04.08.05: Nyhetsklippet har flyttet til www.antropologi.info/blog/nyheter/.
Her er de nyeste sakene fra den nye siden:
Thursday, December 02, 2004, 11:21
Vårt Land
– Det eksisterer så mange myter om samer. For eksempel tror mange at alle samer driver med rein. Faktum er at bare 10 % er reindriftssamer. De fleste samene har tradisjonelt vært sjøsamer, som livnærer seg av jordbruk, håndverk og fiske. Og den største samebyen i Norge i dag er Oslo. Slike ting kan du lære ved det nye samiske informasjonskontoret på Samisk Hus, reklamerer May-Lisbeth Myrhaug, styreleder i Foreningen Samisk Hus i Oslo.
– Først og fremst skal dette være bli en møteplass for samer. Vi vil jobbe for å gi samene tilbake sin positive selvforståelse, og for å styrke den samiske identiteten. Et viktig ledd i dette er å lære samer i alle aldre om sin egen kultur. >> les mer
SE OGSÅ
Aktiviteter i Samisk Oslo Desember 04 / Våren 05
Thursday, December 02, 2004, 08:00
Norge har alltid vært et innvandringsland. Det er derfor fruktbart å se kulturell kompleksitet som prosess: Hvordan har det vært å komme til Norge for 50 år siden? Hvilke innvandrergrupper har gjort karriere i opinionen? Historiker Knut Kjeldstadli (redaktør av trebindsverket Norsk Innvandringshistorie) har i HUMSAMS forrige mandagsseminar (se tidligere omtale her) presentert sin tilnærming for et mulig forskningsprosjekt: Han vil samle livshistorier av innvandrere (supplert med statistiske data, avisartikler etc).
Livsfortellinger er en kilde til selvforståelse, og gir opplysning "om hvordan det var", sa han. Å bevare denne typen historisk kunnskap er også viktig. "Historien handler er ikke bare om og for majoriteten". Denne biografisk orienterte metoden "Life Stories" er blitt populær i antropologi på 80-tallet.
Mange spørsmål ble debattert: Hvor representative er enkelte livshistorier for en innvandringsgruppe? Er det hensiktmessig å studere enkelte grupper? Hvilke intervjuteknikker skal brukes? For Knut Kjeldstadli er det viktig å unngå "metodologisk nasjonalisme", å unnå å se nasjonalstaten som overordnet tolkningsramme.
LES MER
Hayri Kilincs liv blir norsk historie (Aftenposten)
I århundrer har utlendinger vandret inn i Norge. Vi har vent oss til dem alle sammen. Enten fordi de har blitt som oss, eller fordi vi slutter å legge merke til forskjellene (Ny Tid, 30.8.03)
Innvandrerne former det norske - om Kjeldstadlis forskning (Apollon, 1.4.02)
Key Concepts and Debates in Linguistic Anthropology: The Life History in Anthropology (Emory University, Atlanta)
David A. McMurray. In and Out of Morocco: Smuggling and Migration in a Frontier Boomtown - bokanmeldelse: "what makes the book powerful and innovative is its particular melding of detailed life history accounts " (H-Net Reviews)
Aili Aarelaid-Tart: The Estonians’ Adaptation to New Cultural Realities - en antropologisk studie om migrasjon ved hjelp med "Life History approach" (anthrobase.com)
Jouni Hakli: In the Territory of Knowledge — State-centered Discourses and the Construction of Society - kort om metodologisk nasjonalisme
Workshop on Methodological Nationalism, Draft Report
London School of Economics and Political Science
Wednesday, December 01, 2004, 11:13
Forskerforum
Universitets- og Høgskolerådet har laget et forslag til nytt system for vitenskapelig publisering. Historieprofessor Kjeldstadli ved Universitetet i Oslo frykter at rangordningen av publiseringskanaler får uheldige konsekvenser.
– Systemet oppfordrer til å ikke delta når Norsk lokalhistorisk institutt holder en konferanse om historie og migrasjon. Det oppfordrer til å ikke skrive en populærvitenskapelig bok for et allment publikum. Kanskje gjør man det likevel, fordi man synes det er viktig, men dersom man blir hardt straffet for å publisere på denne måten, må man på ett eller annet tidspunkt erkjenne at man bruker tiden på ”tull”. >> les mer
LES OGSÅ:
Når universiteter i Afrika, Asia og Øst-Europa ikke har råd til å abonnere på internasjonale tidsskrift og vår forskningsverden ikke regner deres tidsskrift som akseptable, har vi da en kunnskapsallmenning globalt sett som er ødelagt? (Rune Nilsen, UiB-magasinet)
Universitetsledelsen vil gi pengene til dem som publiserer mest og best
Del viten på nettet! Forskere for fri tilgang til kunnskap (antropologi.info)
Open Access Anthropology
Wednesday, December 01, 2004, 08:03
forskning.se / Göteborgs universitet
Marianne Dovemark visar i sin avhandling ”Ansvar-flexibilitet-valfrihet. En etnografisk studie om en skola i förändring” att ansvar främst kopplas till individen och att tilltron till individens flexibilitet och valfrihet inte har inneburit någon större förändring av skilda individers möjligheter till framtida livschanser.
Det som ser ut som valfrihet visar sig snarare vara en social praktik som innebär en förskjutning av resurser från resurssvaga till resursstarka grupper då lärares tid är starkt begränsad. >> les mer
SE OGSÅ:
MARIANNE DOVEMARK: Pupil Responsibility in the Context of School Changes in Sweden: market constraints on state policies for a creative education (pdf, 16 sider) (European Educational Research Journal, Volume 3, Number 3, 2004)
Wednesday, December 01, 2004, 08:00
Barnas beste - Kan mamma- og papparollen noen sinne bli likestilt?
Media er flittig til å bruke antropologer. Blant gjestene i NRKs program Standpunkt om "Barnas beste" befant seg også sosialantropolog Runar Døving. >> se sendigen på nettet
Tuesday, November 30, 2004, 10:31
Aftenposten
Om kort tid skal Stortinget bestemme hvilke rettigheter den samiske befolkningen i Finnmark kan få. Et eget utvalg vurderer nå samiske rettigheter over land og vann helt sør til Østlandsområdet. Samer fra hele landet vil inn i samemanntallet. Også en rekke kommuner finner det bekvemt å være under samiske vinger.
- Det er kanskje ikke en posisjonering, men vi ser at det settes samepolitisk dagsorden. Flere er blitt opptatt av det samiske, sier Per A. Bær, underdirektør i Sametinget. >> les mer
SE OGSÅ
Same-røre: Hvert år forvalter Sametinget rundt 250 millioner kroner. Ingen har kontroll over hvordan pengene brukes. (Dagbladet)
Er det populært å være same i dag? Er det populært å være meg? (Utropia)
Tuesday, November 30, 2004, 08:00
Ny bok kritiserer postmoderne teorier: - Ingen fri iscenesettelse av identiteter
Kilden, Forskningsrådet
Sosiologen Selma Therese Lyng har skrevet boka "Være eller lære? Om elevroller, identitet og læring i ungdomsskolen". Lyng tilbrakte ett år bakerst i klasserom, på en landsens skole og på en skole midt i byen. Hun så hvordan elever ter seg og kler seg, hvordan de samhandler, og hvilke skrevne og uskrevne oppskrifter for samhandling som gjelder.
Lyng er kritisk til de som hevder at norsk ungdom anno 2004 er kulturelt frisatt, at de fritt konstruerer og iscenesetter skiftende identiteter. – Elevene forholder seg til klare regler for hva som er normalt og unormalt. Både offisielle og uoffisielle elevroller finnes det manuskripter for. Det gjelder å kjenne disse og følge dem.
