Flere utviklingshemmede enn i dag kan få jobber på vanlige arbeidsplasser når det legges til rette for dem. Men tendensen går i retning økende segregering, viser antropolog Terje Olsen i sin doktorgradsavhandling “Versjoner av arbeid. Dagaktivitet og arbeid etter avviklingen av institusjonsomsorgen“.
Han skriver:
Tallene viser at det fortsatt er de fysisk segregerte arbeids- og aktivitetstilbudene som dominerer, i form av dagsentra og varig tilrettelagte arbeidstilbud. Tendensen synes sågar å gå i retning av en økende segregering. Et relativt beskjedent antall personer med en diagnose utviklingshemming, rundt 1300 personer på landsbasis, har sitt virke på en vanlig arbeidsplass, altså i en fysisk integrert setting sammen med ikke-funksjonshemmede.
(…)
Dagsentra og VTA (tilrettelagt arbeid) fremstilles langt på vei som ”standardløsningene” overfor utviklingshemmede og deres nærpersoner. De som ønsker å prøve noe annet opplever å måtte ”kjempe mot systemet” for å få forsøke seg i andre typer av arbeidsmarkedstilbud.
Mens arbeid oppleves som viktig, føler noen utviklingshemmede at det er flaut og skambelagt å jobbe på disse stedene, sier han til forskning.no.
Terje Olsen er blitt intervjuet i nyeste utgaven av Fontene Forskning, som blir utgitt av Fellesforbundet. Han jobber i Nordlandsforskning og har tidligere bl.a. undersøkt helsetjenestene til samer i Tysfjord og fangers jobbmuligheter etter soning. I 1993 dro han på sitt første feltarbeid – til vestkysten av Grønland.
>> Riper i lakken- Intervju med Terje Olsen (Fontene forskning)
>> – Snevert tilbud for utviklingshemmede (forskning.no)
SE OGSÅ:
– Mangfald er på moten, men kravet til normalitet er skjerpa
Kulturens forakt for svakhet – eller: Hva er normalt?