Internasjonalisering er blitt et mantra i forskningspolitikken. På oppdrag fra KILDEN har fire studenter ved Universitetet i Oslo kartlagt hvilke utfordringer kjønnsforskere ser i internasjonaliseringsprosessen.
Chiu Wai Mickey Yip mener at masterstudenter burde få flere tilbud om utenlandsopphold. Utenlandsopphold kan være nøkkel til internasjonalisering, ved at man da får en mulighet til å bygge nettverk. “Da har de færreste familie, og derfor er det lettere å bo utenlands en periode”, fastslår han.
Rasmus Durban Jahr påpeker at flere forskere etterlyser kurs i akademisk engelsk. “Flere sier at de ikke har hatt noe annen engelskundervisning enn den de fikk i grunnskole og på videregående, og at dette ikke holder”, sier han. Den største barrieren mot internasjonal publisering er nemlig språk, sier Inger Wold.
Det kommer også fram at yngre forskere på et lavere stillingsnivå sliter med å bli del av forskernettverk. Stipendiater er de som deltar minst. Det kan skyldes at terskelen inn i et nettverk kan synes vanskelig å forsere. “En stipendiat er ganske avhengig av å ha en veileder som introduserer henne til forskere hun vil bli kjent med, påpeker Yip.
SE OGSÅ: