04.08.05: Nyhetsklippet har flyttet til www.antropologi.info/blog/nyheter/.
Her er de nyeste sakene fra den nye siden:
Monday, April 11, 2005, 08:02
V�rt Land
I flere afrikanske land skjer omskj�ring av kvinnelige kj�nnsorgan i kristendommens navn. � Jeg er fast bestemt p� � bekjempe denne umenneskelige praksisen. Den har ingen bibelsk begrunnelse, men skjer likevel i den treenige Guds navn, sier eritreiske Rahel Musa Aron. I en masteroppgave ved Norsk L�rerakademi i Bergen setter hun s�kelyset p� forbindelsen mellom kristen tradisjon og omskj�ring av kvinner. Selv ble hun omsk�ret som liten jente.
� I Vesten er det n�rmest skapt et inntrykk av at omskj�ring er et muslimsk fenomen. Dere har jo ogs� hatt noen aktuelle saker mens jeg har v�rt her i Norge. Derfor blir mange overrasket n�r jeg forteller at praksisen er akkurat like utbredt blant kristne, blant annet hjemme i Eritrea. Overraskelsen blir enda st�rre n�r jeg forteller at omskj�ring er en forberedelse til kristen d�p, sier hun i samtale med V�rt Land. >> les mer
SE OGS�:
Forst�else varer lenger enn ford�mmelse - om Aud Talles bok om kvinnelig omskj�ring (Thomas Hylland Eriksen i Morgenbladet, 8.8.03)
Monday, April 11, 2005, 08:00
Utsatt kvenprosjekt
Nordlys
Prosjektleder Kirsti Jakobsen m�tte forlate jobben fordi det ikke lenger finnes penger til satsingen som skulle munne ut i et Kvenkultursenter for Troms. 1. juli skal Norge levere inn sin andre rapport om forholdene til nasjonale minoriteter. >> les mer
SE OGS�:
Informasjon om Kvenkultursenteret
Nord-Troms som museum (Nordlys, 7.12.04)
Ytringsfrihet for kvenene truet (Dagsavisen, 2.11.04)
Kvenene - et up�aktet folk i Norge
Saturday, April 09, 2005, 08:00
- Er samene flaue over det norske flagget?
Aftenposten
B�de Fr.p. og Oslo Byes Vel protesterer mot forslaget om samisk flagging p� Karl Johan 17. mai. Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen mener at vi m� ta p� alvor samenes �nske om � markere likeverd.
- Nordmenn har et helt annet forhold til flagget enn for eksempel danskene. Der er flagget knyttet mye mer til hygge, og finnes blant annet p� �lflasker. Det ville v�rt utenkelig i Norge, hvor man har et religi�st forhold til flagget. Her snakker vi om Gud, Norge og fedrelandet, sier professor Thomas Hylland Eriksen. >> les mer
SE OGS�:
Plass for det samiske flagg
Friday, April 08, 2005, 08:05
Berlingske Tidende
Familien st�r st�rkere i danskernes liv end i flere �rtier, og vi er parate til at g�re alt, hvad vi kan, for at hj�lpe vores svage familiemedlemmer. Det fremg�r af en ny, stor unders�gelse fra �ldre Sagen. Den g�r op med myten om, at danskere med et stresset, travlt arbejds- og fritidsliv mangler overskud til at hj�lpe �ldre, svage familiemedlemmer og i stedet overlader opgaven til det offentlige.
�Vi vil meget gerne hj�lpe vores �ldre familiemedlemmer, der har det sv�rt. For mange er det en personlig gl�de at kunne hj�lpe p�r�rende. Vi vil v�re sammen med familien og har tillid til den som kernen i vores liv. Det passer ikke, at vi hytter vores eget skind og har nok i os selv,� siger antropolog Marie Lilja Jensen, som har v�ret med til at lave unders�gelen. >> les mer
SE OGS�:
Marie Lilja Jensen: At skynde sig langsomt. Hjemmehj�lpere mellem kvalitet og travlhed
Friday, April 08, 2005, 08:02
Avhengig av norsk ektemann
Kilden, Forskningsr�det
� I Norge er vi opptatt av at alle skal ha samme plikter og rettigheter, men gir vi alle like muligheter? sp�r Ann Therese Lotherington og Kjersti Fj�rtoft. Statsviteren og filosofen studerer vilk�rene for russiske kvinner som gifter seg med norske menn. I 2002 giftet 435 russiske kvinner seg med norske menn. Til sammenligning var det bare fem russiske menn som giftet seg med norske kvinner. Ekteskap gir rett til opphold i landet, men ikke til et selvstendig liv. >> les mer
Friday, April 08, 2005, 08:00
Varden
H�gskolen i Telemark tilbyr som den f�rste skolen i verden et bachelorstudium i flerkulturelt barnevern. I l�pet av den tre�rige utdannelsen f�r studentene mulighet til � arbeide i en flerkulturell og internasjonal sammenheng. Tredje �ret er det lagt opp til en praksisperiode i utlandet.
