04.08.05: Nyhetsklippet har flyttet til www.antropologi.info/blog/nyheter/.
Her er de nyeste sakene fra den nye siden:
Thursday, August 04, 2005, 08:00
Nyhetsklippet flytter: Oppdater bokmerkene!
Fra n� av vil du finne nyhetsklippet her: http://www.antropologi.info/blog/nyheter/ Grunnen er at jeg hat tatt i bruk et nytt publiseringssystem med mange nye og praktiske funksjoner >> les mer
Wednesday, July 06, 2005, 13:09
Sommerpause og endringer
Det vil bli f�rre oppdateringer i juli m�ned. Til h�sten skal det bli lettere � finne relevante nyheter: Nyhetene vil v�re ordnet i kategorier. Jeg skal ta i bruk et mer avansert publiseringssystem: Enten b2evolution eller wordpress.
![[image]](images/image3.jpg)
GOD SOMMER!
Monday, July 04, 2005, 16:04
Tag de unge alvorligt
Sosialantropolog Firouz Gaini, Fyens Stiftstidende
Dagens unge er ikke egoister uden seri�se fremtids- visioner, som de ellers ofte fremstilles i medierne. De har visioner om en bedre verden, men t�nker mere praktisk end ideologisk. Mange af de udsk�ldte unge individualister er aktive i internationale sociale bev�gelser, for eksempel i kampen imod globaliseringen (i dens nuv�rende neoliberale form), og ser st�rre og vigtigere opgaver at l�se p� dette omr�de end i de formelle nationale politiske partiers programmer. >> les mer (Link oppdatert med kopi 6.7.05)
SE OGS�:
To grasp the childrens' point of view - F�rste notater om Childhoods-konferansen
Monday, July 04, 2005, 11:15
Vestens idrett som eksportvare
Sosialantropolog Anne Birgitte Leseth i Aftenposten
Idrett og fysisk aktivitet er i dag en viktig del av flere nasjonale og internasjonale utviklingstiltak. Kulturutveksling er et sentralt m�l med idrettssamarbeidet som drives fra Norge i dag. Det ligger sterke politiske interesser i � definere hvilke verdier, ferdigheter og forestillinger som skal utveksles. Likestilles for eksempel rytmikk og sakte bevegelser med symmetri, tempo, takt og punktlighet? Vurderes forestillinger om afrikansk kvinnelighet som likeverdig med norske ideer om kj�nnsn�ytralitet? Og er hverdagskl�r likestilt med tights (trikot) og shorts som treningsantrekk?
Norsk idrett som en arena for "fargerike fellesskap" styrkes gjennom prosjekter som spesielt involverer ikke-vestlige innvandrere. Det er imidlertid sjelden at innvandreres bevegelseskompetanse ettersp�rres i utarbeidelser av retningslinjer for fysisk aktivitet og idrett. I den norske grunnskolen er ikke fagplanene i kropps�ving endret nevneverdig de siste tyve �rene. I den grad for eksempel "afrikansk kultur" integreres i aktivitetstilbud i Norge, er det gjerne som et "eksotisk" motstykke til "det normale".
I evalueringer av idrettslige utviklingsprosjekter brukes ofte ordet "kultur" som forklaring p� problemer med � integrere kvinner i idrett. Bak en slik forklaring ligger en antagelse om at norsk idrett er et slags kulturn�ytralt felt, og at "de" i mye st�rre grad enn "oss" er formet av sin kultur. Et slikt utgangspunkt umuliggj�r kulturutveksling i idrettsfeltet. >> les mer
Friday, July 01, 2005, 17:05
(tekst i arbeid)
- Hvis du vil forst� etnisitet, m� du forst� barna. Det sa antropolog og sosiolog Richard Jenkins under konferansen Childhoods 2005 i Oslo som samler mer enn 1000 forskere fra hele verden. Konferansen begynte p� onsdag 29.juni og avsluttes p� s�ndag 3.juli.
Ikke bare i antropologien, men ogs� i andre fag er forskere ute etter "to grasp the childrenes point of view". En har valgt bort det evolusjonistiske perspektivet og ser barn ikke lenger som ufullstendige voksne, ser det ut til.
Richard Jenkins mente at vi ikke skal behandle studier p� barn som et s�rskilt studiefelt. Ved f.eks. � studere hvordan barn "l�rer etnisitet" under oppveksten, vil en f� viktige innsikter i hvordan etnisitet konstrueres.