– Plukk og mix i identitetsprosjektet er ikke greit, sier Lyng. –Du må være gjennomført og helhetlig. Hvis ikke risikerer du å bli stemplet som wannabe, en som gjerne vil – men ikke får det til. Det er ikke greit for ei jente å være seksuelt aktiv på fritida, framstå som kul i friminuttene og opptre som englebarn i læringssituasjoner. >> les mer
Monday, November 29, 2004, 13:33
ung.no
Samisk ungdom får ofte mange rare og artige spørsmål fra folk som vet lite om samer. Dette virker ofte humoristisk, men på en måte er det jo forståelig. Det står lite i skolebøker om samer og når det vises en film om samer, så er det som regel bare rein og vidde det fokuseres på. Er det da rart at folk tror vi fremdeles bor på vidda i en lavvo og at alle samer har rein? >> les mer
(Link via Infonuorra Sápmi)
Monday, November 29, 2004, 08:21
Telemarksavisa
Island har suksess. Skottland har suksess. I Norge går det trått. Hvorfor det er slik er noe av hva sosialantropolog Dag Jørund Lønning har sett nærmere på i sin nye rapport «Landskap som ressurs i kulturøkonomien. Opplevingar frå det skotske Høglandet og Island».
- Mye ved Telemark er allerede innarbeidet hos folk. Skitradisjoner, folkemusikk, bygdekultur/folketradisjoner. Og det er nettopp slikt folk søker etter i dag. Turister er lei av Syden. Vi står ovenfor en ny type turisme som søker det lokale, det tradisjonelle. Og vi er nødt til å være bevisst på dette, mener Lønning. >> les mer
TIDLIGERE OMTALE
Stemningar til sals: Landskap som ressurs i kulturøkonomien
Monday, November 29, 2004, 08:15
Ønsker en å utfordre (eller heller irritere) antropologer, er det bare å hevde at mye av menneskenes oppførsel er genetisk bestemt - som sosiobiologene gjør.
Her to nyere artikler:
Bestemmer genene også "folkeskikken?" (Aftenposten, 28.11.04)
En gammel dame står forvirret på fortauskanten og du hjelper henne vennlig over gaten. Det finnes biologer som kan forklare deg at uansett hva du tror, så er slik "folkeskikk" noe du er programmert for. Det er en darwinistisk tilpasning som er nedlagt i genene dine. Du hjelper andre, i forventning om å få hjelp selv når du trenger det. Hele poenget er egentlig å sikre forplantningen.
Fremskrittet i biologisk kunnskap har vært så rivende de siste tiårene at det er lett å forstå at enkelte biologer kan bli svimle av fremgang og tro at alle våre følelser, reaksjoner og sosiale mønstre har en biologisk forklaring. Men kan biologien gi oss alle forklaringer? >> les mer
UCLA study points to evolutionary roots of altruism, moral outrage (Press Release, 24.11.04)
The study, which uses evolutionary game theory to model human behavior in small social groups, is the first to show that cooperation in the context of the public good can be sustained when freeloaders are punished through social exclusion, said co-author Robert Boyd, a UCLA professor of anthropology and fellow associate in UCLA's Center for Behavior, Evolution and Culture. >> les mer
Og her noe om forholdet mellom sosiobiologien og antropologien
Det mangesidige mennesket - av antropologen Harald Beyer Broch
Mange antropologer oppfatter sosiobiologiens fokusering på naturlig utvelgelse og fremheving av genenes betydning for samhandlingsmønstre, som meningsløs reduksjonisme. Menneskers atferd er langt mer komplisert og sammensatt enn at det er mulig å lokalisere den til rent genetiske forhold. Det er umulig å slutte direkte fra gener til atferd. >> les mer
Monday, November 29, 2004, 08:05
Anne Karen Bjelland, professor, Institutt for sosialantropologi (UiB) og Lise Widding Isaksen, førsteamanuensis, Sosiologisk institutt (UiB), Bergens Tidende
ET STADIG VOKSENDE norsk helse- og kroppsmarked, faktisk en hel industri, innbefattet mote-, dame- og mannfolkblader, reklame og trendsetting i ulike typer medier, er med på å forme dagens kropps- og skjønnhetsidealer. Her kobles estetikk og helse.
