005, 08:00
Dagbladet
Bygda øverst i Østerdalen, et stoppested på Rørosbanen, har vært språkforskeren Unn Røynelands tumleplass de siste årene. Hun har undersøkt hvordan ungdommene snakker i stasjonsbyen Tynset og byen fem mil unna, på Røros. Hun har kommet fram til at ungdom bruker ulike dialektformer for å vise hvor de føler de hører hjemme sosialt. Funnene hennes viser at ungdom endrer språkbruken både ubevisst og bevisst. De tar identitetsvalg gjennom dialektbruk. >> les mer
>> les hele oppgaven på Unn Røyneland si hjemmeside
SE OGSÅ:
Dialekten avslører deg - om Unn Røynelands forskning og prosjektet «Talemålsendring i Noreg» (TEIN) (Bladet Forskning, 6/2002)
Tradisjonsturisme er dialektbevarende (forskning.no, 13.6.05)
Thursday, June 02, 2005, 13:00
Helgeland Arbeiderblad
En etterlengtet norsk-sørsamisk ordbok er på vei. Etter mange års frustrasjon lysner det for utvikling av språket. Maja Lisa Kappfjell fra Majavatn er optimist, men sier at boka i lang tid har blitt motarbeidet av flertallet på Sametinget. Det er mange rapporter som slår fast at både lulesamisk og sørsamisk er meget truete språk. Sørsamisk er det samiske språket som per i dag er minst forsket på, og minst dokumentert. >> les mer
SE OGSÅ:
Strid om sørsamisk ordbok (Utdanningsforbundet)
Om Sørsamisk språk (Wikipedia)
Eneste grunnskoleeleven med sørsamisk som førstespråk (Helgeland Arbeiderblad)
Sørsamisk – ein minoritet i minoriteten. Av Inger Johansen, Norsk målungdom (nynorsk.no)
Sørsamisk forskning og undervisning - diverse tekster (Senter for samiske studier, UiTø)
Nyheter og artikler som er publisert på sørsamisk (Samisk læringsnett)
Thursday, June 02, 2005, 12:42
Nils Heldal, Dagbladet
Jeg har ikke reflektert noe særlig over hva man lærte på skolen for hundre år siden. Jeg har aldri lært det. Sannheten kom tilfeldig da jeg forleden på et loft i Leksvik lette etter noe helt annet, men fant Dr Hans Reuschs «Geografi for Middelskolen» anno 1905. På hundreårsmarkeringens hjemmesider kan vi lese at 1905 var et dramatisk år, og at i sentrum sto viktige temaer som krig og fred, stormakter og diplomati, og ikke minst demokrati. Hva slags demokrati var det egentlig? Eksemplene fra læreboka viser et fascistisk hjerte som satt intoleranse og rasisme ut i et statsautorisert system. >> les mer
SE OGSÅ
Ny bok om skolebøker, nasjonsbygging og nasjonalisme
Professor Thomas Hylland Eriksen ser ingen grunn til å feire unionsoppløsningen
Norske fremtider 2005–2105 - en annerledes hundreårsmarkering
Thursday, June 02, 2005, 08:02
Tromsøflaket, UiTø
Hvordan formidler film kunnskap om andre kulturer? I høst kan studenter ta et emne hvor de lærer å se etnografiske filmer med et kritisk blikk. ”Representing reality trough films” tilbys i regi av Visuelle kulturstudier ved Universitetet i Tromsø. >> les mer
SE OGSÅ:
Se etnografiske filmer på nettet (et lite utvalg)
Visuell antropologi - linksamling
Thursday, June 02, 2005, 08:00
Unni Wikan - En nordnorsk egypter
Universitas, UiO
Etter Oslo studerte hun antropologi i Bergen. Deretter dro Wikan tilbake til Egypt for å studere arabisk. Selv den dag i dag føler UiO–professoren og osloboeren seg mer hjemme i Egypt enn i Oslo. – Satt på spissen er egyptere og nordlendinger akkurat makne. Egyptere har den samme spontaniteten, varmen og åpenheten som det er mer av nordpå, mener Wikan. >> les mer
SE OGSÅ:
Unni Wikan - Uredd dame mellom to kulturer
Wednesday, June 01, 2005, 13:05
S. Rahima Parvin, redaktør i Antropress, har skrevet en oppsummering av årskonferansen i Norsk antropologisk forening i Bergen. Hun utdyper saken som har vært å lese tidligere på antropologi.info: Årskonferansen i NAF: Politisert norsk antropologi?.
På den ene side skriver hun hvor nyttig antropologiske tilnærmingsmåter er for å forstå staten og dens politikk. Hun skriver om Gunnvor Berge som jobber i UD:
"Ved å trekke paralleller til sitt eget feltarbeid blant tuaregnomader viste hun til likheter mellom nomader og diplomater. Selve UD, et for øvrig svært lukket departement, ble også gjort sammenliknbart med det samfunnet tuaregene levde i den gang Berge utførte sitt feltarbeid. Spesielt hierarkiske strukturer og informasjonsformidling ble fremhevet."
På den annen sider bekrefter hun den omtalte politiseringen av faget ved å nevne flere kritiske innlegg om neoliberalismen, bl.a. av Iver B. Neumann og Harald Tambs-Lyche >> les mer i Antropress
SE OGSÅ:
Årskonferansen i NAF: Politisert norsk antropologi? (antropologi.info, 23.5.05)
- Antropologi må være maktkritikk (antropologi.info, 11.10.04)
Wednesday, June 01, 2005, 12:55
Serien "Månedens antropolog" fortsetter på hjemmesiden til Norsk antropologisk forening. Turen har kommet til Rune Tjelland som jobber i Kulturstudier AS som arrangerer bla. antropologistudier i India.
Han skriver bl.a.
"Selv om jeg er sosialantropolog, har denne utdannelsen liten betydning i mitt daglige virke i Kulturstudier. Kulturstudier er en samfunnsvitenskaplig utdanningsinstitusjon, og min rolle ligner mest på rollen til en rektor som savner en kontorsjef, og minst på rollen til en forsker."
"Kulturstudier AS ble til som et personlig frigjøringsprosjekt. Etter at jeg avsluttet hovedfaget på UiO i 1995 gikk jeg til jobb som rådgiver i Forskningsrådet. Tiden i en stor byråkratisk organisasjon vekket i meg et sterkt ønske om å selv bestemme over egen tid og kreativitet."
"Suksessen bygger på en enkel observasjon: Utdanning er mer enn studier. Det vil bl.a. si at studenter gjerne vil, og har godt av, å reise mens de studerer. Våre studenter er opplagt ubetinget enige i dette." >> les mer
Wednesday, June 01, 2005, 10:15
Skatt till flera nationer samtidigt
samer.se
Om du tycker det är jobbigt att betala skatt till ett land så kan du föreställa dig hur det är att betala skatt till flera länder samtidigt. Var du same på medeltiden så kanske du råkade ut för det. Och ännu värre... hur deklarerade man?! >> les mer
>> flere saker om samisk historie på samer.se
Tuesday, May 31, 2005, 13:59
Kulturell kompleksitet i det nye Norge
Det synes å være uklart hva det er den norske nasjon feirer i 2005. Det er uansett sikkert at hovedvekten ligger på fortiden. På denne bakgrunn har forskningsprogrammet «Kulturell kompleksitet» besluttet å arrangere et åpent dagsseminar lørdag 11. juni i Nasjonalmuseets installasjon «Frosken» på Tullinløkka, hvor et knippe forskere/tenkere med tilknytning til Universitetet i Oslo inviteres til å reflektere over fremtiden. Foredragene vil handle om datateknologi, språklig utvikling, flerkulturalitet og Norges plass i verden. Det er sjelden at så mange skarpe, veltalende mennesker er samlet på ett sted >> les mer
Tuesday, May 31, 2005, 08:00
Etterutdanningskonferanse for antropologer utenfor akademia: Programmet er klart
Norsk Antropologisk Forening
Blant antropologer som jobber utenfor akademia har det lenge vært uttrykt et behov for etter- og videreutdanning. Nå har Norsk Antropologisk Forening, i samarbeid med Sosialantropologisk institutt i Oslo, tatt initiativ til å arrangere en etterutdanningskonferanse. Konferansen (som finner sted 22. og 23. september i Oslo) har to mål. Den skal gi en mulighet til faglig oppdatering for de mange engasjerte antropologene utenfor det norske akademia og styrke deres tilgang til det som foregår i ”forskningsfronten”. Dessuten skal den etablere en arena som egner seg til å skape gode faglige dialoger og oversettelser mellom antropologer som jobber på ulike fronter, og som praktiserer faget på ulike måter. >> les mer
>> gå direkte til programmet
KOMMENTAR: Seminaravgiftet er på 1700kr for medlemmer, 200kr mer for ikke-medlemmer. Det er nok i dyreste laget selv når en bor i Oslo og slipper å betale for overnatting og transport. Programmet er veldig spennende, så det hadde vært en fordel hvis det hadde vært mulig å delta i flere enn bare to arbeidsgrupper.
