Når elever gjør det dårlig i skolen og har innvandrerbakgrunn, gjør man ofte et poeng ut av deres etniske bakgrunnn. Men når det er etnisk norske som er “problembarna”, blir deres norskhet ikke trukket fram, sier antropolog Ingrid Smette i et intervju med nettstedet Kilden.
Smette er doktorgradsstipendiat og prøver å finne ut hvordan etnisitet, klasse og kjønn virker inn på utdanningsvalg og ambisjoner blant ungdommene. Hun har vært på feltarbeid blant tiendeklassinger på to skoler i Oslo. Den ene skolen hadde en hovedvekt av elever med norskfødte foreldre med middelklassebakgrunn, den andre hadde en høyere andel minoritetselever, og mange av majoritetselevene hadde foreldre med arbeiderklassebakgrunn.
Ifølge antropologen blir etnisitet mest synlig hos elever med lav klassebakgrunn. Når man diskuterer såkalte “gettoskoler” blir fenomenet “problemelever” forklart med elevenes utenlandske bakgrunn. Men på skolene der hun gjorde feltarbeid var “problemelevene” først og fremst norske gutter med arbeiderklassebakgrunn. Men ingen forklarte deres problemer på skolen med deres bakgrunn som etnisk norske.
Men det betyr vel heller at det er kun innvandrernes etnisitet som blir mer synlig? Nordmenn “har” jo også en etnisitet? Eller at norskhet generelt ikke blir tematisert?
Smette har tidligere forsket på prostitusjon, fritidsklubber og unge storbyjenter i Dakar.
SE OGSÅ:
Utlending for alltid – Eliteinnvandrere med “nedslående historier”
Etniske minoritetspiger – Etniske uddannelsespraksisser? Ny oppgave forklarer frafall i yrkesfag
– Skolens hvite middelklassenorm har skylda
Rapport: Foreldrenes bakgrunn viktigere enn etnisitet eller nasjonalitet
Doktoravhandling: Skolen skaper skiller
Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten