search expand

“Statoil siviliserer Afrika?” eller “Vi trenger en ny Afrika-journalistikk!”

Verden blir mer og mer global, mainstream-media mer og mer provinsiell. Og hvis det en sjelden gang blir vist reportasjer fra andre kontinenter, så med et perspektiv som har røtter i kolonitida: “Tante, er det slik at Statoil siviliserer Afrika?”, var reaksjonen av Anne Hege Simonsens 12årige nevø etter å ha sett en av Tomm Kristiansens reportasjer fra Nigeria på NRK. I en kronikk i Dagbladet krever antropologen “en ny Afrika-journalistikk” der den all-vitende europeiske journalisten erstattes med flere lokale stemmer:

Den offisielle norske Afrika-historien er snill og god og består av velmenende misjonærer og hjelpearbeidere. Problemet med godheten er at den gjør Afrika til et stumt kontinent, der norske aktører – som Statoil – er gode hjelpere. Godhetens politiske konsensus blir liggende som et ullteppe fordi alle, til og med Siv Jensen, kan enes om at Afrika trenger hjelp, fra krig og nød, sykdom og død, korrupte regimer og røverbander. Men vi diskuterer ikke hvorfor det er slik eller hvilke aktører som gjør hva.

(…)

Uten innblikk i dynamiske prosesser reduserer vi det afrikanske kontinentet til et speil der vi først og fremst ser oss selv. Resultatet er at ungene våre vokser opp og tror at Statoil siviliserer Afrika.

(…)

VI TRENGER EN NY Afrika-journalistikk. (…) Korrespondenter må snakke med folk og la oss få høre hva de svarer, ikke bare hvordan de blir tolket. Avisene må slutte å sende journalister i hælene på kronprinsparet eller veldedige organisasjoner. Det er på tide at journalister og organisasjonene deres begynner å bedrive kildekritikk også på utenriksfeltet. I Afrika-journalistikken består kildenettet stort sett av vestlig middelklasse i bistands- og diplomatmiljøene, til nød afrikansk overklasse i de samme sirklene. Flere journalister må sette seg inn i den politiske, sosiale og kulturelle kompleksiteten i Nigeria, Angola og Zimbabwe. Og hvorfor ikke samarbeide med afrikanske journalister?

>> les hele kronikken “Farvel, «Far Afrika»”

SE OGSÅ:

Media skaper enkle bilder av «de andre» (Om boka «Å se verden fra et annet sted» av Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsen, Dagsavisen, 23.4.04)

Innvandrere: På sportsider er de norske, i krimsakene er de utlendinger (Om boka “Av utenlandsk opprinnelse – nye nordmenn i avisspaltene” av Merete Lindstad og Øyvind Fjeldstad)

Media må utfordre våre synspunkter (Om Regjeringens dialogkonferanse om bedre integrering – medias rolle)

Verden blir mer og mer global, mainstream-media mer og mer provinsiell. Og hvis det en sjelden gang blir vist reportasjer fra andre kontinenter, så med et perspektiv som har røtter i kolonitida: "Tante, er det slik at Statoil siviliserer Afrika?",…

Read more

Runar Døving: Menn blir undertrykt, kvinnekampen har gått for langt

Debatten raser i avisspaltene, rundt kjøkken- og pubbord etter Runar Døvings kronikk Mannskamp for likestilling. Antropologen mener at kvinnekampen har gått for langt og at det nå er menn som blir undertrykt. Kvinner har det stort sett bedre enn menn:

I Norge lever kvinner fem år lenger enn menn. Mer enn ni av ti som sitter i fengsel er menn. Tre av fire som begår selvmord er menn. Menn må i militæret, kvinner slipper. Menn er overrepresentert i statistikker som gjelder skader, ulykker, drukning, fyll og depresjoner. Kvinner får barna etter samlivsbrudd i ni av ti tilfeller. Og det begynner tidlig. Jenter får bedre karakter enn gutter i 90 prosent av fagene.

Statistikkene er klare: Kvinner er lykkeligere, flinkere og har mer og bedre kontakt med seg selv og sine foreldre. Aldri har flere kvinner og færre menn fått barn. Kvinner har bedre helse, de har det bedre på skolen og har et tryggere liv. Likevel klarer de det ufattelige retoriske kunstgrepet å fremstå som undertrykt.

Ved å fremstille seg selv som den undertrykte, som ofre, kan man legitimere en politikk i sin favør. Menn er blitt seksualiserte monstre, som samfunnet har rett til å sanksjonere, mens kvinner er blitt det naturlige mennesket. Vi må berømme kvinnekampens arbeid, men nok har vært nok lenge.

>> les hele kronikken i Aftenposten

24 timer etter publiseringen av kronikken i Aftenposten har den fått mer enn 300 kommentarer. Dagbladet fulgte opp med et intervju med Døving (over 200 kommentarer innen kort tid der også).

En lignende overfokusering på kvinner (spesielt som kjempende ofre) ser vi på universitetene. De nye masterstudentene i antropologi på Blindern fikk høre ved semesterstart: “Ikke studer muslimske kvinner”. Det fins mer enn nok forskning fra før! Men nesten ingen forskning om muslimske menn. En av de første oppgavene ble nylig innlevert av religionsviter Elise Skarsaune.

