04.08.05: Nyhetsklippet har flyttet til www.antropologi.info/blog/nyheter/.
Her er de nyeste sakene fra den nye siden:
Tuesday, April 26, 2005, 08:05
Rituell festing: Europas drikkekultur blir stadig mer nordisk
Gjengangeren
Det er vår og tid for fest. Overalt snakkes det om "utepils", som om det skulle vært en egen øvelse. Snart tennes tusen engangsgriller og russen har startet sin intense og rituelle markering av at årene som kanskje skal gi dem generell studiekompetanse, snart er over.
– I Akademiske opptaksritualer i middelalderen ved universiteter i Danmark og Tyskland, ble nye studenter utkledd som dyr med horn i panna. Som en del av akten fikk novisen vin i håret og salt på tunga, forteller sosialantropolog Allen Sande. – Russefeiringen er en innovasjon der man knytter assosiasjoner mellom det gamle ritualet og den folkelige praksisen med rus, forteller Sande.
Sammen med Franca Beccaria har Allan Sande foretatt en sammenlikende studie av unge menneskers drikkevaner i Norge og Italia. – Det som kjennetegner den nordiske drikkekulturen, fra for eksempel den latinske, er at man skal vise det utenpå kroppen at man drikker og er full. Nyere forskning viser imidlertid at den nordiske festkulturen og helgafylla sprer seg til hele kontinentet. >> les mer
SE OGSÅ:
Russefeiringen - ritual eller rølp?
Allan Sande: Drikkekultur, og sosial endring. Et sosialantropologisk perspektiv på drikkekultur og religion
Tuesday, April 26, 2005, 08:02
Svenska Dagbladet
Äldre personer vänder sig gärna till museerna med gåvor, medan unga snarare ser föremål som en handelsvara. De som kommer med en tavla till ett museum skänker den inte lika ofta som förr, utan frågar snarare vad den är värd och säljer den senare på auktion. Det samlas in mycket färre föremål på museerna i dag än förr. >> les mer
Tuesday, April 26, 2005, 08:00
3000 yrker forbudt
Bergens Tidende
Immigranter i Frankrike er utelukket fra ikke mindre enn 3000 yrker. Det er hovedproblemet i fransk integreringspolitikk, mener Hamouda Hertelli. - Alle jobber i det offentlige er forbeholdt franskmenn. Immigranter kan for eksempel ikke kjøre metroen i Paris, og heller ikke kontrollere billetter. Vi kan bare vaske gulvet, sier han. Corinne Akli mener vår tids store debatt, ofte kalt «islam i Europa», føres på tvilsomme premisser. Problemene i Europas byer handler om sosiale forhold og utviklingsnivå, ikke religion. >> les mer
Monday, April 25, 2005, 14:26
Antropologer og sosiologer gir Microsoft ny innfallsvinkel til brukervennlighet
digi.no
I dag skal Microsofts sjefsarkitekt Bill Gates demonstrere Longhorn, Microsofts lenge forespeilte oppgradering av Windows. En direktør i Microsofts Windows-avdeling, Neil Charney, sier at det nye brukergrensesnittet skal gjøre det så enkelt å ha oversikt over hvor informasjon befinner seg, at søk blir mer eller mindre overflødig.
Charney sier at Microsoft har hyrt inn antropologer og sosiologer som har forsket på hvordan folk arbeider med PC-er. Målet er å tilpasse PC-en til mennesker, i stedet for dagens tilnærming, å tilpasse menneskers arbeidsmåter til PC-en. >> les mer
SE OGSÅ:
Anthropologists on fieldwork for Microsoft in India
Design-antropolog: Mediene må skreddersys
antropologi.info's spesial om Corporate Anthropology
Monday, April 25, 2005, 11:37
antropologi.info
Oppdraget var å utrede unge kunstnernes arbeidssituasjon for Kulturrådet. Resultatet ble en lettlest og spennende etnografi. I ni måneder har antropologen Ellen Aslaksen vært på feltarbeid på utstillinger, konserter, møter og snakket med kunstnere i Oslo og Bergen. I boka “Ung og levende. Unge kunstnere - erfaringer og arbeidsvillkår” viser Aslaksen potensialet av antropologisk metode og utfordrer samtidig den byråkratiske utredningssjangeren.