Ulike former for kroppsendringspraksiser må ses i sammenheng med variasjoner i oppfatninger om normal og unormal, syk og frisk, pent og stygt. En dreining fra normal forandring til ekstrem forvandling, gjør at vi kan snakke om normalitetens paradokser.
DE ESTETISKE idealer eller rådende skjønnhets- og helseidealer - fremstår som normaliteten. Normal kroppsforandring som følge av aldring eller graviditet blir unormal, og kan resultere i skam knyttet både til kroppens unormale normalitet og normale unormalitet, og skam knyttet til ikke å gjøre noe med det. >> les mer
Monday, November 29, 2004, 08:03
Revolusjonerende musikk
Bror Olsen, sosialantropolog (UiTø), Dagbladet
SIGRID HVIDSTEN kommenterer i Dagbladet tirsdag 23. november et intervju med undertegnede som kom på trykk i VG mandag 13 november. Hvidsten hevder at jeg ikke ser skogen (les musikkrevolusjonene) for bare trær. Hun lanserer slik jeg forstår det hiphop og r&b som 90 tallets poprevolusjon(er). I MITT arbeide forsøker jeg å imøtegå forklaringer av revolusjonerende musikkstiler og subkulturer som «generasjonsfenomener». >> les mer
SE OGSÅ
Sigrid Hvidsten, Dagbladet: Musikkrevolusjon?
Monday, November 29, 2004, 08:00
Blir dubbeldoktor i socialantropologi
Hallands Nyheter
Per Zachrisson från Varberg doktorerar för andra gången. Precis som i hans första avhandling från 1978 står Afrika i centrum också den här gången. - Min avhandling handlar om hur fattiga människor kan överleva i ett torrt och ogästvänligt landskap som det i södra Zimbabwe. Jag har undersökt deras överlevnadsmöjligheter och strategier, förklarar Per Zachrisson. >> les mer
TIDLIGERE OMTALE:
Zimbabwe: Hur en fattig lokalbefolkning skall kunna överleva bland storviltet
Saturday, November 27, 2004, 14:10
Fagutvalget, SAI (UiO)
Årboka på sosialantropologi er en tekstsamling basert på artikler fra høyeregradsstudenter ved landets fire universiteter. For at Årboka skal bli gitt ut i 2005 trenger vi DEG som bidragsyter. Årets utgave fikk inn hele 15 artikler med variert og spennende stoff, og har fått masse positiv tilbakemelding. Hjelp oss å lage en like bra utgave til neste år! >> les mer
SE OGSÅ:
Bokanmeldelse: Sosialantropologistudentenes årbok 2004: Stort mangfold, uklar profil
Saturday, November 27, 2004, 12:39
Unni Wikan er aktuell med bok om venene sine i Kairos bakgater
Klassekampen
«Medmennesker» er tittelen på boka, og fleirtalsforma mennesker er viktig her. Det handlar ikkje om islam, fundamentalisme eller det arabiske Mennesket, med stor M. Men om einskildindivid, om over 100 menneske som professor i sosialantropologi Unni Wikan har følgd meir eller mindre samanhengande gjennom 35 år i fattigstroka i Kairos bakgater. Og ved å fortelje om dei, om deira liv, deira problem og deira gleder, fortel ho samstundes noko om oss.
- Utgangspunktet mitt er det partikulære, eg må alltid ta utgangspunkt i menneskeliv og menneskelagnader. Alle liv er unike og fyrst ved innsikt i eit menneskeliv kan eg forstå samanhengane som gjer at eg kan kome vidare som forskar, seier Wikan.
