04.08.05: Nyhetsklippet har flyttet til www.antropologi.info/blog/nyheter/.
Her er de nyeste sakene fra den nye siden:
Friday, January 14, 2005, 08:00
Kilden, Forskningsrådet
Flerkulturelle arbeidsplasser blir stadig vanligere i Norge. Hvordan konstrueres likestilling, kjønn og etnisitet i disse bedriftene? Kan den norske likestillingsforståelsen virke ekskluderende på minoriteter? Dette er noen av spørsmålene forskerne Berit Gullikstad og Ellen Andenæs håper å få svar på når de går i gang med sitt nye tverrfaglige forskningsprosjektet Likestilling – en grense mellom ”oss” og ”dem” som ledes av Kari Melby ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU.
De to forskerne skal i et halvt års tid gjøre feltarbeid i de samme bedriftene, for seinere å analysere det samme materialet fra hvert sitt ståsted. Gullikstad er opptatt av hvordan kjønn og etnisitet er innskrevet i arbeidets organisering og praksis, mens språkforsker Ellen Andenæs vil se på diskurser og meningsproduksjon innad i bedriftene.
- Én ting er bedriftenes offisielle policy når det gjelder likestilling og mangfoldspolitikk, en annen er den konkrete samhandlingen på jobben. Jeg har for eksempel lyst til å studere hvordan de ansattes hverdagslige samtaler foregår i pausene, sier førsteamanuensen ved NTNU, som også tidligere har arbeidet mye med kjønn og kommunikasjon. >> les mer
Thursday, January 13, 2005, 08:08
Aftenposten
- Når det gjelder boligfremtiden, ser jeg flere morsomme ting akkurat nå, sier sosialantropolog og trendforsker Gunn Helen Øye ved Prognosesentret. >> les mer
Thursday, January 13, 2005, 08:05
NOVA
Viggo Vestels doktoravhandling i sosialantropologi omhandler hvordan kulturelle forskjeller håndteres og inngår i relasjoner og livsløp blant ungdom i et flerkulturelt drabantbyområde i Groruddalen på Oslos østkant. Særlig fokus har vært rettet mot den rollen ulike populærkulturelle uttrykk har spilt i konflikt- og integreringsprosesser.
Forskningsprosjektet er basert på to ett-årige feltarbeider utført med 5 års mellomrom, med utgangspunkt i en ungdomsklubb i Groruddalen. I motsetning til mediebilder der ungdom med innvandrerbakgrunn ofte assosieres med vold, kriminalitet, adferdsproblemer og liknende, beskrives et miljø - som også inkluderer unge med norskfødte foreldre - preget av positive sosiale relasjoner og sterke vennskapsforhold ungdommene imellom.
Ved å legge mest vekt på likhet, samtidig som man både tolererer og verdsetter forskjeller uten å insistere på klare grenser, argumenteres det for at disse ungdommene har utviklet en vesentlig kompetanse og elastisitet i håndteringen av sosiale og kulturelle forskjeller seg i mellom. >> les mer
>> last ned hele boka (2,3MB, pdf)
TIDLIGERE OMTALE
Viggo Vestel for flere fritidsklubber (1.11.04)
Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles (28.10.04)
Thursday, January 13, 2005, 08:03
Innvandring og innvandrere 2004
Statistisk Sentralbyrå
Statistisk sentralbyrå offentliggjorde nylig publikasjonen "Innvandring og innvandrere 2004". Hensikten med publikasjonen er å samle ulik statistikk om innvandrere i Norge.
Publikasjon handler om omfanget av innvandring, og innvandreres levekår i Norge. Det er lagt vekt på å presentere tidsserier som sier noe om utviklingen innenfor forskjellige levekårsområder, og å oppdatere disse med så ferske tall som mulig. >> les mer
(via KRDs nyhetsbrev)
Thursday, January 13, 2005, 08:00
Riddu Riddu
For 7. gang arrangeres Skábmagovat i Inari, 25.-31. januar 2005. Festivalen fokuserer denne gangen på filmmøte mellom samer og maorier. >> les mer eller direkte >> til festivalens hjemmeside
SE OGSÅ:
Globalisering - positivt for urfolkene (Utveier, attac)
Wednesday, January 12, 2005, 08:00
Dagbladet intervjuer Unni Wikan
Unni Wikan er professor i antropologi ved Universitetet i Oslo. Hun har gitt ut fire bøker på prestisjeforlaget University of Chicago Press i USA, og hun har i ti år stått midt i våre debatter om utfordringene ved innvandring og integrering.
- Hva legger du selv i begrepet intellektuell?
- Det syns jeg er et vanskelig spørsmål, for jeg har i alle år tenkt på en intellektuell som det motsatte av det jeg er.
- På hvilken måte?
- Jeg har tenkt på en intellektuell som en person som er veldig lærd, som snakker et høytflygende språk med vanskelige formuleringer og skriver for en elite. Jeg har oppfattet meg selv som å være veldig folkelig, med beina på jorda. Jeg tror på det hverdagslige språk. Jeg tror de dypeste innsikter kan uttrykkes med de enkleste ordene, i hvert fall i samfunnsvitenskap. Jeg syns fortsatt at mange intellektuelle skriver unødig innfløkt. Når vi ikke har flere framstående intellektuelle, er det fordi de skriver for en liten skare. Det blir for internt.
- Skal jeg velge ett stort forbilde som intellektuell her i verden, må det bli indiske Amartya Sen, sier Unni Wikan. Han kombinerer sin faglige kunnskap, sitt sosiale engasjement og kamp for rettferdighet med en dypt forankret humanisme. >> les mer
SE OGSÅ:
Informasjon om Dagbladets kåring (Dagbladet)
Kjetil Jakobsen: Hva er en intellektuell? (Dagbladet)
Tuesday, January 11, 2005, 12:06
Hvor er Ghandi, King og Mandela i europeisk debatt om multikulturalisme?
I en kronikk i dagens Klassekampen skriver sosiolog Mette Andersson (UiB) at vi må se kritisk på vår egen historie når vi diskuterer om humanisme og multikulturalisme. Hun forteller om en konferanse der en EU-skisse om kjennetegn ved europeisk kultur ble diskutert. I skissen var det flust av referanser til grekerne, romerne, europeisk kunst, humanisme og demokrati.
- Hvis vi ikke er villige til å innrømme de folkemord, den rasisme og den økonomiske utbytting kolonialismen førte med seg, kommer vi neppe lengre, mener hun. Det er nettopp det som mange mennesker i den såkalte tredje verden assosierer med EU og USA.
Sosiologen mener tenkere som Mahatma Ghandi, Nelson Mandela og Martin Luther King har mye å bidra i debatten om multikulturalisme. De framhevet individets ukrenkelighet og motarbeidet den form for gruppetenkning som reduserte mennesket til kun en bestemt identitet, som for eksempel religiøs eller etnisk identitet. (Klassekampen, 11.1.05, side 9, ikke online)
SE OGSÅ:
Mette Andersson: Rasismedebatten handler ikke om raser, brukes til å definere folk ut og inn av felleskapet (På Høyden, UiB)
Det er typisk norsk - om Mette Anderssons nye forskningsprosjekt (forskning.no)
Tuesday, January 11, 2005, 08:00
Dagens Nyheter
Är den sydostasiatiska traditionella arkitekturen möjlig att återanvända i moderna sammanhang, också i en traumatisk återuppbyggnad? Ja, kanske, men då måste alla inblandade inse att det lokala engagemanget är kärnan i all återuppbyggnad.
Några av de främsta typexemplen finns på ön Nias utanför Sumatras västkust och på skrämmande kort avstånd från det epicentrum som skapade den förödande tsunamin. Nias ursprungsarkitektur reser sig mot trädtopparna som frimonument men är långt mer rationellt och långsiktigt byggda än man kan tro. Konstruktionerna är gott och väl lika starka som de äldsta svenska timmerhusen med väldiga stockar som sträcker sig upp genom huskropparna som tältpinnar.
Vad finns inne i Nias trähus? En australiensisk forskare och antropolog, Roxana Waterson vid National University of Singapore, har sedan 1980-talet dokumenterat dem och bland annat publicerat resultatet i "The Living House. An Anthropology of Architecture in South-East Asia" (1990). Det har blivit en resa i en mycket exotisk och annorlunda värld. >> les mer
SE OGSÅ
Asianettverkets omfattende kronikksamling om Tsunami-katastrofen i Asia
Traditional houses in Indonesia (Bilder og tekst) (artasia, privat hjemmeside)
Peter J.M. Nas: Ethnic Identity in Urban Architecture. Generations of Architects in Banda Aceh (Leiden Universitet)
Monday, January 10, 2005, 13:52
Sosialantropolog Kristina Lucumí Johansen, Tidsskriftet Latinamerika
Kristina Lucumí Johansen har skrevet hovedfagsoppgave i sosialantropologi høsten 2004 med tittelen ”Som i en boble. Velstående colombianere – vold, usikkerhet og kamp om rom.
Velstående colombianere står overfor mange trusler mot egen sikkerhet i hverdagen. Colombia er på verdenstoppen når det gjelder kidnappinger; med nærmere 3 000 per år, og landet har en av verdens høyeste mordrater; med over 25 000 drepte i året.