Monday, May 30, 2005, 12:33
forskning.no
- Strukturelt er norsk tegnspråk mer likt kinesisk og vietnamesisk enn norsk. På norsk har vi for eksempel mange sammensatte ord, på tegnspråk har vi nesten hvert ord for seg selv, slik kinesisk har. Også visse likheter med afrikanske språk som yoruba fins i vårt tegnspråk, forteller språkforsker Sonja Erlenkamp. Hun er den første forskeren på grammatiske strukturer i tegnspråket. >> les mer
SE OGSÅ:
Sonja Erlenkamps hjemmeside
Døv identitet over alle grenser - om sosialantropolog Jan-Kåre Breiviks forskning
Kva vil det seie å vere funksjonshemma?
Monday, May 30, 2005, 08:06
I Tyskland: Dyrehage stiller ut afrikanere
Utrolig men sant. Mellom sjiraffer og sebraer skal dyrehagen i Augsburg i Sørtyskland opprette en afrikansk landsby med smeder, kunsthåndtverkere og trommegrupper. "Afrika til å ta på", reklamerer lokalavisa for aksjonen som skal finne sted fra 9.-12.juni. - Å presentere afrikanere i en dyrehage betyr å stigmatisere dem som primitive, mener kritikerne. - Dyrehagen er et perfekt sted for å formidle eksotikk, svarer dyrehagens direktør - et svar som provoserte motstanderne av utstillingen enda mer.
Nyheten spredte seg rask via epost og har vakt internasjonal oppsikt. Etter at historieprofessor Norbert Finzsch hadde sendt ut nyheten via en epostgruppe for et par dager siden, ble den debattert på mange nettsteder og fant etterhvert veien til to tyske avisredaksjoner.
Å utstille mennesker i en dyrehage er et tvilsomt prosjekt og minner om de rassistiske menneskeutstillinger fra for 100 år siden, som skulle demonstrere Vestens overlegenhet ("De var «ville» og «usiviliserte». Vi var hvite, «dannede» og «siviliserte»"). De ble også brukt av kolonimaktene til å vise fram "erobringene" sine. Nyheten minner om et dystert kapittel i antropologiens faghistorie: Ved disse utstillinger var mange antropologer til stede som brukte anledningen til å måle hodeskaller og annen "raseforskning".
Norbert Finzsch skriver i eposten:
"The way Africans and African Americans in Germany are perceived and discussed, the way they are present on billboards and in TV ads prove that the colonialist and racist gaze is still very much alive in Germany. People of color are still seen as exotic objects (of desire), as basically dehumanized entities within the realm of animals. This also explains why a zoo has been selected as site for the exhibit." >> les eposten
OPPDATERING (4.7.05): Les hele teksten på utrop.no: Presenterer afrikansk kultur i en dyrehage
SE OGSÅ:
Kongolandsbyen i Oslo: Utstillinger av mennesker fra andre kulturer var i stor grad med på å bygge opp myten om hvit overlegenhet
Kurt Jonassohn, On A Neglected Aspect Of Western Racism: From the beginning of the 1870s to the end of the 1930s - the exposition of so-called exotic peoples in zoological gardens attracted a huge public
Anthropological Days at the Olympic Games: An homage to imperialism, the exhibit of conquered peoples was designed to show how America would bring progress to savage peoples
Fysisk antropologi - en del av vår arv. S. Rahima Parvin, Antropress UiO
MER INFO PÅ TYSK
Bewusster oder unbewusster Rassismus? Proteste gegen "African Village" im Zoo
Völkerschau - avslørende bilder og sitater
A new Völkerschau at the Zoo? - debatt på Ethno::log
Monday, May 30, 2005, 08:02
Bergens Tidende
- Det er innlysende at fedre må få en større del av fødselspermisjonen, og at mor må ut av huset da, sier Bjarne Vandeskog. Neste fredag skal han forsvare sin avhandling om far-sønn-forholdet. - Mor må vekk for at far skal en bli omsorgsperson på egne premisser, sier Vandeskog. Han har skrevet doktorgradsavhandling i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen om fedre og tenåringssønner på New Zealand. >> les mer
SE OGSÅ:
Ny doktorgrad: Relasjoner mellom fedre og tenåringssønner (UiB)
Bjarne Vandeskog: Hva er en far?
Monday, May 30, 2005, 08:00
Svenska Dagbladet
Det är inte ovanligt att ett land består av invånare som talar olika språk. Men den norska språkstriden mellan bokmål och nynorska är unik. Den har pågått i 120 år. Varje gång den verkar dämpas, blossar den upp på en ny arena. Fram till för 200 år sedan betydde inte språket så mycket för den etniska identiteten. Religionen var viktigare.