- Vi er generelt for d�rlige n�r det gjelder all kunnskap i forhold til det internasjonale samfunnet og globaliseringens konsekvenser. Blant utfordringene knyttet til minoritetsfamilier kan det nevnes temaer som barn i krig og traumer, barnesoldater og menneskehandel, svarer Elisabeth Aase som er dekan ved avdelingen for helse- og sosialfag. >> les mer (OBS! Mangler ikke akkurat p� selvskryt!!!)
SE OGS�:
Studieinformasjon Flerkulturelt barnevern, bachelor, H�gskolen i Telemark
Doktorgrad p� samisk barnevern
Thursday, April 07, 2005, 10:08
Berit Schei, Tidsskrift for den norske l�egeforening
Runar Bakken, forfatteren av boka "Mann i ingenmannsland" er sykepleier og sykepleiel�rer. Boken er et meningsuttrykk i etterkant av forskningsprosjekter samt egne erfaringer som mannlig sykepleier. Han refererer til internasjonal litteratur, bl.a. filosofen Pierre Bordieu og antropologen Mary Douglas. Boken er delt i �tte kapitler, som dels tar for seg kulturelle forhold ved begrepet kj�nn, dels unders�ker mer spesifikt betydningen av kj�nn innenfor omsorgssektoren.
Omsorgssektoren er en arena som er offentlig, men der den dominerende yrkesgruppe best�r av kvinner. � vandre rundt p� avdelingen med en liten st�vb�tte som mannlig sykepleierelev, gir forfatteren refleksjoner om kj�nn. St�vt�rringen understreker den mannlige elevs f�lelse av fremmedhet, b�de ved at han har feil kj�nn og at han gj�r oppgaver som tilh�rer hjemmet. Han vandrer i ingenmannsland. >> les mer
SE OGS�:
Ny bok om menn i kvinneland (Varden)
Vanskelig � v�re mann i ingenmannsland (H�gskolen i Telemark)
Mann uten land, i et landskap av kvinner: "En omvandrende gr�sone" (Forskningsr�det)
Thursday, April 07, 2005, 08:02
Berlingske Tidende
To millioner forventes indtil torsdag nat at bes�ge Peterskirken for at se de jordiske rester af Johannes Paul II. Et broget opbud af bibelske dimensioner, der i sig selv indgyder �refrygt og maner til eftertanker om denne paves gennemslagskraft som menneske, religi�st overhoved, Guds stedfortr�der p� jord og kommende helgen, halvgud og m�gler mellem himmel og jord.
�Ikke engang i pavestatens dage, da den endnu var i fuld besiddelse af sin middelalderlige magt, ville man have gjort s� meget ud af en paves d�d, som massemedierne g�r det i dag. Johannes Paul IIs d�d er efterh�nden ikke andet end et show,� sagde antropologen Ida Magli, ekspert i religi�s adf�rd, til nyhedsbureauet Adn Kronos.