Flere innlegg handlet om hvordan barn kan involveres i forskningsprosessen. En metode som flere brukte er digital fotografi. Margaret Kernan lot fire- og fem�ringer ta bilder av favorittplassene deres. Bildene dannet grunnlaget for intervjuer med barna. Haiyu Yang brukte barn som forskere som intervjuet jevnaldrende (13 og 18 �r gamle). Antropolog Nicola Critchlow fortalte om gjensidigheten som kan oppst� n�r en involverer barn aktivt (de spurte henne ogs� om hvordan det er � v�re voksen). Et stort problem for henne var foreldrene som ofte "overstyrte" barnas �nske om � delta i forskningsprosjektet.
Forskere, formidling og journalistene
Til tross for det store antallet p� forskere og agurktida, har ikke journalistene vist noe s�rlig interesse for konferansen. Hittil har kun Aftenposten har skrevet en forh�ndsomtale av konferansen.
Men uansett - langt fra alle forskere er flinke til � formidle stoffet sitt til uinnvidde. De fleste bruker un�dvendig lang tid p� innledningen, g�r seg bort i detaljer og klarer dermed ikke � f� fram det vesentlige. Det er like mye et problem for tilh�rere uten og med doktorgrad. Flere jeg snakket med �nsket seg litt mindre formelle m�ter � presentere artikler og papers p�. Jeg savnet ogs� en litt st�rre kontekstualisering, en forklaring p� hvorfor jeg burde v�re interessert i innlegget.
Forskerne p� Childhoods-konferansen har mye spennende og viktig � si. Derfor m� det legges til rette for at denne kunnskapen n�r ut.
En kunne ogs� gj�re mer stoff tilgjengelig p� internett. Det er mange abstracts � lese p� konferansens hjemmeside. Men hvorfor er det eneste innlegget som ble lagt ut i fulltekst Kjell Magne Bondeviks �pningstale?
SE OGS�:
Fredsbygging � de unges utfordring (Redd Barna om konferansen)
Friday, July 01, 2005, 16:01
FORUT
Hovedproblemstillingen i Irene Prest�y Lies sosiologioppgave er hvilken mening alkoholen har i livene til den urbane eliten i Sri Lanka.
I antropologioppgaven �Passe skikkelig, passe moderne, passe villig � om unge kvinners alkoholbruk i Kathmandu, Nepal� gir Solveig Holmedal Ottesen en forst�else av hva alkohol betyr og symboliserer for de ulike kvinnene og hvordan alkohol er eller ikke er en del av deres identitetsutforming. Hun ser ogs� p� det nepalske samfunnets holdninger til kvinner som befinner seg p� slike arenaer, og hvordan dette p�virker kvinnenes syn p� egen identitet og p� alkoholdrikking. Alkohol for unge kvinnelige studenter er et symbol p� det vestlige og moderne, og en del av et st�rre moderne hele. Studien er basert p� et feltopphold i Kathmandu. >> les mer
>> last ned hele sosiologioppgaven om alkohol i Sri Lanka (antropologen har ikke lagt oppgaven ut p� nettet)
SE OGS�:
Hvorfor jenter i Dakar ikke drikker - om antropolog Ingrid Smette sin forskning (forut.no)
Antropolog disputerer med �Alkoholkulturer i norsk arbeidsliv�
Friday, July 01, 2005, 08:05
Grisi siknis blant miskitoindianerne, hekseri og autonomi
Tidsskrift for den norske l�geforening
Helseministeriet i hovedstaden har sendt prester, leger, psykologer, psykiatere og antropologer til Rio Coco i Nicaragua for � f� bukt med epidemien grisi siknis, som hvert �r for�rsaker dyp fortvilelse og krise blant miskitoindianerne. Men uten hell. De eneste som ser ut til � klare � f� bukt med fenomenet er tradisjonelle �hekser�, �sukias� og �curanderos�. >> les mer
Friday, July 01, 2005, 08:02
Aftenposten
Byens parker er blitt v�r nye storstue. Inspirert av innvandrerne legger vi vennetreff, trening og middager til fellesomr�dene utend�rs. - M�ten innvandrerne tok i bruk parkene p�, kan ha hatt en smitteeffekt. Men den store endringen i parkbruken kom da de unge inntok de gamle arbeiderklassestr�kene i Oslo for rundt ti �r siden, mener Gunn-Helen �ye. Sosialantropologen beskriver dagens parker som brukssteder istedenfor prydsteder. >> les mer
(Kommentar: N� har vi ogs� en agurknyhet p� denne sida...)