Aasentunet är förmodligen den enda platsen i världen där en sliten grammatik är utställd som en dyrbar juvel i en monter. Grammatiken var resultatet av Aasens mångåriga rundvandring i 250 av dagens norska kommuner för att studera de norska dialekterna. >> les mer
SE OGSÅ:
Thomas Hylland Eriksen kaster seg inn i språkdebatten
Saturday, May 28, 2005, 15:11
Utenlandske sykepleiere: Noen er likere enn andre
Kilden
Fra 1998 – 2003 bidro den norske stat gjennom Aetat helserekruttering til å hente sykepleiere fra land som Polen, Tyskland og Finland til Norge. Behovet var stort, men noen sykepleiere var mer ønsket enn andre. Susan Savides viser at de fleksible, de uten familie i Norge og de som er kulturelt mest like "oss", ble prioritert.
Susan Savides har i forbindelse med sin hovedoppgave i sosiologi, intervjuet 11 tyske og polske sykepleiere, hvorav fire tyske menn. I tillegg har hun gjort feltarbeid under rekrutteringsmøter Aetat helserekruttering holdt i Tyskland, intervjuet en del arbeidsgivere i Norge og ansatte i Aetat helserekruttering. Kommende tirsdag innleder hun på seminaret "Globalisation and migration" under konferansen Crossroads på Universitetet i Oslo. >> les mer
SE OGSÅ:
Crossroads i Oslo mandag, 30.5
En nytt marked for arbeidsmigrasjon: Helsepersonell som eksport"vare"
Friday, May 27, 2005, 11:41
Syke, gale nordmenn og den nye kulturelle ensrettingen
Morgenbladet
Nylig kunne vi lese i Dagbladet om at psykologene bør gripe inn i barnehagen og barneskolen for å hjelpe sjenerte barn. "Beskjedenhet er en lidelse som ikke tas alvorlig nok", sier psykolog Tore Aune ifølge avisen. Han påpeker at lidelsen er kraftig underdiagnostisert. – Da jeg vokste opp på Jæren var beskjedenhet en dyd, ikke en diagnose, sier Per Fugelli, professor i sosialmedisin til Morgenbladet. "Psykohysteriet" er et ekko av tidsånden, mener han. Senmoderniteten kjennetegnes av at vi dyrker perfeksjon og prestasjon. Kravene til kropp, kompetanse og væremåte blir hardere.
– Det er krefter i både fag og samfunn som er ute etter å gjøre alle mennesker til glansbilder. De som har en flekk på sjelen skal lukes ut eller behandles. Nyttige livsproblemer og eksistensiell tvil risikerer å bli redusert til nevrobiologiske avvik. Resultatet blir et ensrettet samfunn, en slags human monokultur hvor mennesker skal være kloninger av supermann og superkvinnen. Dette gjelder både kropp, sjel og ikke minst funksjonsevne, sier sosialmedisineren. >> les mer
Friday, May 27, 2005, 10:02
Sosialantropolog studerer palestinernes vitser
Vårt Land
Har du hørt den om Clinton, Rabin og Arafat som skulle hilse på Gud? Sosialantropologen Sharif Kanaana studerer folkemeningen som uttrykkes i palestinernes vitser. Kanaana begynte å samle inn palestinske vitser da han oppdaget at de høynet folks moral i krisetider. – Nå har jeg samlet politiske vitser siden 1987, og resultatet er en dokumentasjon av den politiske prosessen i Midtøsten.
- Gjennom vitsene følger jeg folks reaksjoner på de palestinske myndighetenes politikk. En vits er måten man kan få sagt sin mening på – få uttrykt et synspunkt uten å inneha en maktposisjon, sier Kanaana. Et trekk ved utviklingen i det palestinske vitserepertoaret, er at vitsene blir mer voldelige og seksuelt orienterte jo mer betent den politiske situasjonen blir. Vitsene går fra å være lekende og ertende til å bli krasse og aggressive. >> les mer
SE OGSÅ:
Jokes as Weapons Sharif Kanaana on the Palestinian Sense of Humor
(Qantara.de / Deutsche Welle)
Samler vitser om Osloavtalen (Aftenposten, 26.5.05)
« 1 2 3 4 5 6 » XML
Admin login | Script by Alex
Nordisk nyhetsklipp
Ethnologie in den Nachrichten
Social & Cultural Anthropology in the News