Ja! Slik er det! Det vil nok være reaksjonen hos mange av oss som ikke har norsk som morsmål når vi leser innlegget av til antropologen Long Litt Woon i Aftenposten: Å lære seg norsk er et livsprosjekt livslangt prosjekt:
Man kan fra en lærebok lære seg de generelle regler for bruk av for eksempel preposisjoner. Men de subtile nyanser krever at man har språkkyndige rådgivere i omgangskretsen. Heter det “smaken av mangfold” eller “smaken på mangfold”? Og hva er eventuelt forskjellen?
(…)
Ordtak og uttrykk er også krevende fordi det her er lite rom for omtrentlighet. Man må med andre ord treffe blink ved første forsøk. Det hjelper for eksempel ikke “å slå to fluer i smekken”. Er å bli forfordelt å få for mye eller for lite? Er en bjørnetjeneste en stor tjeneste eller det motsatte?