search expand

Tror ikke på et demokratisk Serbia

Fra optimisme til pessimisme: Håpet på forandring har visnet bort i Serbia ifølge sosialantropolog Zagorka Golubovic som er aktuell med en ny bok “Politikk og hverdagsliv – tre år senere”, leser vi i Sundsvalls Tidning:

Folk är benägna att glömma att den tidigare regimen hindrade den demokratiseringsprocess som påbörjats, och lägga hela skulden på de nuvarande makthavarna eller misstro demokratin som sådan.

De yngres relation till politiken har svängt från engagemang till avsmak, och efter en kort tid av aktivt deltagande vänder de sig inåt. Sannolikt kommer de att ta allt starkare avstånd från etablissemangets synsätt.

Antropologen kommer med bombastiske og ikke uproblematiske utsagn:

Zagorka Golubovic menar att en demokratisering av samhället inte är möjlig i traditionsbundna och patriarkala politiska kulturer. Att samhället kan bli mer demokratiskt endast om en majoritet av befolkningen börjar tänka på ett nytt sätt. I Serbien är de flesta fortfarande auktoritetsbundna och passiva, vilket enligt Golubovic är förödande. Att den ekonomiska situationen inte ger medborgarna chansen att tänka på annat än att överleva gör det dessutom svårare för dem att gå vidare och skapa något nytt.

Men kanskje antropologen er minst like desillusjonert med utviklingen. Hun har forsket på forholdet mellom politikk og hverdag ganske lenge og har “sett politiska ledare komma och gå” og at befolkningen er blitt mer og mer nasjonalistisk og mer og mer positivt innstilt til autoritære ledere. Tidligere (for 20 år siden) var ens profesjonsidentitet viktigst:

Nationalism, inte enbart som identifikation med nationen utan också som aggressivt ställningstagande mot andra nationer, uppkom som resultat av en massiv propaganda i delar av före detta Jugoslavien, enligt Golubovic. Folket matades kontinuerligt med att de inte kunde leva ihop, att de måste separera, att det inte fanns någon annan lösning.

Samhällskrisen gjorde människor vilsna, och vilsna människor är lätta att manipulera, menar Zagorka Golubovic. Hon menar även att nationalistisk ideologi då är mer effektiv än kommunistisk eller liberal, därför att den vänder sig mer till känslorna.

De som var opptatt av demokrati forlot landet:

Men alla lät sig inte manipuleras. Flera hundra tusen valde att lämna Serbien. Unga människor flydde för att slippa gå ut i kriget, slippa slåss mot sina vänner i Bosnien-Hercegovina och Kroatien. Det fanns en viss medvetenhet hos folk om att kriget inte var deras och att de inte ville vara delaktiga i krigets brutalitet.

>> les hele saken i Sundsvalls Tidning

SE OGSÅ:

– Det er gruppetenkning og ideologi som dreper

Antropologi og demokratisering: Når demokratiske og ikke-demokratiske sfærer konfronteres med hverandre

Interview: “Anthropology Is Badly Needed In Eastern Europe”

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

Doing fieldwork in Eastern Europe – New issue of Anthropology Matters

Fra optimisme til pessimisme: Håpet på forandring har visnet bort i Serbia ifølge sosialantropolog Zagorka Golubovic som er aktuell med en ny bok "Politikk og hverdagsliv - tre år senere", leser vi i Sundsvalls Tidning:

Folk är benägna att glömma…

Read more

Utfordrer bistandsorganisasjoner

Hvordan bekjempe hungersnøden i Etiopia? I et intervju i forskningsmagasinet GEMINI kritiserer sosialantropolog Svein Ege bistandsorganisasjoner og myndigheter som etter hans mening ikke forstår landbruket og bondens funksjon godt nok. Det brukes store ressurser på å flikke på symptomene. Landet er nå mer avhengig av nødhjelp enn i 1985, skriver han:

– Så lenge Etiopias bønder vesentlig dyrker korn, vil det være sult, ganske enkelt fordi mange områder er lite egnet for korn. Selv i et godt år er mer enn fem millioner bønder avhengig av nødhjelp for ikke å sulte i hjel.

– Den langsiktige løsningen ligger i å få folk ut av kornjordbruket, for eksempel ved at de stimuleres til å dyrke andre vekster som kan selges til såpass gode priser at man får råd til å kjøpe seg mat. Grønnsaker, frukt, og ikke minst trær, er langt mer lønnsomt enn korn.

Svein Ege har hatt Etiopia som sitt spesialfelt gjennom hele forskerkarrieren. Han vil være blant deltakerne på den internasjonale Etiopia-konferansen som i år arrangeres for 16. gang, ved NTNU i Trondheim, i perioden 1.-6. juli.