Boka er interessant for antropologer som ønsker å få et innblikk i hvordan antropologisk metode kan anvendes helt konkret. Like interessant er den for alle kunstinteresserte og ikke minst bør den være pensum for alle kulturbyråkrater her i landet. >> les mer
Monday, April 25, 2005, 08:02
antropologi.info
Er folk på Stillehavsøyene like moderne som vi i Europa? Lever de i en annen tid? Kommer de til å hente oss inn engang? Hva er modernitet? Hva er ikke-modernitet? Er modernitet et nyttig begrep? I den nyeste utgaven av Norsk antropologisk tidsskrift (NAT) hevder Thorgeir Storesund Kolshus at den ukritiske bruken av begrepet modernitet avslører at antropologien ikke har gjort opp med gamle forestillinger om "oss" og de andre". >> les mer
SE OGSÅ:
De to andre artiklene i NAT er skrevet av Olav Smedal og Ann Kristin Eide. Smedal kritiserer Derridas "bredside" mot Marcel Mauss' klassiker "The Gift". Gavebytting og gaveøkonomier er høyst aktuelle temaer og Smedal avslutter med en oppsiktvekkende politisk kommentar: "I den nyliberalistiske tidsånden vi nå befinner oss, er det større grunn enn noensinne til å ta Mauss' sukk over datindens kommers til seg". For en kort omtale av Mauss bok, se Thomas Hylland Eriksens etterord til den norske utgaven.
Ann Kristin Eide diskuterer livshistorien som antropologisk studiefelt. Teksten er mindre tilgjengelig og etter sjargongen hennes å dømme, henvender seg den først og fremst til spesialister på området.
Monday, April 25, 2005, 08:00
Aftenposten
Svart magi kan ikke avvises som "bare overtro" i Afrika. For mange lar frykt for hekseri påvirke sine valg. Også de politiske. - Trusler om hekseri kan få stor betydning for stemmegivning. Frykten for hekseri er sterk hos mange afrikanere, den påvirker deres liv, påpeker antropolog og seniorforsker Kjetil Tronvoll som arbeider ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. Han mener man må ha med hekseridimensjonen for å få en full forståelse av politiske prosesser i mange afrikanske land.
- Hekseri blir ofte brukt som forklaring på hvorfor det nye og moderne ikke fungerer. Hekseri er en del av hverdagslivet og kan best forstås som et sosialpolitisk fenomen som gir føringer på normforståelse og sosial kontroll. I tillegg brukes hekseri som et forklaringsrammeverk. Derfor tror både analfabeter og høyt utdannede mennesker på hekseri, påpeker Tronvoll. >> les mer
SE OGSÅ:
Hekseri er et klassisk antropologisk tema. Et nyere perspektiv bruker Klavs Sedlenieks som sammenligner hekseri med bestikkelser: "To a certain degree corruption for the contemporary Latvians is what witchcraft is for Azande described by Evans-Pritchard", skriver han. "It is a concept, a mechanism and method for understanding, explaining, dealing with and also controlling the changing world." >> les mer i teksten "Corruption as witchcraft for Latvia during the transition"
Friday, April 22, 2005, 08:19
Dagen
– De som hevder at kristne flytter på grunn av frykt for islamsk fundamentalisme, har ikke mye kontakt med palestinske miljøer. De reiser som økonomiske flyktninger, men den økonomiske situasjonen er forverret på grunn av den politiske situasjonen. Kristne flykter på grunn av Israels okkupasjon, sa sosialantropolog Bård Kårtveit.
I forbindelse med sin masteroppgave i sosialantropologi gjennomførte han et syv måneders feltarbeid på Vestbredden, områdene Bibelen omtaler som Judea og Samaria. Forskeren hevdet at relasjonene stort sett er gode mellom kristne og muslimer i de omstridte områdene vest for Jordan-elven.
– Forholdet mellom kristne og muslimske palestinere har stort sett vært preget av samhold og solidaritet. Blant annet har man noen steder samlet inn penger til å bygge både kirke og moske. >> les mer
SE OGSÅ:
Les hele masteroppgaven: In the US I'm an Arab terrorist, here I'm an American punk! En studie av palestinsk returemigrasjon og identitetshåndtering på Vestbredden. Av Bård Helge Kårtveit (pdf, 1,0MB)
Bård Kårtveit: Å studere under okkupasjon (Studvest, 6.2.02)
Hege Toje og Bård Kårtveit: Martyrkultus i vekst (Bergens Tidende, 10.6.03)
Bård Kårtveit (2004): Palestinian state-formation: Prospects and challenges. Report from a symposium at Chr. Michelsen Institute, Bergen, Norway 24-25 May 2004
Friday, April 22, 2005, 08:00
Ballade.no
Sametinget og Finnmark Fylkeskommune har bedt Musikk i Finnmark og Hermetikken Næringshage om å utrede innholdet i og grunnlaget for å skape et verdenssenter for minoritetskultur i Indre-Finnmark. Mari Boine vil spille under neste ukes store idédugnad for prosjektet, som også samler deltagere som Khalid Salimi, Einar Solbu og Anders Somby fra Samisk Kunstnerråd.
Universitet i Oslo er det fremste når det gjelder forskning på "Kulturell kompleksitet i det nye Norge", under ledelse av den kjente sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen. Doktorgradsstipendiat Sharam Alghasi, en av hans nærmeste medarbeidere, deler sine erfaringer med seminar-deltakerne. >> les mer
Thursday, April 21, 2005, 12:03
Bergens Tidende
Det er 100 år siden russetradisjonen ble innført i Norge. I løpet av årene har feiringen først og fremst vært preget av utagerende og ellevill festing, med innslag av slottsball, statsministerkidnapping og sammenstøt med politiet. Siden 50-tallet har politikerne forgjeves prøvd å kontrollere eller fjerne russefeiringen. - Russetiden er et overgangsritual og viktig for identitetsdannelsen, mener Allan Sande har skrevet doktorgradsavhandling i sosialantropologi om russefeiring. Han sammenlikner tradisjonen med karnevalet i Latin-Amerika. >> les mer
SE OGSÅ:
Russefeiring: - Patetisk å fokusere på penger (VG, 21.4.05)
Doktorgrad om rus og russefeiring (Tromsøflaket, UiTø, 3.4.00)
Allan Sande: Rus og rusekultur som overgangsrituale i livet (Religion og livssyn. nr. 2. 2001)
Allan Sande: Drikkekultur, og sosial endring. Et sosialantropologisk perspektiv på drikkekultur og religion
Thursday, April 21, 2005, 08:00
Innvandrerelever stemples som dumme - Ny bok om etnisk mangfold i skolen
Aftenposten
Mange minoritetsbarn behandles som mindre intelligente selv om de ikke egentlig har lærevansker. Det kommer frem i professor Joron Pihls bok "Etnisk mangfold i skolen". Der viser Pihl, som arbeider med flerkulturelle utdanningsstudier ved Høgskolen i Oslo, at PP-tjenesten gjør systematiske feil som fører til at minoritetelever er overrepresentert i Oslo-statistikken over elever som får segregert spesialundervisning.
- Det som er rart, er at myndighetene ikke har lært. Det er velkjent at samiske barn ble påført vansker og unødige smerter i skolegangen da skolen forsøkte å assimilere dem. Det er et stort misforhold mellom en énkulturell og ettspråklig skolepolitikk og den flerkulturelle klassevirkeligheten i osloskolen, sier Pihl. >> les mer
SE OGSÅ:
Jornon Pihl: IQ-testing av minoritetselever (Dagbladet, 31.10.02)
Stigmatiserer minoritetsbarn (forskning.no, 22.4.05)
Wednesday, April 20, 2005, 16:44
Universitas, UiO
Stadig flere uteksaminerte akademikere søker om betalingsutsettelse og rentefritak hos Lånekassen fordi de ikke får jobb. Til tross for den positive utviklingen i norsk økonomi generelt, der også arbeidsledigheten er på vei ned, fortsetter ledigheten å øke blant akademikere. Vanskeligst er jobbmarkedet for dem som har mer enn fire års høyere utdanning. – Er man utdannet innen samfunnsfag og humaniora har man fortsatt vanskeligere for å få jobb. Dette er en gruppe som har hatt høy ledighet gjennom lengre tid, sier Langeland, analysedirektør i Aetat. >> les mer
Wednesday, April 20, 2005, 15:29
Derfor lykkes iranerne bedre i USA - antropolog forklarer
De har alle omtrent samme bakgrunn: De er høy utdannet, vellykket, suksessfull - og fra Iran. Likevel er de mye bedre integrert i USA enn i Nederland. Det skyldes først og fremst forskjellige oppfatninger om nasjonal identitet og migrasjon, sa antropologen Halleh Ghorashi fra Vrije Universiteit Amsterdam i et foredrag i mandagsseminaret av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge ved UiO.