I dagens udgave af dagbladet La Repubblica besk�ftiger en af bladets udsendte Giuseppe D'Avanzo sig netop med denne ubekvemme detalje, som han vover at kalde en �kannibalistisk ritus�. Paven er d�d. Nu skal han spises. Indfanges med mobiltelefonernes kameraer og fort�res med �jnene. >> les mer
SE OGS�:
Str�m av nett-kondolanser - Mange vil hedre Paven (IT-avisen)
Hva skjer n�r en pave d�r? (katolsk.no)
Thursday, April 07, 2005, 08:00
Uppsala Nya Tidning
� Att s� m�nga, n�stan h�lften av de svarande, �nd� har haft religi�sa, paranormala eller andliga upplevelser �r v�ldigt intressant, s�ger Kajsa Ahlstrand. De religi�sa upplevelserna �r ett av flera �mnen som kommer att unders�kas n�rmare i n�sta skede av den stora Enk�pingsstudien. I projektet d�r forskarna vill ta reda p� hur m�nniskor f�rh�ller sig till religion, h�lsa, andlighet, yrkesliv och fritid i en medelsvensk kommun i b�rjan av 2000-talet, ing�r Kajsa Ahlstrand som projektledare, religionssociologer, en socialantropolog, en historiker och en medieforskare. >> les mer
Wednesday, April 06, 2005, 11:56
Aftenposten
En av landets mest spesielle n�ringer, samiid duodji, har f�tt sin hovedavtale. M�let er at flere skal kunne leve av samisk h�ndverk. I dag regner man med at det finnes cirka 150 duodji-ut�vere. Disse bor og jobber over hele landet, med tyngde i nord. Noen f� lever kun av sitt h�ndverk, andre kombinerer det med for eksempel reindrift. >> les mer
SE OGS�:
Hva er duodji? (Utdrag fra NOU 1987: 34 �Samisk kultur og utdanning�)
Bilder: Duodji-samlingen p� Varanger samiske museum
Wednesday, April 06, 2005, 09:46
Martin Gjerl�ff, Gumsagumlao.dk
Solb�rjuice mod skoldkopper? Brieost for blodtrykket? Eller humus mod hjertekarsygdomme? F�devareteknologien er i dag s� langt fremme, at producenterne kan konstruere mad, der ikke alene er n�rende, men ogs� sygdomsforebyggende eller direkte helbredende � s�kaldte functional foods. Dette stiller f�devarevirksomhederne over for store udfordringer. Ikke alene i produktudviklingen, men i s�rlig grad ogs� n�r det g�lder markedskommunikationen.
For n�r man taler mad og sundhed, er forbrugernes forst�elser vidt forskellige. Man kan konstatere, at der eksisterer forskellige trosretninger, n�r det handler om at (for)blive sund. Og det b�r man holde sig for �je, hvis man vil markedsf�re f�devarer med s�rlige helsegavnlige virkninger. >> les mer
SE OGS�
Antropologer p� arbejde: Intervju med Martin Gjerl�ff (Gumsagumalao.dk)
antropologi og business - antropologi.info's artikkelsamling
Wednesday, April 06, 2005, 08:00
Det fins ingenting som ikke kan studeres antropologisk, ogs� dr�mmer! Foreningen For Studiet af Dr�mme (FFSD) er blitt etablert i K�penhavn, leser vi i en pressemelding p� pressbox.dk. Organisasjonen blir ledet av antropologen Jette Cabo som faktisk har brukt dr�mmer som en sentral kilde i hovedfagsoppgaven sin. Tittelen er "Dr�mmepiger I Dagslys. Et antropologisk studie af magtforhold blandt en gruppe catalanske skolepiger af andulusisk oprindelse belyst udfra dr�mmenarativer og narrativer om det sociale liv", leser vi p� hjemmesiden til Institut for antropologi i K�penhavn (nr 266).
Det dreier seg om en "tv�rfaglig forening, hvor bl.a. s�vnforskere, p�dagoger, l�ger, sprogpsykologer, kunstnere, terapeuter, it-specialister og andre med interesse for dr�mme arbejder sammmen,� sier antropologen.
>> les pressemeldingen og bes�k foreningens hjemmeside.
SE OGS�:
En rask Google-s�k viser at antropologiske dr�mmestudier ikke er noe nytt. Artikkelen Why Study Dreams? A Religious Studies Perspective nevner antropologiske studier, dessuten fins det en omfattende Bibliography of Dream Anthropology og antropolog Barbara Tedlock skriver i teksten The New Anthropology of Dreaming bla. at "anthropologists today are relying on participant observation, in which they interact within natural communicative contexts of dream sharing, representation, and interpretation".
Tuesday, April 05, 2005, 10:45
- Akademia har stivnet
Apollon, Uio
� Samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning i Norge har stivnet i den kalde krigens logikk. Akademia henger ikke med i utviklingen av det nye verdensbildet. Det norske akademia lider av et trehodet kompleks uttrykt gjennom begrepene nasjonalromantikk, eurosentrisme og orientalisme, sier id�historiker og forfatter Dag Herbj�rnsrud.
Pensum i filosofihistorie til forberedende pr�ver f�r det glatte lag for � presentere �tenkningens historie� som et eksklusivt europeisk fenomen og � utelukke �stlig p�virkning av europeisk filosofi. Han har ogs� g�tt til angrep p� nyere norske historieb�ker. � Problemet er at Norge i disse b�kene framstilles som en homogen st�rrelse og det flerkulturelle som et nytt fenomen, sier Herbj�rnsrud.
Han er opptatt av at eurosentrismen fortsatt preger akademia og at dette i dag viser seg tydelig p� to fronter: det er altfor f� som forsker p� USA eller kan noe om den islamske verden: - Det vi trenger er postmoderne �praksis�, det vil si at noen faktisk omsetter det teoretiske grunnlaget og gj�r noe med tingene, for eksempel endrer pensum eller skriver nye l�reb�ker. Problemet er at s� mange av v�re akademisk vedtatte, mytologiske sannheter blir repetert, istedenfor � bliutfordret, sier Herbj�rnsrud. >> les mer
Tuesday, April 05, 2005, 08:05
Altruism spelar roll
forskning.se / Link�pings universitet
I sp�ren av tsunamin v�llde en annan, n�stan lika ov�ntad, v�g fram, en v�g av hj�lpsamhet och generositet. M�nniskor sk�nkte pengar som aldrig f�rr, n�r katastrofen verkligen ber�rde dem. En som inte torde ha blivit f�rv�nad �r Fredric Jacobsson, ekonom och forskare vid Tema h�lsa, Link�pings universitet. Han har �gnat sitt avhandlingsarbete �t att studera altruism. Den 18 mars disputerade han. En slutsats blir att m�nniskor styrs mer �n vi tror av empati och en �nskan om r�ttvisa, och att denna insikt ocks� b�r f� genomslag i ekonomin. >> les mer
SE OGS�:
Survival of the fittest? Anthropologist suggests the nicest prevail � not just the selfish (Washington University in St.Lewis News, 9.6.04)
Thomas Hylland Eriksen og Dag O. Hessen: Egoisme (Innledning til boka)
Mer om altruisme i Wikipedia
Tuesday, April 05, 2005, 08:02
Skjalg Fjellheim, Dagbladet
HUSKER du �stre Bol�rne? Og hvordan Jens Stoltenberg spratt fram i TV-ruta for � beskytte �folkets eiendom�, da Forsvaret ville selge til Smits Venner? Det gjaldt � unng� den nasjonale katastrofen det ville bli dersom strandperlen endte opp p� private hender. Derimot h�rer vi lite om de samme fellesskapsverdiene n�r statens eiendom i et helt fylke - Finnmark - n� kan bli stykket opp og privatisert, i pakt med tids�nden.
DEN nye finnmarksloven skal avklare bruks- og eiendomsretten i et fylke der staten i dag forvalter 96 prosent av grunnen. En unik allmenning kan n� bli erstattet av et system der privatpersoner og familier, ved hjelp av stamtavla, kan f� tinglyst privat eiendomsrett til land og vann. >> les mer
SE OGS�:
Samers og finnmarkingenes rettigheter (Ny Tid, 2.4.05)
Sier nei til �Berlinmur�: Sj�samen Herman Klemetsen mener samene skal ha eiendomsretten fra vidda og 50 mil ut i havet. Mens ved et annet kaf�bord i Lakselv mener karene det er horribelt at en minoritet skal f� majoritetsmakt (Finnmark Dagblad, 11.3.05)
Enighet om Finnmarksloven? Finnmark for Finnmarkinger? (3.3.05)
Finnmarksloven - samleside av NRK
Tuesday, April 05, 2005, 08:00
Eget program for migrasjons- og innvandringsforskning - igjen
Forskningsr�det
Helt siden midt p� 1980-tallet har forskningsr�dene hatt egne programmer p� migrasjons- og innvandringsfeltet. Det siste, IMER (Program for Internasjonal Migrasjon og Etniske Relasjoner), ble avsluttet i 2001. Styret i Divisjon for store satsinger har n� vedtatt � gjenopprette IMER som eget program for perioden 2005-2010. >> les mer
Monday, April 04, 2005, 10:44
Feltarbeid blant lesber i Spania
Kilden, Forskningsr�det
Sosialantropolog Monica Bothner har gjort feltarbeide blant lesbiske som var barn under det homofobe Franco-diktaturet som styrte Spania fram til 1975. I ett �r fulgte hun en lesbisk vennegjeng i 30-40 �rsalderen. Hun kom hjem med nye perspektiver b�de p� det spanske og norske homolivet. Resultatet var hovedfagsoppgaven La Papaya Verde - en gruppe lesbiske kvinner i Barcelona, ved Universitetet i Oslo, sosialantropologisk institutt.
- Her i Norge lever du som lesbisk enten �pent eller skjult. Men blant de lesbiske informantene mine i Barcelona var det mange som ikke tok noe oppgj�r med familien. De levde p� mange m�ter i en lesbisk ghetto, der de kunne v�re �pne til daglig, mens de stort sett skjulte sitt lesbiske liv for familie og arbeidsgivere, sier Bothner.
Seksuell identitet var det som knyttet dem sammen, p� tvers av etnisk tilh�righet og sosial klasse. - Flere av dem var seksuelle "flyktninger" fra Latin-Amerika og hadde i voksen alder valgt � flytte til Spania for � leve mer �pent der. Mange av disse var der illegalt. De hadde kommet p� turistvisum eller som studenter, og s� blitt v�rende. >> les mer (Link oppdatert 5.7.05)
Monday, April 04, 2005, 10:02
I Klassekampen leser vi om en ny bok av religionshistoriker Siv Ellen Kraft: "Den ville kroppen. Tatovering, piercing og smerteritualer idag". - Det har overraska meg kor mykje meining folk legg i kroppsmerka si. Mange nyttar tatoveringar som "minnesmerke" og "utviklingssymbol", sier hun til Klassekampen.
"Med dette mener Kraft markeringar av skilsetjande, jamvel traumatiske hendingar i livet, som overgrep eller sorg. Store omveltningar som oppbrot og skilsm�l eller inngangen til et nytt livsprosjekt, skifte av livsstil, av partner, familiestand eller arbeid til d�mes."
Kraft assosierer tatoveringer med overgangsriter og uttrykk for en "individorientert nyreligi�sitet". (Klassekampen, 4.4., side 16/17)
LES MER:
Merker for livet: Religionsviter Siv Ellen Kraft forsker p� nyreligi�sitet og kroppsmodifikasjon (Troms�flaket, 4.9.03)
De fleste synes det ser vondt ut. Men Linnea (20) opplever piercingen som renselse. N� studerer norske forskere p� hva som f�r oss til � velge smerten frivillig (Dagbladet, 18.2.02)
Monday, April 04, 2005, 08:02
Unni Wikan - Uredd dame mellom to kulturer
Velferd 2/05
Utskjelt p� det groveste. Uthengt som rasist. Fordi hun sa ting om innvandringspolitikken som det ikke var stuerent � si. Selv s� sent som i 2002, da Wikan ga ut boken �Generous Betrayal. Politics of Culture in the New Europe�, bl�ste det kraftig rundt professoren. Det var like f�r hun ikke orket mer og trakk seg fra all offentlig debatt. Igjen ble hun beskyldt for � innta et grumsete st�sted.
Og Wikan er ikke i tvil om hva som gj�r at mange, b�de forskere og andre, er redde for � uttale seg i innvandringsdebatten.
� Det er redselen for � bli stemplet som rasist. I toneangivende kretser er det en holdning som sier at moral inneb�rer � v�re snill og god uten grenser. >> les mer
SE OGS�:
Vilje til t�lmod - Unni Wikans bok "Medmennesker"
Monday, April 04, 2005, 08:00
Expressen
Sedan tsunamin �r sj�zigenarnas tillvaro i Thailand hotad. B�tar �r s�nderslagna och de tvingas leva p� konservfisk. Dessutom k�nner de att havet �r i uppror, de fruktar fler d�dsv�gor. Expressen har tillsammans med socialantropologen Lotta Granbom f�ljt Urak Lawois-folket. Lotta Granbom l�mnade sitt jobb som turistchef i Tors�s kommun och flyttade ner med sina tre d�ttrar till �n Ko Lanta d�r flera av de thail�ndska sj�zigenarna � Urak Lawois � har sina byar. Efter hand har hon accepterats av sj�zigenarna, hon har f�tt ett thail�ndskt namn och banden mellan henne och sj�zigenarna �r starka. >> les mer
SE OGS�:
Tj�rns fiskare hj�lper thail�ndskt b�tfolk (Dagens Nyheter, 27.1.05)
« 1 7 8 9 10 11 12 » XML
Admin login | Script by Alex
Nordisk nyhetsklipp
Ethnologie in den Nachrichten
Social & Cultural Anthropology in the News