I oppgaven siterer hun en av få mannlige ansatte på et sosialkontor (det norske arbeidslivet er jo ekstremt kjønnsdelt) som sier:

“Jeg opplever at innvandrermenn setter pris på å snakke med en mann. Ofte opplever de at alle representanter de møter fra det offentlige Norge er kvinner, og at disse er opptatt av å snakke med konene deres og ikke med dem. De blir oversett. Ingen spør dem hva de tenker og hva de vil. I “Likestillingslandet” Norge er det ingen som er interessert i å høre hva de har å komme med. Ingen som er opptatt av deres verdighet. Dette gjør noe med dem.”

>> “Kvinner, alkohol og muslimske menn” – oppsummering av oppgaven

>> Intervju med Elise Skarsaune

Også antropolog Unni Wikan har kommet med lignende kritikk i et intervju

– Vi er klare over at vi må arbeide for å sikre kvinners rettigheter, mens menns situasjon er blitt viet lite oppmerksomhet utover det at de er overgripere eller undertrykkere

Bedre innsikt i mennenes situasjon kunne ha avverget mange voldelige konflikter, mener hun. >> les hele intervjuet med Unni Wikan om innvandrermenn, ære og verdighet

tiqui.blogg.no har Elisabeth Vik (også antropolog forresten) samlet en del kommentarer til Døvings kronikk, blant annet Den omvendte likestillingskampen på Iskwew.com der Lisa Gariepy plukker fra hverandre Døvings argumenter og har fått over 80 kommentarer.

Runar Døving har også tidligere vært opptatt av temaet. For litt over to år siden skrev han kronikken Kvinner kuer mannen med klesvasken.

SE OGSÅ:

Er den muslimske mannen også undertrykt?

Feminisering av hjemmet: Menn jages ut

Masteroppgave om “moderne menn i kvinneyrker”

Runar Døving ønsker død over matpakka

Runar Døving om Muhammed-karikaturene: Er vi blitt så frigjorte at det ikke er noe vi støtes av?

Runar Døving: «Når kristne kvinner snakker om sex»

Runar Døving om nordmenn på ferie: – Alle normer snus på hodet

Debatten raser i avisspaltene, rundt kjøkken- og pubbord etter Runar Døvings kronikk Mannskamp for likestilling. Antropologen mener at kvinnekampen har gått for langt og at det nå er menn som blir undertrykt. Kvinner har det stort sett bedre enn menn:

I…

Read more

Doktorgrad: Interessen for de lokale religionene vedvarer i Kina

Sosialantropolog Koen Wellens har nylig avlagt doktorgrad om religiøs oppblomstring blant en etnisk minoritet (Premi-samfunnet) i Sørøst-Kina ved grensen til Tibet, melder forskning.no. Han forteller at folk flest kombinerer lokale religiøse praksiser med buddhismen. – Eksistensen av flere religioner side om side fører ikke nødvendigvis til store konflikter, sier han.

>> les hele saken på forskning.no

I disse tider med data og internett virker denne opplysingen i pressemeldingen litt anakronistisk:

Så langt beholdningen rekker kan avhandlingen fåes ved henvendelse til Institutt for kulturstudier og orientalske språk

SE OGSÅ:

Magi og trolldom i Hallingdal: Pass deg for Haugafolket!

Antropolog: “På børsen driver en med magi og ritualer”

– Moderne arbeidsliv er preget av new age

For mer forskning på “det esoteriske”

Sosialantropolog Koen Wellens har nylig avlagt doktorgrad om religiøs oppblomstring blant en etnisk minoritet (Premi-samfunnet) i Sørøst-Kina ved grensen til Tibet, melder forskning.no. Han forteller at folk flest kombinerer lokale religiøse praksiser med buddhismen. - Eksistensen av flere religioner side…

Read more

Månedens antropolog: Christina Kloster om antropologi og menneskerettigheter

Allerede før hun hadde levert hovedfagsoppgaven “Versions of Islam: Muslim Heterogeneity among Javanese Students” har Christina Kloster fått jobben som prosjektkoordinator på Indonesia-programmet ved Senter for menneskerettigheter ved UiO. Norsk antropologisk forening har kåret henne som månedens antropolog oktober 2006.

Hun skriver:

Krysningen antropologi og menneskerettigheter i min jobb er mine øyne både viktig og nyttig, og i programmets tilstedeværelse på juridisk fakultet mener jeg det er vesentlig å bevare de antropologiske brillene på. (…) Kulturell kompetanse ved internasjonalt menneskerettighetsarbeid er etter min mening essensielt. Geografisk og tematisk nisjekunnskap og antropologiske grunnperspektiver kan tilføre andre fagmiljøer mye, ikke minst de juridiske disiplinene, som i utgangspunktet kanskje ikke er mest kjent for å anerkjenne alternative måter å resonnere juridisk på.

>> les hele saken på antropologi.org

Sammen med Rolf Wermundsen har Christina Kloster skrevet en sak i Verdensmagasinet X om bombeeksplosjonene på Bali Makten sitter i geværet. