search expand

“Audio podcasting won’t take over the world”

Podcasting – publishing mp3-interviews on websites – has become more popular in the social sciences, including anthropology. But as Paul Ayres writes in an article for ALISS Quarterly, the journal of the Association of Librarians and Information professionals in the Social Sciences, content producers have already started to move on to video.

Audio podcasting won’t take over the world, he explains:

Audio as a format has a number of limitations. It can be inefficient, as it takes 10 minutes to listen to a 10 minute audio file, plus time to download it as well. Much of this information could be summed up in a short piece of text that is easier to scan and retain. Plus, some content does not lend itself to being read out loud, such as complex URLs or detailed instructions.

In the Higher Education context, providing only the audio of a lecture leaves out PowerPoint slides, data, charts or diagrams that may illustrate a point and it also limits the presenter to a chalk and talk approach, which excludes problem based learning techniques and active learning strategies, which require interaction in the lecture theatre or classroom.

Information Professionals may find audio only user education assets very limiting. With an increasing number of online services available, screencasts that offer commentary on a video walkthrough of a service, website or database, will give a visual cue and a more meaningful learning experience to students.

So users and content producers have already started to move on to video and it’s clear that audio podcasting won’t take over the world. Awareness of podcasts has only increased marginally in the last 18 months, and some say that it suffers from the “try me” virus effect, where something may be cool or interesting to sample, but not be engaging enough to return to.

>> read the whole article “Podcasting and Audio in the Social Sciences”

SEE ALSO:

Anthropology podcasts receive much attention

The Future of Anthropology: “We ought to build our own mass media”

Video by anthropologist Michael Wesch: How collaborative technologies change scholarship

Savage Minds: Visual anthropologist Jean Rouch on YouTube

Anthropological Films online

Podcasting - publishing mp3-interviews on websites - has become more popular in the social sciences, including anthropology. But as Paul Ayres writes in an article for ALISS Quarterly, the journal of the Association of Librarians and Information professionals in the…

Read more

Nytt nettverk med allerede 11 medlemmer

For tre uker siden startet Anne-Marie Christensen opp et nytt nordisk nettverk for antropologer med eget firma, som jobber som erhvervs- og bedriftsantropologer. 11 antropologer har hittil meldt seg inn. For mer informasjon se Starter opp nordisk nettverk for antropologer.

Alle som er interessert i å være med sender en epost til meg. Gjerne bruk kontaktskjemaet.

For tre uker siden startet Anne-Marie Christensen opp et nytt nordisk nettverk for antropologer med eget firma, som jobber som erhvervs- og bedriftsantropologer. 11 antropologer har hittil meldt seg inn. For mer informasjon se Starter opp nordisk nettverk for antropologer.…

Read more

Fotball: Det viktigste er fellesskapet

En leser av og til om rasisme i fotball, men der er det også mye kosmopolitisme. Antropolog Hans Hognestad har doktorgrad på fotball og identitet. I et intervju med Bergens Tidende sier han at tilskuerne heier ikke mindre på en norsk klubb om spillerne kommer fra Nigeria eller Sør-Amerika. “Jeg tviler på om interessen for Brann hadde vært større om det var flere bergensere på laget”:

Drakten er det viktigste. Klubbmerket. Det er ønsketenkning at flest mulig av Brann-spillerne skal være bergensere. Det viktige er fellesskapet som dannes rundt Brann. Supporterne ser seg selv som klubben, ikke spillerne. Brann-fellesskapet holder til på tribunen, mens spillerne på matten leverer for fellesskapet. Så lenge utenlandske spillere, og de som kommer utenbys, kommuniserer med supporterne, blir de akseptert.

Det er faktisk heller slik at utlendinger på norske fotballbaner har bidratt til å øke fotballinteressen:

For at norsk fotball skal overleve, må det sportslige nivået holdes oppe. Jeg tror ikke det finnes gode nok talenter for å holde liv i så mange toppklubber som det fins i Norge i dag. Det er positivt at vi får tilført nye ideer og måter å spille på, det er sunt for et hvilket som helst sosialt og kulturelt system.

