04.08.05: Nyhetsklippet har flyttet til www.antropologi.info/blog/nyheter/.
Her er de nyeste sakene fra den nye siden:
Monday, April 11, 2005, 08:02
Vårt Land
I flere afrikanske land skjer omskjæring av kvinnelige kjønnsorgan i kristendommens navn. – Jeg er fast bestemt på å bekjempe denne umenneskelige praksisen. Den har ingen bibelsk begrunnelse, men skjer likevel i den treenige Guds navn, sier eritreiske Rahel Musa Aron. I en masteroppgave ved Norsk Lærerakademi i Bergen setter hun søkelyset på forbindelsen mellom kristen tradisjon og omskjæring av kvinner. Selv ble hun omskåret som liten jente.
– I Vesten er det nærmest skapt et inntrykk av at omskjæring er et muslimsk fenomen. Dere har jo også hatt noen aktuelle saker mens jeg har vært her i Norge. Derfor blir mange overrasket når jeg forteller at praksisen er akkurat like utbredt blant kristne, blant annet hjemme i Eritrea. Overraskelsen blir enda større når jeg forteller at omskjæring er en forberedelse til kristen dåp, sier hun i samtale med Vårt Land. >> les mer
SE OGSÅ:
Forståelse varer lenger enn fordømmelse - om Aud Talles bok om kvinnelig omskjæring (Thomas Hylland Eriksen i Morgenbladet, 8.8.03)
Monday, April 11, 2005, 08:00
Utsatt kvenprosjekt
Nordlys
Prosjektleder Kirsti Jakobsen måtte forlate jobben fordi det ikke lenger finnes penger til satsingen som skulle munne ut i et Kvenkultursenter for Troms. 1. juli skal Norge levere inn sin andre rapport om forholdene til nasjonale minoriteter. >> les mer
SE OGSÅ:
Informasjon om Kvenkultursenteret
Nord-Troms som museum (Nordlys, 7.12.04)
Ytringsfrihet for kvenene truet (Dagsavisen, 2.11.04)
Kvenene - et upåaktet folk i Norge
Saturday, April 09, 2005, 08:00
- Er samene flaue over det norske flagget?
Aftenposten
Både Fr.p. og Oslo Byes Vel protesterer mot forslaget om samisk flagging på Karl Johan 17. mai. Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen mener at vi må ta på alvor samenes ønske om å markere likeverd.
- Nordmenn har et helt annet forhold til flagget enn for eksempel danskene. Der er flagget knyttet mye mer til hygge, og finnes blant annet på ølflasker. Det ville vært utenkelig i Norge, hvor man har et religiøst forhold til flagget. Her snakker vi om Gud, Norge og fedrelandet, sier professor Thomas Hylland Eriksen. >> les mer
SE OGSÅ:
Plass for det samiske flagg
Friday, April 08, 2005, 08:05
Berlingske Tidende
Familien står stærkere i danskernes liv end i flere årtier, og vi er parate til at gøre alt, hvad vi kan, for at hjælpe vores svage familiemedlemmer. Det fremgår af en ny, stor undersøgelse fra Ældre Sagen. Den gør op med myten om, at danskere med et stresset, travlt arbejds- og fritidsliv mangler overskud til at hjælpe ældre, svage familiemedlemmer og i stedet overlader opgaven til det offentlige.
»Vi vil meget gerne hjælpe vores ældre familiemedlemmer, der har det svært. For mange er det en personlig glæde at kunne hjælpe pårørende. Vi vil være sammen med familien og har tillid til den som kernen i vores liv. Det passer ikke, at vi hytter vores eget skind og har nok i os selv,« siger antropolog Marie Lilja Jensen, som har været med til at lave undersøgelen. >> les mer
SE OGSÅ:
Marie Lilja Jensen: At skynde sig langsomt. Hjemmehjælpere mellem kvalitet og travlhed
Friday, April 08, 2005, 08:02
Avhengig av norsk ektemann
Kilden, Forskningsrådet
– I Norge er vi opptatt av at alle skal ha samme plikter og rettigheter, men gir vi alle like muligheter? spør Ann Therese Lotherington og Kjersti Fjørtoft. Statsviteren og filosofen studerer vilkårene for russiske kvinner som gifter seg med norske menn. I 2002 giftet 435 russiske kvinner seg med norske menn. Til sammenligning var det bare fem russiske menn som giftet seg med norske kvinner. Ekteskap gir rett til opphold i landet, men ikke til et selvstendig liv. >> les mer
Friday, April 08, 2005, 08:00
Varden
Høgskolen i Telemark tilbyr som den første skolen i verden et bachelorstudium i flerkulturelt barnevern. I løpet av den treårige utdannelsen får studentene mulighet til å arbeide i en flerkulturell og internasjonal sammenheng. Tredje året er det lagt opp til en praksisperiode i utlandet.
- Vi er generelt for dårlige når det gjelder all kunnskap i forhold til det internasjonale samfunnet og globaliseringens konsekvenser. Blant utfordringene knyttet til minoritetsfamilier kan det nevnes temaer som barn i krig og traumer, barnesoldater og menneskehandel, svarer Elisabeth Aase som er dekan ved avdelingen for helse- og sosialfag. >> les mer (OBS! Mangler ikke akkurat på selvskryt!!!)
SE OGSÅ:
Studieinformasjon Flerkulturelt barnevern, bachelor, Høgskolen i Telemark
Doktorgrad på samisk barnevern
Thursday, April 07, 2005, 10:08
Berit Schei, Tidsskrift for den norske læegeforening
Runar Bakken, forfatteren av boka "Mann i ingenmannsland" er sykepleier og sykepleielærer. Boken er et meningsuttrykk i etterkant av forskningsprosjekter samt egne erfaringer som mannlig sykepleier. Han refererer til internasjonal litteratur, bl.a. filosofen Pierre Bordieu og antropologen Mary Douglas. Boken er delt i åtte kapitler, som dels tar for seg kulturelle forhold ved begrepet kjønn, dels undersøker mer spesifikt betydningen av kjønn innenfor omsorgssektoren.
Omsorgssektoren er en arena som er offentlig, men der den dominerende yrkesgruppe består av kvinner. Å vandre rundt på avdelingen med en liten støvbøtte som mannlig sykepleierelev, gir forfatteren refleksjoner om kjønn. Støvtørringen understreker den mannlige elevs følelse av fremmedhet, både ved at han har feil kjønn og at han gjør oppgaver som tilhører hjemmet. Han vandrer i ingenmannsland. >> les mer
SE OGSÅ:
Ny bok om menn i kvinneland (Varden)
Vanskelig å være mann i ingenmannsland (Høgskolen i Telemark)
Mann uten land, i et landskap av kvinner: "En omvandrende gråsone" (Forskningsrådet)
Thursday, April 07, 2005, 08:02
Berlingske Tidende
To millioner forventes indtil torsdag nat at besøge Peterskirken for at se de jordiske rester af Johannes Paul II. Et broget opbud af bibelske dimensioner, der i sig selv indgyder ærefrygt og maner til eftertanker om denne paves gennemslagskraft som menneske, religiøst overhoved, Guds stedfortræder på jord og kommende helgen, halvgud og mægler mellem himmel og jord.
»Ikke engang i pavestatens dage, da den endnu var i fuld besiddelse af sin middelalderlige magt, ville man have gjort så meget ud af en paves død, som massemedierne gør det i dag. Johannes Paul IIs død er efterhånden ikke andet end et show,« sagde antropologen Ida Magli, ekspert i religiøs adfærd, til nyhedsbureauet Adn Kronos.
