I 1990 var det viktig å distansere seg fra russerne. Slik er det ikke lenger i Litauen. Litauen er blitt et åpnere samfunn, sier antropologen Vytis Ciubrinskas til Uniforum:
Nå har vi et åpent samfunn og et mer sammensatt bilde av hva annerledeshet er for noe. Vi har nå mange andre nasjoner enn russerne å sammenlikne oss med, både i Europa og resten av verden. Nasjonal identitet for litauerne er ikke så knyttet til litauisk etnisitet og kultur, som man har trodd til nå.
På mandag 12. februar skal han holde et foredrag om endringen i litauisk nasjonalitetsfølelse etter frigjøringen fra Sovjetunionen i 1990. Seminaret finner sted kl. 14.15–16 i undervisningsrom 2, 3. etasje i Universitetsbiblioteket på Blindern (åpent og gratis for alle). Arrangør: Forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge (CULCOM).
Merkelig nok kunne jeg ikke finne noe relevant om antropologen på nettet. Men det fins en del nye antropologiske forskningsarbeider om Litauen, blant annet:
Irmina Matonytë: Elites in Soviet and post-Soviet societies
Kristina Sliavaite: When Global Becomes Local: Rave Culture in Lithuania
For informasjon om Litauen se ellers Wikipedia og for nyheter Baltic News Service
Relevant også Ilze Petersone: Russeres situasjon i Latvia etter Sovjetunionens fall. Mer om antropologi i de baltiske statene se Online anthropological texts on the Baltic States og tidsskriftet Pro Ethnologica.