Kan legge til at Byfolk dropper p�lsemat til fordel for "etnisk" mat (Aftenposten)
Friday, July 01, 2005, 08:00
- Det norske samfunnet er ekskluderende
Kilden, Forskningsr�det
Kulturviteren Line Alice Ytrehus opps�kte intellektuelle flyktninger i Norge og ba dem fortelle hvordan de opplever sin situasjon. - I det norske samfunnet er prosessene som skaper eksklusjon sterkere enn prosessene som skaper integrasjon, fastsl�r hun. Sju av de �tte som forteller sine livshistorier til Ytrehus er integrerte m�lt etter statistiske kriterier. Likevel oppfatter flere av dem seg som annenrangs borgere.
� Etter � ha v�rt mer enn ti �r i Norge, har ingen av dem annet enn midlertidige arbeidskontrakter. De har heller ikke arbeid som svarer til deres kvalifikasjoner. Flyktningene opplever stadig d�rer som stenges for dem, , forteller Ytrehus. Line Alice Ytrehus mener degraderingen oppleves s�rlig vanskelig for mennene. >> les mer
Thursday, June 30, 2005, 08:00
forskning.no
Tradisjonelt blir ny forskning offentliggjort i spesialiserte tidsskrifter som finansieres igjennom mer eller mindre steindyre abonnementer. Mange mener imidlertid dette er en praksis som verken er rettferdig eller bra for forskningen. Universiteter og biblioteker med d�rlig r�d vil rett og slett ikke kunne holde s� mange av dem.
Skal studenter og forskere prestere, er de avhengig av tilgang til de nyeste resultatene innen sitt eget fagfelt. Universiteter i u-land, eller fattige institusjoner i vesten, kan risikere � bli hengende etter. - Jeg vet at det sitter folk der ute som ikke f�r se sine egne artikler p� trykk, fordi biblioteket deres ikke har r�d til abonnementene, sier AD/HD-forskeren Terje Sagvolden fra Universitetet i Oslo. Han mener flere resultater burde v�re fritt tilgjengelige. >> les mer
SE OGS�:
Open Source Anthropology : Are anthropologists serious about sharing knowledge?
Open Access Anthropology: artikkelsamling om antropologisk kunnskapsdeling p� internett
Wednesday, June 29, 2005, 16:17
Ungdom skyr lokalpolitikken
Aftenposten
Mens rundt 20 prosent av de som bor i Norge er mellom 18 og 30 �r, er bare �tte prosent av disse representert blant lokale folkevalgte. En av fem kommunestyrer har ingen representanter under 30 �r, viser en rapport fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).
- Det er �penbart et problem for lokaldemokratiet at s� f� unge deltar. Men den lokalpolitiske kultur henvender seg lite til det ungdom er opptatt av, sier sosialantropolog og kommuneforsker Halvard Vike. Han mener dagens lokalpolitikk passer best for revisorer, �konomer og omorganiseringskonsulenter.
- Ungdom er opptatt av milj� eller ting som vekker et saksengasjement. Slike store sp�rsm�l er i liten grad til stede i lokalpolitikken, sier Vike. >> les mer
Tuesday, June 28, 2005, 16:24
Uniforum, UiO
1100 barne- og ungdomsforskere fra 95 land vil delta p� konferansen Childhoods. Tema for konferansen er barndom og ungdomstid i en verden der nye nasjoner og samfunn vokser fram og dannes, og hvor nye etniske m�ter, sosiale forandringer og globalisering skaper nye barndommer og nye ungdomsliv, skriver UiO i en pressemelding. >> les mer
PS: Til tross for det store oppm�tet av forskere og rundt 2000 p�meldte deltakere har det ikke v�rt noe forh�ndsomtale i media.