I dagens udgave af dagbladet La Repubblica beskæftiger en af bladets udsendte Giuseppe D'Avanzo sig netop med denne ubekvemme detalje, som han vover at kalde en »kannibalistisk ritus«. Paven er død. Nu skal han spises. Indfanges med mobiltelefonernes kameraer og fortæres med øjnene. >> les mer
SE OGSÅ:
Strøm av nett-kondolanser - Mange vil hedre Paven (IT-avisen)
Hva skjer når en pave dør? (katolsk.no)
Thursday, April 07, 2005, 08:00
Uppsala Nya Tidning
— Att så många, nästan hälften av de svarande, ändå har haft religiösa, paranormala eller andliga upplevelser är väldigt intressant, säger Kajsa Ahlstrand. De religiösa upplevelserna är ett av flera ämnen som kommer att undersökas närmare i nästa skede av den stora Enköpingsstudien. I projektet där forskarna vill ta reda på hur människor förhåller sig till religion, hälsa, andlighet, yrkesliv och fritid i en medelsvensk kommun i början av 2000-talet, ingår Kajsa Ahlstrand som projektledare, religionssociologer, en socialantropolog, en historiker och en medieforskare. >> les mer
Wednesday, April 06, 2005, 11:56
Aftenposten
En av landets mest spesielle næringer, samiid duodji, har fått sin hovedavtale. Målet er at flere skal kunne leve av samisk håndverk. I dag regner man med at det finnes cirka 150 duodji-utøvere. Disse bor og jobber over hele landet, med tyngde i nord. Noen få lever kun av sitt håndverk, andre kombinerer det med for eksempel reindrift. >> les mer
SE OGSÅ:
Hva er duodji? (Utdrag fra NOU 1987: 34 ”Samisk kultur og utdanning”)
Bilder: Duodji-samlingen på Varanger samiske museum
Wednesday, April 06, 2005, 09:46
Martin Gjerløff, Gumsagumlao.dk
Solbærjuice mod skoldkopper? Brieost for blodtrykket? Eller humus mod hjertekarsygdomme? Fødevareteknologien er i dag så langt fremme, at producenterne kan konstruere mad, der ikke alene er nærende, men også sygdomsforebyggende eller direkte helbredende – såkaldte functional foods. Dette stiller fødevarevirksomhederne over for store udfordringer. Ikke alene i produktudviklingen, men i særlig grad også når det gælder markedskommunikationen.
For når man taler mad og sundhed, er forbrugernes forståelser vidt forskellige. Man kan konstatere, at der eksisterer forskellige trosretninger, når det handler om at (for)blive sund. Og det bør man holde sig for øje, hvis man vil markedsføre fødevarer med særlige helsegavnlige virkninger. >> les mer
SE OGSÅ
Antropologer på arbejde: Intervju med Martin Gjerløff (Gumsagumalao.dk)
antropologi og business - antropologi.info's artikkelsamling
Wednesday, April 06, 2005, 08:00
Det fins ingenting som ikke kan studeres antropologisk, også drømmer! Foreningen For Studiet af Drømme (FFSD) er blitt etablert i Køpenhavn, leser vi i en pressemelding på pressbox.dk. Organisasjonen blir ledet av antropologen Jette Cabo som faktisk har brukt drømmer som en sentral kilde i hovedfagsoppgaven sin. Tittelen er "Drømmepiger I Dagslys. Et antropologisk studie af magtforhold blandt en gruppe catalanske skolepiger af andulusisk oprindelse belyst udfra drømmenarativer og narrativer om det sociale liv", leser vi på hjemmesiden til Institut for antropologi i Køpenhavn (nr 266).
Det dreier seg om en "tværfaglig forening, hvor bl.a. søvnforskere, pædagoger, læger, sprogpsykologer, kunstnere, terapeuter, it-specialister og andre med interesse for drømme arbejder sammmen,” sier antropologen.
>> les pressemeldingen og besøk foreningens hjemmeside.
SE OGSÅ:
En rask Google-søk viser at antropologiske drømmestudier ikke er noe nytt. Artikkelen Why Study Dreams? A Religious Studies Perspective nevner antropologiske studier, dessuten fins det en omfattende Bibliography of Dream Anthropology og antropolog Barbara Tedlock skriver i teksten The New Anthropology of Dreaming bla. at "anthropologists today are relying on participant observation, in which they interact within natural communicative contexts of dream sharing, representation, and interpretation".
Tuesday, April 05, 2005, 10:45
- Akademia har stivnet
Apollon, Uio
– Samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning i Norge har stivnet i den kalde krigens logikk. Akademia henger ikke med i utviklingen av det nye verdensbildet. Det norske akademia lider av et trehodet kompleks uttrykt gjennom begrepene nasjonalromantikk, eurosentrisme og orientalisme, sier idéhistoriker og forfatter Dag Herbjørnsrud.