Mangfold blir i USA sett på som noe selvfølgelig og "naturlig", mens en oppfatter forskjeller som et problem og en trussel i Nederland. Der aksepteres ikke migranter som del av nasjonen, fordi en går ut ifra at "de hører hjem der de kommer fra" - en tankegang som er heller fremmed for amerikanerne. I Los Angeles har iranerne dannet egne "communities", bla. et området som blir kalt Irangeles eller Tehrangeles som er et viktig ressurs for iranerne i integrasjonsprosessen. Det er dessuten lettere å starte opp noe eget i USA, det er mindre byråkrati.
Noe har nok endret seg etter 11.september, men likevel befinner seg fienden for amerikanerne heller utenfor, for nederlenderne derimot innenfor landet, ifølge Ghorashi.
LES MER:
Halleh Ghorashi: Debates on multiculturalism and emancipation in the Netherlands
Ghorashi, Halleh 2004: How Dual is transnational Identity? A Debate on Dual Positioning of Diaspora organizations
Halleh Ghorashi - From Marxist Organizations to Feminism. Iranian Women’s Experiences of Revolution and Exile
Tehrangeles: L.A. the Iranian expatriate capital abroad (Iranian.ws)
"Irangeles" - Westwoords charming secret (University of Southern California)
Wednesday, April 20, 2005, 10:44
Feltarbeid blant hekser og gudinner
Kilden, Forskningsrådet
Moderne hekser i Italia tar avstand fra den katolske kirka som bindeledd mellom menneske og guddom. De har valgt en religion hvor kvinner er like viktige som menn, og hvor individet har direkte kontakt med guddommen. Det forteller sosialantropolog Kjersti Hilden Smørvik. Smørvik har gjort feltarbeid blant italienske menn og kvinner som er utøvere av religionen wicca. Utøvere av wicca kaller seg ofte hekser. Wicca-utøverne møter fordommer i det italienske samfunnet, og mange holder sin religion hemmelig, til og med for sin nærmeste familie. De fleste lærer om wicca gjennom bøker og Internett. >> les mer
SE OGSÅ:
Wicca-relaterte linker på Wikipedia
Wicca.no - norsk wicca-side
Wednesday, April 20, 2005, 08:02
UnderDusken, NTNU Trondheim
På Atlanterhavskysten av Nicaragua lever tre urfolkssamfunn og tre andre etniske grupperinger. Alle har hvert sitt språk, men har til nå vært tvungne til å bruke spansk i skolen. Dette fører til at urbefolkningens barn blir hengende etter allerede fra første skoleår. URACCAN-universitetet i Bluefields, Nicaragua ble grunnlagt for å bidra til å fjerne utdanningsskillet. Prosjektet blir støttet av SAIH. De har et samarbeid med Universitetet i Tromsø, der to gutter fra URACCAN nå tar mastergrad i landbruk og fiske.
- Vår misjon er å blåse nytt liv i tradisjonell kunnskap som de innfødte har båret på i århundrer.Vi gir utdanning i helse, landbruk, fiskeri, sosiologi, administrasjon og bærekraftig utvikling. Alt er fokusert på kunnskap fra urbefolkningen, sier Angie Martínez Peralta som jobber i kvinnesenteret ved URACCAN-universitetet. >> les mer
SE OGSÅ:
Samarbeid URACCAN - Universitetet i Tromsø (Senter for samiske studier)
Wednesday, April 20, 2005, 08:00
Store Norske: Thor Heyerdahl
NRK
Heyerdahls spesifikke kulturhistoriske hypoteser har ikke særlig tilslutning i dagens forskningsmiljøer, noe som avspeiles i at hans studier er så godt som fraværende i pensumlister på universitetsnivå. Dette innebærer ikke at man kan fraskrive hans innsats enhver vitenskapelig betydning. For det første er det viktig å understreke betydningen av hans allmenne budskap, nemlig at kulturhistorien på vesentlige punkter har blitt formet av sjøverts handel og migrasjon.