SE OGS�:
Stor, internasjonal konferanse om barns rettigheter: Barn og unges stemme skal bli h�rt (Forskningsr�det)
OPPDATERING: Aftenposten skriver om konferansen: "De virkelige ekspertene er Thomas og 15 andre ungdommer som er invitert og som med sine egne erfaringer skal fortelle hvordan det er � v�re ung i verden i dag. Og ikke minst skal de usensurert fortelle hva forskerne b�r bruke tiden sin p� de neste ti �rene." >> les mer
Tuesday, June 28, 2005, 12:41
Svenska Dagbladet
Folkmord eller etnisk rensning? Under andra v�rldskriget deporterades n�ra 200 000 tatarer fr�n Krim, efter att ha anklagats f�r samr�re med nazisterna. Deras spr�k och b�cker f�rbj�ds. Men genom muntliga tradition har tatarerna bevarat sin historia. I boken Beyond Memory: The Crimean Tatars" Deportation and Return (Palgrave Macmillan, 320 s) analyserar Greta Lynn Uehling Krimtatarernas syn p� sin historia och deras ber�ttelser om sitt lidande. Uehling �r antropolog vid University of Pennsylvania i USA, och har levt bland tatarerna p� Krim i flera �r. >> les mer
SE OGS�:
The Crimean Tatars - Essay by Greta Lynn Uehling
Monday, June 27, 2005, 14:25
"Aarhus Universitet bliver f�rst til at udkl�kke en ny type mastere, master i sundhedsantropologi. F�rste hold bliver f�rdigt i denne uge", skriver �rhus Stiftstidende. "Uddannelsens antropologiske tilgang til sundhedsomr�det giver en ny og efterspurgt viden, der ventes at kunne v�re med til at h�ve kvaliteten p� sundhedsomr�det" >> les mer
P� instituttets hjemmeside er det flere intervjuer omkring studiet i sundhetsantropologi ("medisinsk antropologi") >> les intervjuene
Monday, June 27, 2005, 13:41
"De vestlige landene involvert i fredsprosessen, deriblant Norge, har hatt en tendens til � la seg forf�re av Garangs polerte multikulturelle argumentasjon, som fremmer en fremtidig egalit�r og pluralistisk nasjon. Det store sp�rsm�let er imidlertid hvordan dette skal oppn�s i et S�r-Sudan hvor identitet er sterkt knyttet til familien, klanen, og den etniske gruppens ritualer og symboler", skriver forsker Thomas Sletten Eri i Dagbladet.
Thomas Sletten Eri har skrevet hovedoppgaven "S�r-sudanske l�reres erfaringer fra Khartoum" og har bak seg et studium i flerkulturell og internasjonal utdanning ved Avdeling for l�rerutdanning, H�gskolen i Oslo.
"Egne erfaringer fra feltforskning i S�r-Sudan tilsier at tradisjonelle praksiser som medgift, polygami, overtro, patriarkalsk hierarki, stammemotsetninger og nepotisme, b�r problematiseres i forhold til m�lsettinger om fattigdomsreduksjon og b�rekraftig utvikling", mener han >> les mer
SE OGS�:
Wikipedia: Southern Sudan
Sudan-nyheter p� afrika.no
Challenges of Providing Anthropological Expertise: On the conflict in Sudan
Displacement, Aid and the Predicament of the Anthropologist: some remarks from Sudan. By Munzoul Abdalla M. Assal. Dept. of Social Anthropology University of Bergen.
Monday, June 27, 2005, 08:00
forskning.no
Sammenligning av julefeiring i Norge og Italia. Ekteskap mellom svarte og hvite. Identitetsskaping p� Internett. Akt�rer i dagens bunadsbevegelse. Fantasirollespill. Folkloristikk er faget som ser virkeligheten som et produkt av fortellinger. For en folklorist eksisterer virkeligheten i den grad den fortelles. Navnet folkeminnevitenskap ble for femten �r siden endret til folkloristikk. N� i enda nyere tid har kvalitetsreformen sl�tt faget sammen med s�sterdisiplinen etnologi, under navnet kulturhistorie.
I motsetning til folkloristikk g�r sosialantropologi inn for � sammenligne kultur og samfunn. I senere �r har forskere ogs� tatt for seg vestlige forhold, og mindre enheter som bedrifter og institusjoner der. I tillegg kommer lokalsamfunn og spesielle sosiale milj�er. Faget begynner f�lgelig � likne mer p� folkloristikken. >> les mer
PS: I artikkelen er det f�rt opp en del linker om folkloristikk og etnologi. Siden de ikke er klikkbare p� forskning.no, lister jeg dem opp her:
http://www.uio.no/studier/program/kulturide/presentasjon/
http://www.hf.uio.no/ikos
http://www.kulturvern.no/NorskFolkeminnelag.html
http://studere.uib.no/?mode=show_page&link_id=405&toplink_id=284
http://www.hum.ku.dk/iae/etnologi/
http://www.antro.uu.se/
http://www.etnologi.su.se/
http://www.etn.lu.se/ETNHEM.HTM
http://www.novus.no
Tidsskrift for kulturforskning http://www.nordnytt.dk
Friday, June 24, 2005, 10:57
Nettutstilling: Fotografiet i vitenskapens tjeneste
Teknisk Ukeblad skriver om en ny nettutstilling av Norsk Teknisk Museum. Den tar for seg en historisk gjennomgang av temaet "Fotografiet i vitenskapens tjeneste". Spesielt interessant for oss er delen om fysisk antropologi i Norge - en m�rk del av faghistorien v�r. Fysisk antropologi er pseudovitenskaplig rasisme.
Museet portretterer Carl Arbo, som var if�lge utstilingsteksten "den fremste fysiske antropologen i Norge p� slutten av 1800-tallet". I 1884 publiserte han avhandlingen �Nogle Bidrag til Nordm�ndenes fysiske Anthropologi�. P� grunnlag av m�linger av hodeformen hos over 20 000 individer hevdet han at det i Norge eksisterte to rasetyper: En type med korte hodeskaller langs kysten og en type med lange skaller i innlandet. >> les mer i nettutstillingen
Del av utstillingen er et >> lysbildeforedrag �Norske befolkningstyper� i Kristiania Arbeiderakademi, 1890-1906
SE OGS�:
S. Rahima Parvin: Fysisk antropologi - en del av v�r arv (Antropress, UiO, 4.3.05)
Thursday, June 23, 2005, 08:00
Kilden, Forskningsr�det
� Homofobi er ikke en lidelse eller en sykdom, det springer ut av politiske, historiske, kulturelle og ideologiske strukturer. Hat og vold som rettes mot personer med homoseksuell orientering, er prosesser som kan unders�kes empirisk, sier Don Kulick, professor ved New York University. Han mener det er viktig at sosialantropologi befatter seg med homofobi. At man s�ker � forst� hvordan forakt, hat og vold tar form lokalt.
S� hvorfor eksisterer det s� lite antropologisk forskning om homofobi, og om fenomener som framveksten av en ny h�yreside og fundamentalistiske bevegelser? � Fordi vi som antropologer generelt utdannes til og forventes � like menneskene vi arbeider med, fastslo han. � Men vi beh�ver en antropologi om hat. Det vil v�re smertefullt � gjennomf�re slik forskning, men om faget overhode skal ha relevans i en verden som i stadig st�rre grad struktureres av hat, m� vi likevel gj�re dette Vi beh�ver en antropologi om homofobi, slo Don Kulick fast. >> les mer
Wednesday, June 22, 2005, 23:01
Mangler innsikt i nettkulturen:Linker til nettstedet Kilden fungerer ikke lenger
Linkene til nettstedet Kilden, et av de beste nettstedene innenfor samfunnsvitenskapen, fungerer ikke lenger! Grunnen er at Kilden har f�tt nye nettsider. De ansvarlige som jobbet med siden ser ikke ut til � ha hatt s�rlig kunnskap om internettkulturen. Ellers hadde de s�rget for at (1) linkene ville f� de samme adressene som f�r eller (2) en videresendingsfunksjon hadde blitt installert slik Aftenposten har gjort. Hvert nettsted er del av et nettverk av nettsteder som kommuniserer med hverandre. Det er en grunnleggende del av nettkulturen som dessverre mange webdesignere ikke tar hensyn til.
Som The Guardian's nettansvarlig Simon Waldman skriver: "Without permanence you slip off the search engines. Without permanence, bold ideas like 'news as conversation' fall away, because you're shutting down the conversation before it has barely started. Without permanence, you might be on the web, but you're certainly not part of it." >> les mer
PS: Ikke engang Kildens s�kefunksjon virker. Den eneste m�ten � finne igjen eldre saker p� er � g� gjennom nyhetsarkivet manuelt.
Tuesday, June 21, 2005, 10:07
NRK P1
Professor Thomas Hylland Eriksen tror retten til � v�re moralsk ukorrekt blir en politisk kampsak. Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi, er kjent for � snakke sv�rt fort, og sv�rt mye, noe han ogs� rakk � gj�re innenfor tiden han hadde til � inspirere P1-regjeringen i sitt arbeidet med manifestet om Norge i de neste 100 �rene. >> les mer
SE OGS�:
Hvordan blir Norge i 2105? (Kulturell kompleksitet i det nye Norge, UiO)
1 2 3 4 » XML
Admin login | Script by Alex
Nordisk nyhetsklipp
Ethnologie in den Nachrichten
Social & Cultural Anthropology in the News