>> les hele saken i Gemini

Hvordan bekjempe hungersnøden i Etiopia? I et intervju i forskningsmagasinet GEMINI kritiserer sosialantropolog Svein Ege bistandsorganisasjoner og myndigheter som etter hans mening ikke forstår landbruket og bondens funksjon godt nok. Det brukes store ressurser på å flikke på symptomene.…

Read more

Årets Betwixt & Between er ute

cover En måte å finne ut på hva master- og hovedfagsstudenter i antropologi holder på med er å ta en titt i Betwixt & Between – sosialantropologistudenters tidsskrift. I årets utgave som nettopp er blitt utgitt finner vi mye variert, f.eks. en sosialantropologisk studie av utforming, forståing og bruk av varmestyringsteknologi, tekster om japanske studentaikidoklubber, multikulturalisme i skolen, fotballsupportere i Klanen (Vålerenga), om sammehangen mellom heksetro og AIDS, Midnattskirennet i Båtsfjord og mye mer.

>> les mer hos Sosialantropologisk Forening

For ikke så lenge siden intervjuet jeg redaktøren av tidsskriftet, Elisabeth Skoglund, se Hvordan lage et akademisk tidsskrift som appellerer til flere?

cover

En måte å finne ut på hva master- og hovedfagsstudenter i antropologi holder på med er å ta en titt i Betwixt & Between - sosialantropologistudenters tidsskrift. I årets utgave som nettopp er blitt utgitt finner vi mye variert, f.eks.…

Read more

– Norge bør bidra til fredsstyrken i Somalia

Norge bør spille en mer aktiv pådriverrolle for å få stabilisert situasjonen i Somalia, mener sosialantropolog Jan Haakonsen ifølge Bergens Tidende. Et viktig norsk bidrag kan være deltakelse i finansieringen av den fredsstyrken som Den afrikanske union (AU) skal bidra med i henhold til fredsavtalen, sier han. Norge bidrar med en milliard kroner, av dette er 400 millioner kroner humanitær hjelp. Haakonsen har 30 års erfaring med Somalia, både som FN-arbeider og utsending fra Norges Røde Kors. Han har også vært norsk observatør under fredsforhandlingene for Somalia i Kenya.

>> les hele saken i Bergens Tidende

Haakonsen har vært en del i media i forbindelse med Somalia-krisen og har selv skrevet en del kronikker, se bl.a.

Somalia like blodig som Irak: Sosialantropolog og Somalia-ekspert Jan M. Haakonsen tør ikke være optimist (Dagbladet, 25.4.07)

Er somaliere verre enn andre? (Dagbladet, 31.7.2000)

Norge bør spille en mer aktiv pådriverrolle for å få stabilisert situasjonen i Somalia, mener sosialantropolog Jan Haakonsen ifølge Bergens Tidende. Et viktig norsk bidrag kan være deltakelse i finansieringen av den fredsstyrken som Den afrikanske union (AU) skal bidra…

Read more

Unni Wikan: “Æreskulturer” må ikke demoniseres

“Det nya folkehemmet” heter en ny serie i Svenska Dagbladet og handler (surprise surprise) om innvandring. Den første teksten dreier seg om et uhyggelig tema – æresdrap og æreskulturer, skrevet av Unni Wikan. Hun mener at vi ikke må demonisere æreskulturer, men de må omvandles slik at de lar seg forene med grunnleggende menneskelig rettigheter.

Unni Wikan skriver ofter mye klokt men ofte generaliserer hun på en uforsvarlig måte. I begynnelsen for eksempel forklarer hun æresbegrepet:

I dagens Sverige eller i resten av Europa är heder för de flesta ett ganska löst begrepp som inte ger några tydliga moraliska fingervisningar. Om man frågar vad som krävs för att ”ha” eller ”få” heder får man många olika svar. ”Heder” är diffust, mångtydigt och gammalmodigt – inte precis vad moderna människor sätter högst.

Men det gör man i hederskulturer – alltså grupper där begrepp om heder, vanära och skam råder. Fadime Sahindal uttryckte det väl när hon sa om sin släkt: ”Jag har trampat på deras heder, hedern är allt de har.” (…) Hederskul­turer legitimerar våld. Våld är acceptabelt, till och med värt sitt pris eftersom det tjänar ett högre syfte. Kollektivets intressen är överordnade individens väl och ve.

Men hun skriver også at denne “æreskulturen” ikke er nødvendigvis noe som kom hit med innvandringen, men et resultat av forholdet mellom minoritet og majoritet:

I en situation där många män med invandrarbakgrund marginaliserats, avmaskuliniserats och lever i utanförskap, utgör hederskulturen en källa till identitet. Mycket tyder på att hederskulturer växer sig starkare i det nya Europa. Det handlar om att ersätta samhällets makt och kontroll med den egna makten och kontrollen. Hederskulturen framstår som ett positivt föredöme i kontrast till den kultur som det offentliga samhället företräder och som uppfattas som degenererad och normupplösande.

>> les hele saken i Svenska Dagbladet

Unni Wikan hører til det hvite flertallet som knytter æresdrap til ikke-hvite nordmenn. Men kanskje er det på tide å utfordre stereotypene, se bl.a.

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

«Ære» eller folkesnakk? Forfatter utfordrer antropologe

Æresdrapsdebatten: Manglende kunnskap eller uttrykk for norsk nasjonalisme?

"Det nya folkehemmet" heter en ny serie i Svenska Dagbladet og handler (surprise surprise) om innvandring. Den første teksten dreier seg om et uhyggelig tema - æresdrap og æreskulturer, skrevet av Unni Wikan. Hun mener at vi ikke må demonisere…

Read more