Heyerdahl fremsatte disse tanker i en tid da antropologien var dominert av strukturfunksjonalistiske perspektiver, som så på samfunn som et organismelignende fenomen og fokuserte på å avdekke funksjonelle sammenhenger innenfor isolerte sosiale enheter. >> les mer
SE OGSÅ:
Heyerdahl i drømmeland, Rimi-vitenskap og NRK (forskning.no)
Kon-Tiki-Museum
Tuesday, April 19, 2005, 08:02
Utropia, UiTø
- Utan språkteknologi vil ikkje samisk overleva som administrativt språk, seier lingvisten Trond Trosterud, som brenn for språkelg mangfald. Prosjektet han arbeider for, er eit samarbeid mellom Universitet i Tromsø og Sametinget, og målsetjinga er å utvikla ein språkanalysator. Denne kan danna grunnlag for program som utfører setningsanalyse og for stavekontroll i tekstbehandlingsprogram. - Dessutan skal me bruka språkanalysatoren til å utarbeida eit pedagogisk PC-program for samisk, som vil vera eit viktig reiskap i skulen og for alle andre som vil læra samisk, seier han. >> les mer
SE OGSÅ:
Modern technology revives traditional languages
Temaside om samisk språk på samer.se
Tuesday, April 19, 2005, 08:00
Integration og assimilation
Jamshid Mazaheri, Fyens Stiftstidende
Ved den nylige nordiske integrationskonference, "En følelse av tilhørighed", i Stavanger fik jeg et godt billede af de nordiske landes forskellige integrationsstrategier. Sverige har en helt anden måde at forholde sig til landets nye indbyggere på (enn Norge og Danmark). Her ser man snarere på muligheder, arbejder langsigtet og målrettet og ser i helheder. Mangfoldighed er styrke og værdi og ikke noget truende. Resultatet bliver derfor langt bedre. Det kunne vi lære noget af i Danmark. >> les mer
Monday, April 18, 2005, 08:05
Aftenposten
De to journalistene Merete Lindstad og Øyvind Fjeldstad har skrevet boken "Av utenlandsk opprinnelse - nye nordmenn i avisspaltene". I går la de frem resultater av sine undersøkelser på pressens SKUP-seminar. Den kriminelle er den innvandreren vi møter oftest i pressen. >> les mer
SE OGSÅ:
Media og integrering: Må utfordre våre synspunkter (egen tekst)
Monday, April 18, 2005, 08:02
Iselin Åsedotter Strønen, Utveier Nr 5 (18.4.05)
Fredrik Barth er en bauta innenfor sosialantropologi, både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom en mannsalder har han bodd i og blitt kjent med småsamfunn over hele verden. Utveier spurte hvordan han har sett disse forandre seg i takt med den økonomiske globaliseringen.
- Det jeg synes er trist, er at jeg hadde en naiv forhåpning om at den tredje verden skulle få mer autonomi, at vanlige mennesker skulle få styre sine liv. Men slik ble det ikke. Føringene er så overveldende, at alt må lønne seg, gi bedre avkastning og avkastningen skal måles utelukkende i en forretningsmessig ramme. Det betyr at det blir dype og grunnleggende forandringer i folks livsmønstre som de ikke velger, men som fremtrer som om de er nødvendige og uavvennlige. Det fører til at vårt samfunn, og små samfunn rundt omkring ikke har styring over seg selv.
- Vi blir lett beruset av vår egen kunnskap innenfor vår egen kulturelle ramme. Om folk i større grad kan leve med en antropologisk snert sånn at de nærmer seg andre ting i ydmykhet, ta det innover seg og få det omgjort til egenerfaring, så utvider det deres horisont og deres eget livsrom, sier Fredrik Barth. >> les mer
SE OGSÅ:
Fredrik Barth: Kunnskap gjør verden mindre truende
Fredrik Barth: - Uvitenhet i Vesten holder liv i Taliban
« 1 5 6 7 8 9 10 » XML
Admin login | Script by Alex
Nordisk nyhetsklipp
Ethnologie in den Nachrichten
Social & Cultural Anthropology in the News