04.08.05: Nyhetsklippet har flyttet til www.antropologi.info/blog/nyheter/.
Her er de nyeste sakene fra den nye siden:
Tuesday, March 01, 2005, 08:50
Er kontakt mellem etniske danskere og flygtninge og indvandrere viktig?
Lorry.dk / TV2
Knap hver sjette med flygtninge og indvandrerbaggrund besøger aldrig danskere i eget hjem. Til gengæld besøger tre ud af fire med udenlandske rødder danskere enten dagligt, ugentligt eller en gang om måneden. Det skriver Information på baggrund af en undersøgelse foretaget af Catinét Research.
Lektor på Institut for Antropologi ved Københavns Universitet Quentin Gausset mener, at det grundlæggende er problematisk at spørge ind til, hvor lidt eller ofte udlændinge i Danmark besøger danskere uden at interessere sig for, hvor ofte danskere ses med udlændinge privat. Ellers kommer man til at lægge hele ansvaret for integrationen over på udlændingene. »Danskerne er ikke særligt kendt for at invitere folk hjem. Det er noget, alle udlændinge taler om,« siger han. »Jeg synes ikke, at det er så afgørende at have danske venner. Det afgørende er, at man har et netværk,« siger han. >> les mer
Tuesday, March 01, 2005, 08:00
Kulturell kompleksitet i det nye Norge, UiO
Norge har alltid vært et innvandringsland. I tre-binds-verket “Norsk innvandringshistorie” viste historiker Knut Kjeldstadli sammen med andre historikere og samfunnsvitere at det er feil å tro at Norge har vært et homogent samfunn før pakistanernes og somaliernes ankomst. Innenfor forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet håper Kjeldstadli å utvide perspektivet: Han skal samle livshistorier - innvandrernes egne fortellinger om migrasjonen til Norge og møtet med det norske samfunnet. >> les mer
Monday, February 28, 2005, 12:42
Drammens Tidende
Ifølge Gerd Fleischer, leder for organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), er det en myte at tvangsekteskap kun forekommer innen fremmede kulturer og religioner. - Innenfor sterkt religiøse miljøer i Norge får vi henvendelser fra unge mennesker som sier de ikke får velge hvem de skal gifte seg med. Den katolske kirke, Den norske kirken samt karismatiske miljøer er berørt, sier Fleischer. >> les mer
(link via utrop.no)
Monday, February 28, 2005, 11:45
Maskuliniteter i nord - Hvem er den nordnorske mannen?
Kilden, Forskningsrådet
Det er ikke mange mannsforskere på Universitetet i Tromsø. Derfor var det et noe vågalt prosjekt da Kvinnforsk og folklorist Marit Anne Hauan, bestemte seg for å holde en seminarrekke om Maskuliniteter i nord. Men resultatet ble entusiastiske forelesere, mange tilhørere, livlige debatter – og altså et bokprosjekt.
Målet var å si noe om menn og menns rolle når de ikke befinner seg på Majorstua i Oslo eller Torgallmenningen i Bergen, men i Hammerfest, Karasjok – eller på ekspedisjon i isødet. Hauan mener det finnes nok av forestillinger om mannen i periferien. At han er en ensom ulv eller einstøing, en tøffing, men kanskje framfor alt: harry.
– Vi utfordret forskere som i utgangspunktet ikke hadde et klart kjønnsperspektiv i arbeidet, til å gjenlese empirien sin, forteller Hauan. Blant de som tok utfordringen var Einar Niemi som nyleste sin historieskrivning fra Vadsøsamfunnet, postdoktor ved Juridisk faultet, UiTø Ande Somby - som med utgangspunkt i seg selv tok for seg samiske mannsidealer, og Einar Arne Drivenes som arbeider med Polarmannen. >> les mer
Monday, February 28, 2005, 11:03
Lisbeth Sachs, medicinsk antropolog, Läkemedelsvärlden – tidningen om läkemedel
Symboler är saker och ting som står för något utöver det de är. Vi tänker oss ett rött hjärta och genast tänker vi på kärlek. På samma omedelbara och starka sätt kan en kapsel som är orange eller gul få en lankes att reagera gynnsamt vid en förkylning.
Betydelsen av tabletternas utseende har studerats av medicinska antropologer i flera decennier. Under mina egna studier i Sri Lanka på 1980- och 90- talen var en av de starkaste upplevelserna att såväl läkarna som patienterna betraktade färgen som en avgörande faktor i läkemedlens speciella funktion och effekt. Man kan försiktigt undra hur dessa starka effekter av färgsymbolik skulle kunna användas i positivt syfte inom skolmedicinen. >> les mer
SE OGSÅ:
Medisinsk antropolog: Det sjuka äventyret säljer bra
Monday, February 28, 2005, 08:03
"Isolerad ö: Befolkningen på North Sentinel, Andamanerna, är kanske det sista folkslaget på jorden som inte har någon kontakt med omvärlden. Ingen lingvist har studerat deras språk och ingen antropolog har stannat ens över en natt", skriver Gudrun Norstedt, biolog och kulturskribent i en kronikk i Svenska Dagbladet. Teksten følger seg i rekken av tvilsomme etnosentriske framstillinger av urbefolkningen på Andamanøyene som sier mer om "oss" enn om "dem" >> les kronikken
SE OGSÅ:
Skriver rasistisk om urbefolkninger og tsunamiofre (antropologi.info, 31.1.05)
Monday, February 28, 2005, 08:00
Dagbladet
- DET SKAL VÆRE noen sånne samegreier her, sier Ante Siri (20) fra Kautokeino med en form for Oslo Vest-dialekt. Han forsøker å rekonstruere den forbløffende opplevelsen han hadde noen timer tidligere, da han sto i aulaen på Oslo Handelsgymnasium og rigget opp lydanlegget for dagens presentasjon.
SAMMEN MED Inga Lill Sigga Mikkelsen (19) og Ellinor Maria Jåma (25) utgjør Ante Siri landets tre offisielle samiske «veivisere». I samarbeid med Den Samiske Høyskolen i Kautokeino har Kommunal-og regionaldepartementet tatt initiativ til en stipendordning der «målet er å bidra til positiv holdningsskapning gjennom å øke kunnskapen om samiske forhold blant den ikke-samiske befolkningen». Turnéen startet i forrige uke på Oslo Handelsgymnasium, en av Oslos mer typiske vestkantskoler.
Alle er samlet på skoletrappa. Migrapolis-reporter Lotten Christiansen vil gjerne stille sitt «Migrapolis-spørsmål» til slutt («føler dere at dere har noe felles med norske innvandrere»?). «Spiser dere Grandiosa» hadde en jente spurt. «Jada», svarte Inga Mikkelsen. «Jeg har bodd på hybel, jeg også». >> les mer
SE OGSÅ:
Samiske veivisere - temaside på infonuorra.no
Friday, February 25, 2005, 11:42
Hele tidsskriftet kan leses på skjermen!! Et hederlig unntak blant sammfunnsfaglige tidsskrifter i Norge. Et eksempel til etterfølge!
Blant artiklene finner vi:
Willy Pedersen og Viggo Vestel: Tvetydige maskuliniteter, appellerende seksualitet
Anne Waldrop: Antropologiske studier av klasse
Berit Brandth og Elin Kvande
Fedres valgfrihet og arbeidslivets tidskulturer
>> les mer
>> last ned tidsskriftet (1,2 MB, pdf)
SE OGSÅ:
Vitenskap for alle - For fulltekst-publisering på nettet
Friday, February 25, 2005, 08:00
Arbetarbladet
I sin kommande doktorsavhandling "Ett fåfängt arbete - en socialantropologisk studie av fotomodeller i den svenska modeindustrin" har Ann Frisell Ellburg intervjuat ett 40-tal fotomodeller, både manliga och kvinnliga, samt följt ett 20-tal. Den äldsta 78 år, den yngsta 17 år.
Skönhet är hårdvaluta i det individualistiska konsumtionssamhället. Samtidigt är modeindustrin ständigt på jakt efter nya ansikten, så bäst-före-datumet på en modell går snabbt ut.
- Därför gäller det att hela tiden förädla sin kropp via diet, träning och ibland så drastiska åtgärder som kosmetisk kirurgi; fettsuga vader, använda bröstimplantat eftersom du när som helst kan vara passé, säger Ann Frisell Ellburg. >> les mer
Thursday, February 24, 2005, 15:05
Jørgen Moland, Institutt for samfunnsforskning, Bladet Forskning
«Forskningen skal formidles», heter det i de fleste intensjonserklæringer fra norske forskningsinstitusjoner. Spørsmålet er om ikke viljen er større enn evnen. Et første skritt er at alle tekster som dokumenterer forskningsprosjekter, i den grad det er mulig rent opphavsrettslig, legges ut i fulltekst på Internett.
Det er en seiglivet myte at forskeren og forskningsinstitusjonen taper penger på fulltekstpublisering på nett. Min erfaring er at skjermteksten i mange tilfeller fører til økt salg av papirversjonen. Hovedgrunnen til dette må være at leseren vet hva han får og dermed har bedre grunnlag for å kjøpe teksten.
Et annet argument for at vitenskapelige artikler bør legges på nettet, er at det styrker selve motivet for akademisk publisering, nemlig at andre leser og refererer til teksten. En amerikansk studie viste allerede i 2001 at sannsynligheten for å bli referert til er tre ganger så stor dersom teksten ligger tilgjengelig på nett. >> les mer
SE OGSÅ:
Dissertation in Anthropology put online before it will be published as a book (antropologi.info, 22.2.05)
Del viten på nettet! Forskere for fri tilgang til kunnskap (antropologi.info, 1.11.04)
Open Source Anthropology : Are anthropologists serious about sharing knowledge?
antropologi.info's spesial om Open Access Anthropology - antropologisk kunnskapsdeling på internett
Thursday, February 24, 2005, 08:03
Pia Lane, Stipendiat, Institutt for lingvistiske fag, UiO i Aftenposten
Det er ikke så lenge siden svært få nordmenn hadde hørt om kvenene eller var klar over at det finnes steder i Nord-Norge hvor finsk snakkes til daglig. Kvenenes historie i det som i dag er Norge strekker seg langt tilbake i tid. Flertallet kom før de endelige grensene ble fastsatt. Kysten av Nord-Norge har vært et multikulturelt og flerspråklig område i århundrer, og folk har flyttet frem og tilbake mellom kysten og innlandet.
Spørsmålet om Norge skal gi rettigheter til kvensk som et nytt minoritetsspråk ligger til behandling på Regjeringens bord. Kvensk er et truet minoritetsspråk i Norge. Hvis ikke drastiske tiltak iverksettes snart, vil det være for sent å snu språkskiftet. Det flerspråklige Nord-Norge er en del av Norges kulturelle arv, og en arv vi har forpliktet oss til å bevare og styrke gjennom ratifiseringen av Minoritetsspråkspakten. >> les mer
SE OGSÅ:
Om Pia Lane's forskningsprosjekt: Language Shift in Two Bilingual Communities. A Comparative Study
«Kuosuvaaran tankan» - Første roman på kvensk
Vadsø museum / Ruija Kvenmuseum: Hva betyr kven? Hvem er kvener?
Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto
Thursday, February 24, 2005, 08:00
- Klasse minst like viktig som etnisitet
Kulturell kompleksitet i det nye Norge, UiO
Spesialpedagog Ivar Morken ønsker å studere pakistanske foreldres forhold til den norske skolen. Er de kjent med hvilke rettigheter de har? Hva forventer de? Og ikke minst: Hvordan klarer skolen å involvere foreldrene? Hvilke lærerholdninger og hvilke barrierer fins?
Men kulturell kompleksitet dreier seg for ham like mye om klasseforskjeller i Gudbrandsdalen som om innvandring fra fjerne land. >> les mer
Wednesday, February 23, 2005, 16:21
ANB
På fire år har antallet barn i barnehager med samisk språktilbud økt med 323, ifølge Sametingets språkundersøkelse i 2004. I Oslo skal den samiske barnehagen utvide kapasiteten, det samme skjer i Tromsø. Og i Alta får de snart eget bygg. Pedagogikkprofessor Asle Høgmo ved Universitetet i Tromsø har lagt merke til at samer er i ferd med å bli mer språkbevisst. Blant alle samiske grupper er det prosjekter på gang for å styrke språket. >> les mer
SE OGSÅ
Info om morsmålsdagen 21.2.05 og samisk språk (UNESCO)
Wednesday, February 23, 2005, 08:00
Det hellige rommet mellom kristne og muslimer
Forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge (Culcom), UiO
- Jeg vil utforske rommet imellom. Rommet mellom kristne og muslimer. Jeg lurer på om det fins et åpent landskap som vi deler som ingen kan ta kontroll over. Teolog Oddbjørn Leirvik holder på å skrive en ny bok om kristen-muslimsk dialog - et tema som også er sentralt i hans bidrag til Culcom-prosjektet.
- Innvandring har åpnet øynene våre for å se hvor sammensatt etnisk norsk kultur er. For meg var det både en klasse- og kulturreise å flytte fra Vestlandet til Oslo. Min personlige erfaring en kan krysse store kulturelle avstander i Norge. Kanskje er det lettere for folk som har gjort sånne erfaringer å åpne seg for å se kompleksiteten i innvandrerkulturer. Norsk islam er mangfoldig på samme måte som norsk kristendom er mangfoldig. Forskjellene innad i religionene er vel så store som mellom religionene. >> les mer
TIDLIGERE OMTALE:
Interreligiøse studier: Sjeler på vandring - hvordan formes religiøs identitet?
Tuesday, February 22, 2005, 08:48
Aftenposten
Psykiatriprofessor Edvard Hauff intervjuet i 1982 og i 1985 145 vietnamesiske båtflyktninger. I andre intervjurunde var båtflyktning Khang Ngoc Nguyen Hauffs tolk. Nå vil Hauff være veileder for Aina Basilier Vaage, overlege i barnepsykiatri i Stavanger og stipendiat ved Universitetet i Bergen.
Hun skal ta doktorgraden på studien om de norske vietnamesiske flyktningene. Undersøkelsen vil dreie seg om helse, livskvalitet og tilpasning til det norske samfunnet - skole, arbeid, venner og nettverk - dessuten opplevelse av fordommer og hindre. Studien kan bli unik i internasjonal sammenheng. >> les mer
Tuesday, February 22, 2005, 08:00
- Lad os snakke om deltagelse i stedet for integration
Khuram Shehzad, Jyllands-Posten
Efter flere års arbejde med "integration" er min konklusion, at det i stigende grad er skadeligt, når begrebet bruges i forhold til indvandrere, flygtninge og efterkommere. For integration er et livsprojekt for alle borgere uanset etnicitet. Det er vigtigt, at vi snart lægger hele "integrationshalløjet" bag os og begynder at snakke om medborgerskab, demokratisk dannelse og deltagelse.
Deltagelse er et demokratisk begreb. Det peger på det aktive, handlende menneske. Deltagelsen er frivillig - ingen er tvunget ind i noget - men drivkraften ligger i følelsen af at være hjemme. Man deltager, fordi man har ønsker og forhåbninger i forhold til det land, man lever i. Samfundets fornemmeste opgave er at give alle dets borgere lyst og evne til aktivt at deltage i samfundet. På den måde får de også del i ejerskabet til danskheden. >> les mer
Monday, February 21, 2005, 11:24
Forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge, UiO
Hvordan er forholdet mellom etnisk norske og ikke-etnisk norske feminister eller innvandrerkvinner? Det er et av de store spørsmålene som Beatrice Halsaa, faglig leder ved Senter for kvinne og kjønnsforskning (SKK) er opptatt av. Hun har vært en av tre koordinatorer for et internasjonalt forskernettverk Women’s Movement and Internationalization og en av redaktørene av boka “Crossing Borders” som utforsker den globale kvinnebevegelsens diversitet. Nå er hun medlem av forskergruppen bak Kulturell kompleksitet (CULCOM) >> les mer
Monday, February 21, 2005, 08:05
forskning.se / Stockholms universitet
Socialantropologen Paolo Faveratar avstamp just i de ekonomiska reformerna 1991 och tittar på den unga generationen som symboliserar denna nya epok. Han har bedrivit fältarbete i New Delhi bland unga, medelklassmän som aktivt bygger upp sin roll i samhället genom att utnyttja landets öppnande. Favero beskriver en värld där det att vara ”indisk” och ”traditionell” är framgångsrika tecken av ens globala och moderna identitet, i motsats till den konventionella västerländska stereotypen. >> les mer
SE OGSÅ:
Sørasia-forskning ved Socialantropologiska Institutionen, Stockholms universitet
Monday, February 21, 2005, 08:03
Dagsavisen
Knut Rio er profesjonell samler. Sosialantropologen er nemlig førsteamanuensis ved Bergen Museum. Han mener trangen til å samle avspeiler samtiden vi lever i; forbrukssamfunnet.
– I vårt samfunn fester folk seg mer og mer ved objekter. De tvinger seg på oss, slik den kjente franske sosiologen Jean Baudrillard har påpekt. Han tror mennenes forkjærlighet for å samle kan knyttes opp mot den mannlige identiteten i samfunnet:
– Ideen om at det typiske er at kvinnen tar ansvar for familien og står for omsorgsarbeid, mens mennene knytter sin identitet til «søppel» og det som er overflødig. I og med at mannen på en måte er til overs i forhold til familien, fører identitetskomplekset til at han knytter seg til gjenstander, som opererer i en annen sfære enn husholdningen, sier Knut Rio. >> les mer
Monday, February 21, 2005, 08:00
Dagen.com
– Främlingsfientligheten tilltar och det finns klara tecken på en oerhört farlig utveckling. Det menar Masoud Kamali, Iranfödd sociolog i Uppsala och ledare för ”Europas dilemma”, ett EU-projekt om etnisk diskriminering. Hans oro delas av många i Europa. Arbetet med att bilda en EU-agentur för mänskliga rättigheter pågår för fullt.
Lívia Járóka, ungersk antropolog samt den första kvinnliga och för närvarande enda rompolitikern i Europaparlamentet, anser att situationen för Europas romer inte förbättrats nämnvärt under de senaste 50 åren.
– Det var chockerande att se vilken slum grekiska romer lever i. Lika illa som Slovakiens ghetton.
Romerna utgör den största minoriteten i Europa och är sannolikt den mest utsatta. Men det handlar också om ryssar i Lettland, ungrare i Serbien, österrikare i Italien. Om judar. Om de stora invandrar- och flyktinggrupperna i Europa: turkar i Tyskland, bosnier i Sverige, nordafrikaner i Frankrike. Och om muslimer, oavsett nationalitet. >> les mer
« 1 12 13 14 15 16 17 » XML
Admin login | Script by Alex
Nordisk nyhetsklipp
Ethnologie in den Nachrichten
Social & Cultural Anthropology in the News