Fotball er ikke lenger en arbeiderklassesport. Det er “mainstream å være opptatt av fotball”.

Vi lever ganske privatiserte liv ellers. Fotballen gir oss noe som tidligere var forbeholdt religion. De mest dedikerte supporterne bruker fotballaget for å fortelle hvem de er. Et viktig trekk de siste årene er at det er mer vanlig for jenter å være fotballsupporter, særlig blant de yngre.
(…)
Før var det flere fotballinteresserte som gjemte interessen i skapet. En fotballinteressert akademiker delte ikke umiddelbart interessen sin med andre. For kultureliten var lidenskapen for fotball privat. Nå er det nærmest motsatt, nå skal du ha et lag, det dreier seg nærmest om din troverdighet. Det er et merkelig trekk.

Medieprofileringen betyr selvfølgelig mye, sier han.

>> les hele intervjuet i Bergens Tidende

SE OGSÅ:

Forsvarte doktoravhandling om fotball og identitet

– Den skotske fotballkulturen er spesiell

Derfor piper de mot landslaget – en antropolog forklarer

Idrotten bäst på integration – etnografisk studie

Artikler om fotball av antropologen Halvdan Haugsbakken

En leser av og til om rasisme i fotball, men der er det også mye kosmopolitisme. Antropolog Hans Hognestad har doktorgrad på fotball og identitet. I et intervju med Bergens Tidende sier han at tilskuerne heier ikke mindre på en…

Read more

Antropolog for mindre lek med barna

Det å forsøke å eksportere lek med foreldrene som en fundamental rettighet for barn til resten av verden, dreier seg om en lyst til å sivilisere ”de irrasjonelle innfødte”, mener antropolog David Lancy. Han lar seg provosere over samstemtheten om at foreldres oppmerksomhet overfor barnet burde være noe universelt som skal promoteres verden over, skriver Astrid Meland i Dagbladet (Magasinet)

Lek med barn er nemlig et nymotens fenomen og noe som er fremmed for rundt 75 prosent av jordas befolkning ifølge antropologen. Lancy har tatt opp lek med barn i tidsskriftet American Anthropologist. Lek har alltid vært viktig i alle kulturer, men foreldrene har ikke vært en del av den. Søsken og andre barn, derimot, har vært sentrale, skriver han.

Blant norske barnepsykologer er det enighet om at det er viktig at foreldre involverer seg med lek med barna for å bygge tillit og positive relasjoner.

– I psykologien er det en selvfølge at mor leker med barna. For lite lek kan kanskje barnet til og med bli skadet av. Men bevisene for de positive effektene av lek med foreldre er ikke så entydige som psykologene framstiller det, funnene er heller blandet og uklare, sier Lancy.

>> les hele saken i Dagbladet

Dagbladet linker også til artikkelen i Boston Globe der Lancy’s paper blir omtalt. Der leser vi at foreldre-barn leken er et biprodukt av dagens kapitalistiske samfunn: Barna må forberedes på kunnskapssamfunnets økonomi og arbeidsmarked.

>> les saken i Boston Globe: Leave those kids alone

SE OGSÅ:

Play as research method – new Anthropology Matters is out

Trendy å være hjemmeværende med barn

Designerklær for barn: “Ønsker å vise hvem de er gjennom barna sine”

Ethnographic study: Why the education system fails white working-class children

Det å forsøke å eksportere lek med foreldrene som en fundamental rettighet for barn til resten av verden, dreier seg om en lyst til å sivilisere ”de irrasjonelle innfødte”, mener antropolog David Lancy. Han lar seg provosere over samstemtheten om…

Read more

Majoritetens redsel for minoriteten: Appadurais nye bok nå på svensk

Hvorfor folkemord, “etnisk rensning” og diskriminering av minoriterer i en tid med globalisering, demokratisering og økt spredning av idéer om menneskerettigheter? Antropolog Arjun Appadurai tar opp dette spørsmål i sin nye bok Fear of Small Numbers som nå er oversatt til svensk.

Appadurai mener majoritetens redsel for minoriteten er sentral her, får vi vite i anmeldelsen av boka i Svenska Dagbladet.

Anmelder Hans Ingvar Roth skriver:

I Appadurais förklaringsmodell representerar fåtalet (eller minoriteten) det enda lilla hinder som skiljer majoriteten från att uppnå en totalitet eller ”en total renhet” vilket kan förklara den rädsla och vrede som kännetecknar många nationella och etniska majoriteters relationer till olika minoritetsgrupper. Rädslan över att man som majoritet kommer att reduceras till en minoritet finns nämligen ständigt och jämt närvarande medan vreden inriktar sig på faktumet att det nationella livet inte är totalt genomsyrat av den egna kulturen. Denna vrede hos majoriteten stegras alltmer ju mindre minoriteten är; majoriteten blir särskilt förödmjukad av att en liten grupp kan förhindra ens totala dominans i samhällslivet.

I denna föreställning ligger också fröet till etniska rensningar och folkmord, menar Appadurai, eftersom majoritetens latenta och ofta återkommande längtan efter en exklusiv dominans kan anta destruktiva uttrycksformer i prekära lägen. Av denna anledning har etablerandet av rättssamhällen och mänskliga rättigheter blivit en särskilt viktig uppgift för världssamfundet just för att förhindra att majoritetsbefolkningarna utnyttjar demokratiska system till att förtrycka minoriteter.

Og denne redselen for minoriteten er blitt større i globaliseringens tidsalder som forenkler minoritetenes transnasjonale samarbeid i kampen om rettigheter:

Enligt Appadurai har ”globaliseringens logik” inneburit en allt större ovisshet och frustration hos olika majoritetsbefolkningar, inte minst hos de majoriteter som identifierat sig med en nationalstatstanke där credot varit en stat, ett folk, ett språk och ett entydigt avgränsat territorium. Osäkerheten är dock mer spridd än så. Den kan även hemsöka majoritetsbefolkningar som lever i moderna liberala statsbildningar vilka har definierat begrepp som samhällstillhörighet, medborgarskap och minoritet utifrån konstitutionella principer, nationell statistik och folkräkningar.

I en globaliserad värld som alltmer kommit att domineras av några få megastater, oreglerade ekonomiska flöden och fluktuerande migrationsströmmar har många majoritetsbefolkningar uppfattat sig som mer och mer kringskurna och marginaliserade. När denna sociala ovisshet också blivit sammankopplad med andra farhågor, som oron inför växande ekonomiska klyftor, stegras behovet hos majoriteten att finna konkreta syndabockar. I ett sådant samhällsklimat kan oron och frustrationen lätt riktas mot ländernas ­minoritetsgrupper eftersom globaliseringens krafter i sig själva är så diffusa och svårgripbara.

Rädslan inför de fåtaliga framalstras således på grund av att minoriteter antas utmana majoritetens identitet och kulturella gränsdragningar, och inte minst genom att minoriteterna antas vara sammanlänkade i transnationella nätverk. I ljuset av de förbättrade globala kommunikationsnäten har ett större transnationellt samarbete kunnat utvecklas mellan skilda minoritetsgrupper, vilket inneburit ett mer koordinerat och kraftfullt agerande gentemot olika majoriteters politiska inflytande. Att mänskliga rättighetsdeklarationer fått en stegrad global betydelse har även medfört att suveräniteten hos nationalstaten blivit alltmer ifrågasatt, något som illustreras av FN:s större beredvillighet att överväga och utföra humanitära interventioner.

>> les hele anmeldelsen i Svenska Dagbladet

Jeg har tidligere omtalt boka, se Interview with Arjun Appadurai: “An increasing and irrational fear of the minorities”

Hvorfor folkemord, "etnisk rensning" og diskriminering av minoriterer i en tid med globalisering, demokratisering og økt spredning av idéer om menneskerettigheter? Antropolog Arjun Appadurai tar opp dette spørsmål i sin nye bok Fear of Small Numbers som nå er…

Read more