Pensum i filosofihistorie til forberedende prøver får det glatte lag for å presentere ”tenkningens historie” som et eksklusivt europeisk fenomen og å utelukke østlig påvirkning av europeisk filosofi. Han har også gått til angrep på nyere norske historiebøker. – Problemet er at Norge i disse bøkene framstilles som en homogen størrelse og det flerkulturelle som et nytt fenomen, sier Herbjørnsrud.
Han er opptatt av at eurosentrismen fortsatt preger akademia og at dette i dag viser seg tydelig på to fronter: det er altfor få som forsker på USA eller kan noe om den islamske verden: - Det vi trenger er postmoderne ”praksis”, det vil si at noen faktisk omsetter det teoretiske grunnlaget og gjør noe med tingene, for eksempel endrer pensum eller skriver nye lærebøker. Problemet er at så mange av våre akademisk vedtatte, mytologiske sannheter blir repetert, istedenfor å bliutfordret, sier Herbjørnsrud. >> les mer
Tuesday, April 05, 2005, 08:05
Altruism spelar roll
forskning.se / Linköpings universitet
I spåren av tsunamin vällde en annan, nästan lika oväntad, våg fram, en våg av hjälpsamhet och generositet. Människor skänkte pengar som aldrig förr, när katastrofen verkligen berörde dem. En som inte torde ha blivit förvånad är Fredric Jacobsson, ekonom och forskare vid Tema hälsa, Linköpings universitet. Han har ägnat sitt avhandlingsarbete åt att studera altruism. Den 18 mars disputerade han. En slutsats blir att människor styrs mer än vi tror av empati och en önskan om rättvisa, och att denna insikt också bör få genomslag i ekonomin. >> les mer
SE OGSÅ:
Survival of the fittest? Anthropologist suggests the nicest prevail — not just the selfish (Washington University in St.Lewis News, 9.6.04)
Thomas Hylland Eriksen og Dag O. Hessen: Egoisme (Innledning til boka)
Mer om altruisme i Wikipedia
Tuesday, April 05, 2005, 08:02
Skjalg Fjellheim, Dagbladet
HUSKER du Østre Bolærne? Og hvordan Jens Stoltenberg spratt fram i TV-ruta for å beskytte «folkets eiendom», da Forsvaret ville selge til Smits Venner? Det gjaldt å unngå den nasjonale katastrofen det ville bli dersom strandperlen endte opp på private hender. Derimot hører vi lite om de samme fellesskapsverdiene når statens eiendom i et helt fylke - Finnmark - nå kan bli stykket opp og privatisert, i pakt med tidsånden.
DEN nye finnmarksloven skal avklare bruks- og eiendomsretten i et fylke der staten i dag forvalter 96 prosent av grunnen. En unik allmenning kan nå bli erstattet av et system der privatpersoner og familier, ved hjelp av stamtavla, kan få tinglyst privat eiendomsrett til land og vann. >> les mer
SE OGSÅ:
Samers og finnmarkingenes rettigheter (Ny Tid, 2.4.05)
Sier nei til «Berlinmur»: Sjøsamen Herman Klemetsen mener samene skal ha eiendomsretten fra vidda og 50 mil ut i havet. Mens ved et annet kafébord i Lakselv mener karene det er horribelt at en minoritet skal få majoritetsmakt (Finnmark Dagblad, 11.3.05)
Enighet om Finnmarksloven? Finnmark for Finnmarkinger? (3.3.05)
Finnmarksloven - samleside av NRK
Tuesday, April 05, 2005, 08:00
Eget program for migrasjons- og innvandringsforskning - igjen
Forskningsrådet
Helt siden midt på 1980-tallet har forskningsrådene hatt egne programmer på migrasjons- og innvandringsfeltet. Det siste, IMER (Program for Internasjonal Migrasjon og Etniske Relasjoner), ble avsluttet i 2001. Styret i Divisjon for store satsinger har nå vedtatt å gjenopprette IMER som eget program for perioden 2005-2010. >> les mer
Monday, April 04, 2005, 10:44
Feltarbeid blant lesber i Spania
Kilden, Forskningsrådet
Sosialantropolog Monica Bothner har gjort feltarbeide blant lesbiske som var barn under det homofobe Franco-diktaturet som styrte Spania fram til 1975. I ett år fulgte hun en lesbisk vennegjeng i 30-40 årsalderen. Hun kom hjem med nye perspektiver både på det spanske og norske homolivet. Resultatet var hovedfagsoppgaven La Papaya Verde - en gruppe lesbiske kvinner i Barcelona, ved Universitetet i Oslo, sosialantropologisk institutt.
- Her i Norge lever du som lesbisk enten åpent eller skjult. Men blant de lesbiske informantene mine i Barcelona var det mange som ikke tok noe oppgjør med familien. De levde på mange måter i en lesbisk ghetto, der de kunne være åpne til daglig, mens de stort sett skjulte sitt lesbiske liv for familie og arbeidsgivere, sier Bothner.
Seksuell identitet var det som knyttet dem sammen, på tvers av etnisk tilhørighet og sosial klasse. - Flere av dem var seksuelle "flyktninger" fra Latin-Amerika og hadde i voksen alder valgt å flytte til Spania for å leve mer åpent der. Mange av disse var der illegalt. De hadde kommet på turistvisum eller som studenter, og så blitt værende. >> les mer (Link oppdatert 5.7.05)
Monday, April 04, 2005, 10:02
I Klassekampen leser vi om en ny bok av religionshistoriker Siv Ellen Kraft: "Den ville kroppen. Tatovering, piercing og smerteritualer idag". - Det har overraska meg kor mykje meining folk legg i kroppsmerka si. Mange nyttar tatoveringar som "minnesmerke" og "utviklingssymbol", sier hun til Klassekampen.
"Med dette mener Kraft markeringar av skilsetjande, jamvel traumatiske hendingar i livet, som overgrep eller sorg. Store omveltningar som oppbrot og skilsmål eller inngangen til et nytt livsprosjekt, skifte av livsstil, av partner, familiestand eller arbeid til dømes."
Kraft assosierer tatoveringer med overgangsriter og uttrykk for en "individorientert nyreligiøsitet". (Klassekampen, 4.4., side 16/17)
LES MER:
Merker for livet: Religionsviter Siv Ellen Kraft forsker på nyreligiøsitet og kroppsmodifikasjon (Tromsøflaket, 4.9.03)
De fleste synes det ser vondt ut. Men Linnea (20) opplever piercingen som renselse. Nå studerer norske forskere på hva som får oss til å velge smerten frivillig (Dagbladet, 18.2.02)
Monday, April 04, 2005, 08:02
Unni Wikan - Uredd dame mellom to kulturer
Velferd 2/05
Utskjelt på det groveste. Uthengt som rasist. Fordi hun sa ting om innvandringspolitikken som det ikke var stuerent å si. Selv så sent som i 2002, da Wikan ga ut boken «Generous Betrayal. Politics of Culture in the New Europe», blåste det kraftig rundt professoren. Det var like før hun ikke orket mer og trakk seg fra all offentlig debatt. Igjen ble hun beskyldt for å innta et grumsete ståsted.
Og Wikan er ikke i tvil om hva som gjør at mange, både forskere og andre, er redde for å uttale seg i innvandringsdebatten.
– Det er redselen for å bli stemplet som rasist. I toneangivende kretser er det en holdning som sier at moral innebærer å være snill og god uten grenser. >> les mer
SE OGSÅ:
Vilje til tålmod - Unni Wikans bok "Medmennesker"
Monday, April 04, 2005, 08:00
Expressen
Sedan tsunamin är sjözigenarnas tillvaro i Thailand hotad. Båtar är sönderslagna och de tvingas leva på konservfisk. Dessutom känner de att havet är i uppror, de fruktar fler dödsvågor. Expressen har tillsammans med socialantropologen Lotta Granbom följt Urak Lawois-folket. Lotta Granbom lämnade sitt jobb som turistchef i Torsås kommun och flyttade ner med sina tre döttrar till ön Ko Lanta där flera av de thailändska sjözigenarna – Urak Lawois – har sina byar. Efter hand har hon accepterats av sjözigenarna, hon har fått ett thailändskt namn och banden mellan henne och sjözigenarna är starka. >> les mer
SE OGSÅ:
Tjörns fiskare hjälper thailändskt båtfolk (Dagens Nyheter, 27.1.05)
« 1 7 8 9 10 11 12 » XML
Admin login | Script by Alex
Nordisk nyhetsklipp
Ethnologie in den Nachrichten
Social & Cultural Anthropology in the News