Mange velstående betrakter først og fremst fattigdommen og volden som trusler, noe de forsøker å håndtere ved individuelle sikkerhetsstrategier og i mange tilfeller ved å gi støtte til myndighetenes gjenerobringsprosjekt. Få setter problemene i forbindelse med eksklusjon, marginalisering og usynliggjøring av de fattige. >> les mer
Monday, January 10, 2005, 08:00
RettØst er et konsulentbyrå som består av sosialantropologene Ingunn Vagstein, Balder Carstens Hasvoll og Kari-Anne Ulfsnes med spesialkunnskap om Øst- og Sentral-Europa.
Akkurat nå holder Rett Øst på med en markedsundersøkelse om hvilke erfaringer norske bedrifter, organisasjoner og offentlige etater gjør i forhold til etablering og tverrkulturelt samarbeid i Øst- og Sentral-Europa og arbeider for Røde Kors med utredning, planlegging og iverksetting av nye Flyktningeguideprosjekter i Akershus. I månedskiftet januar-februar reiser RettØst til Romania og i februar til Tsjekkia for å møte representanter for norske bedrifter og lokale ressurspersoner.
I september deltok Rett Øst under statsminister Kjell Mange Bondeviks statsbesøk til Romania og holdt en kulturorientering for deltakerne av næringslivsdelegasjonen. De har dessuten holdt kurs i tverrkulturell kommunikasjon og problemløsning for å forberede årets Røde Kors-ungdomsdelegater til utenlandsopphold. >> les mer på Rett Øst sin hjemmeside
SE OGSÅ:
antropologi.info's oversikt over antropologiske konsulentbyråer
Saturday, January 08, 2005, 08:00
Typisk norsk? Nasjonale symboler i et flerkulturelt samfunn
Aftenposten
Forfatterne av boken "Slik blir nordmenn norske", historiker og pedagog Brit Marie Hovland, sosiolog Olaf Aagedal og sosialantropolog og forsker Ånund Brottveit ved Diakonhjemmets Høgskole i Oslo har de sett nærmere på hvordan nasjonale symboler blir brukt i et flerkulturelt samfunn som vårt.
- I Norge ble 17. mai og flagget og barnetoget rett og slett en del av prosessen med å bygge en nasjonalstat og et demokrati etter at vi hadde vært både på danske og svenske hender i århundrer, sier Ånund Brottveit. - Oppbygging av den nye norske nasjonen skjedde med stor tilslutning av grasrota, fra folkedypet, derfor fikk også de offisielle norske nasjonalsymbolene så sterk oppslutning.
Det er slett ikke bare er de store festsymbolene som gjør oss norske. Også mange av hverdagsvanene våre viser verden hvem vi er. Vår higen etter naturen, turkulturen, nistepakkene våre. >> les mer
SE OGSÅ
17. mai og drømmen om Norge (forskning.no)
Friday, January 07, 2005, 11:43
Wangari Maathai og AIDS epidemiens politiske og kulturelle aspekter
Rune Flikke (universitetslektor, Sosialantropologisk institutt, UiO), Morgenbladet
Som medisinsk antropolog har jeg tilbrakt tre år som forsker i KwaZulu-Natal provinsen i Sør-Afrika, et av de områdene i Afrika som er hardest rammet av hiv. I løpet av disse årene ble jeg godt kjent med de medisinske, kulturelle og politiske aspektene ved denne epidemien.
Fredsprisvinner Dr. Wangari Maathais offentlige spekulasjoner om at hiv ble utviklet i laboratorier og plantet i Afrika reflekterer sentrale aspekt ved epidemiers rolle i kolonihistorien. Antakelsen om at afrikanere blir beskyldt for lidelser som kommer utenfra, har vært gyldig i 400 år. >> les mer
Friday, January 07, 2005, 11:41
"En krig om muslimenes hjerter"
Morgenbladet
Mens mange europeere ser muslimer som en gruppe, pågår det i virkeligheten en konflikt innad i islam, sier den franske forskeren Gilles Kepel. I boken The War for Muslim Minds: Islam and the West, som kom ut tidligere i år, ser Gilles Kepel dagens interne konflikt i islam som en kamp mellom ekstremister – som Osama bin Laden – og moderate muslimer, representert ved sivilsamfunnet.
– Muslimer er ikke mer samstemte enn kristne eller jøder, sier Kepel på telefon fra Paris, der han er ansatt som forsker ved avdelingen for islamske studier ved Sciences Po, et senter for internasjonale studier. – De viktigste kreftene som står mot ekstremistene i denne interne muslimske kampen, er sivilsamfunnet. Organisasjoner, kvinnegrupper, studentgrupper, som forsøker å definere alternativer, sier han. >> les mer
Friday, January 07, 2005, 11:24
Brigt Dale, Inntastet
Sitater fra antropologer kan brukes til å underbygge allerede innbilte sannheter om "de andre" Et eksempel finner man i en artikkel i nettavisen i dag, der stammefolk på Andaman-øyene viste seg for verden. Det er en utfordring jeg ser komme stadig sterkere for antropologien; nemlig ikke bare å bli hørt, men å bli hørt rett. >> les mer
Friday, January 07, 2005, 08:03
Trønderavisa
Lørdag den 28. mai byr Røyrvik inn til premiere på det nyskrevne historiske spelet "Der stjernan bor". Men dette handler ikke bare om teater. Den store kunsten har vært å bygge bro mellom samer og bygdefolk.