Men når dei partikulære historiene er fortalde, er generaliseringar uunngåelege og ynskjelege. Og ei av dei historiske utviklingslinene ho på denne måten får demonstrert, er utviklinga frå eit ope, moderne og liberalt samfunn på 70-talet til eit meir lukka, strengt og fundamentalistisk samfunn i dag. >> les mer
Friday, November 26, 2004, 10:34
Tromsøflaket, UiTø
Interessen for å lære hvordan man starter sin egen bedrift er stor blant studentene ved Universitetet i Tromsø. Aldri før har Gründerskolen fått flere søknader enn i år. En viktig grunn til at Gründerskolen er så populær, er det tre måneder lange praksisoppholdet i en oppstartsbedrift i utlandet.
Mens søkerne til Gründerskolen tidligere år stort sett har kommet fra Norges fiskerihøgskole og informatikkstudiene, har søkerne i år svært forskjellig studiebakgrunn. Noen har fysikk som studieretning, andre kunsthistorie eller samfunnsplanlegging. Halvparten av søkerne er kvinner. >> les mer
SE OGSÅ:
Sosialantropologistudent dro til Shanghai for å bli gründer
Friday, November 26, 2004, 08:03
Mats Lundberg, kulturantropolog, Södermanlands Nyheter
När man sitter och intervjuar en fattig bonde i en by i Vietnam eller talar med en urinnevånare i Sydamerikas regnskog är det inte så svårt att hitta gemensamma intressen och värdegrunder som kan delas av praktiskt taget alla människor.
Problemet är bara det att de mäktiga politikerna, de som tror att just deras värdegrund är den rätta och därför måste bombas in i andra kulturer, aldrig har träffat en fattig medborgare i ett u-land. Därför får aldrig de gemensamma värdegrunderna spela den roll i en förbättring av vår värld de skulle kunna göra. I stället körs de ständigt och jämnt över av de som behöver motsättningar mellan olika kulturer och mellan olika etniska grupper för att behålla sina maktpositioner. >> les mer
Friday, November 26, 2004, 08:00
Dagens Nyheter
På Vetenskapsrådets konferens "Den sexualiserade människan - frigörelse eller exploatering?" i veckan diskuterade genus- och queerforskare om hur bilden av sexualitet förändrats. Har ungdomars syn på kön blivit mer stereotypt? Den frågan fick socialantropologen Fanny Ambjörnsson som gjort ett års fältarbete på en gymnasieskola om hur man blir en vanlig heterosexuell tjej. >> les mer
Thursday, November 25, 2004, 08:03
Er utdanningen bedre?
Olaf H. Smedal, 1. amanuensis, Institutt for sosialantropologi (UiB), På Høyden
At kontroll- og sikringstiltakene i kvalitetsreformens navn forsvares av landets politiske ledelse og dets byråkrati, er å forvente. Det er jo der de tenkes ut. At universitetenes egne, valgte ledere like uproblematiserende imøteser utviklingen, er imidlertid forstemmende. Men det er kanskje reformens overordnede mål: å sørge for at fremtidens studenter blir like ukritiske som universitetsledelsen for lengst har blitt? >> les mer
Thursday, November 25, 2004, 08:00
Kurs reduserer ungdomsfyll
Stavangeravisen
Sandefjord (NW): Kurs i konsekvenser av alkoholbruk fører til at færre drikker seg fulle på fest. En rekke videregående skoler setter alkohol på timeplanen. – Vi fokuserer på hvilke forventninger ungdommene har til alkohol. Vi ser på effektene av alkohol, og hvilke forholdsregler man bør ta, sier sosialantropolog Bjarte Bøe. >> les mer
SE OGSÅ:
Bjarte Bøe: Viss me voksne ikkje greier å kontrollera dei unges rusåtferd, vil me helst førebygga. Men bare kanskje kan me fjerna rusinga utan å fjerna ungdomstida.
« 1 20 21 22 23 24 25 » XML
Admin login | Script by Alex
Nordisk nyhetsklipp
Ethnologie in den Nachrichten
Social & Cultural Anthropology in the News