Dette blir historien om et helt spesielt teaterstykke. Ikke på grunn av innholdet men på grunn av prosessen. For den har vært lang og den har involvert mange, samer og andre bygdefolk, og ikke minst historielaget og det sørsamiske teaterlaget.
Ambisjonen er å skape en arena for forståelse mellom to folkegrupper som til tider har vært i konflikt med hverandre, samene og de fastboende. Arenaen er teaterstykket, som nettopp handler om denne konflikten, retten til land og vann. >> les mer
Friday, January 07, 2005, 08:00
Jimmy Vulovic, Ystads Allehanda
Den norske antropologen Thomas Hylland Eriksen tillhör dem som betonar omgivningens betydelse. Men samtidigt betonar han arvets betydelse för identitetsbildningen. Han menar att det finns gemensamma erfarenheter och sociala förpliktelser som utgör en stabil grund under varje nationell identitet. Över den stabila grunden uppförs sedan ideologier av mycket föränderligt slag.
Även om boken är väldisponerad och tydligt formulerad, så tycker jag inte den bjuder tillräckligt mycket på det analytiska skarpsinne Thomas Hylland Eriksen visat i tidigare böcker. >> les mer
TIDLIGERE OMTALE:
Røtter og føtter - Fartshump for sannheten
Hylland Eriksens Rötter och fötter: Djärva tankesprång kring grupp och identitet
Thursday, January 06, 2005, 08:00
Ja, vi elsker mangfoldet
Aftenposten
Verden har kommet til Oslo, og svært mange nyter byens internasjonale miljø: Åtte av ti har ingenting imot at mange innbyggere med ulik etnisk bakgrunn bor i Oslo. Kun 16 prosent er negative, fremgår det av en meningsmåling Opinion har uført for Aftenposten Aften.
- Gledelig, men ikke overraskende, sier professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen. Han tror toleransen også øker med at unge innvandrere er blitt mer synlige i det norske samfunnet.
- Oslo har i det store og hele lykkes godt med den kulturelle integreringen. Andre generasjon innvandrere finner seg godt til rette, sier han. Nå er den største utfordringen å endre holdningene på arbeidsmarkedet og andre deler av samfunnet. >> les mer
Wednesday, January 05, 2005, 10:43
Begrepsforvirring om hijab - om boka Hijab i Norge - Trussel eller menneskerett?
Unni Wikan, Apollon (UiO)
Muslimer er langt mer differensierte og mangfoldige enn boken kan gi inntrykk av. Dette mangfold, denne kompleksitet understrekes riktignok av flere av forfatterne, men det blir borte på veien når spørsmålet gjelder hijab eller ikke hijab. Slik sett bidrar boken, slik jeg leser den, til en stereotypisering av nettopp mennesker man vil skape forståelse for.
Den blir også merkverdig kontekstløs. Konteksten for den norske debatten blir hovedsakelig Frankrike, og til dels Tyskland, mens de transnasjonale føringene på hva som skjer i Norge, påaktes i mindre grad. Dermed ufarliggjøres hijab. >> les mer
TIDLIGERE OMTALE:
Et barneperspektiv på hijab
Wednesday, January 05, 2005, 08:07
Thomas Hylland Eriksen om tsunami-katastrofen
Sydsvenskan
1755 drabbades Lissabon av en förödande jordbävning. Reaktionerna påminner mycket om de vi kan se idag. Thomas Hylland Eriksen drar lärdom av forna tiders försök att tackla katastrofer. >> les mer
SE OGSÅ:
Risken stor att katastrofområdet faller i glömska varnar Thomas Hylland Eriksen (Sveriges Radio P1)
Hylland Eriksen: Jordskjelvet i Lisboa og tsunamien i Asia (Morgenbladet, samme artikkel)
Wednesday, January 05, 2005, 08:05
Thomas Hylland Eriksen i tidsskriftet Axess
När nutidsfixering dominerar blir historien underhållning och framtiden ointressant. I fragmentariska bilder flyter historia och framtid samman i ett evigt nu. Visionen av framtiden som en produkt av det förflutna har upphört. >> les mer (Link oppdatert, 2.5.05)
« 1 17 18 19 20 21 22 » XML
Admin login | Script by Alex
Nordisk nyhetsklipp
Ethnologie in den Nachrichten
Social & Cultural Anthropology in the News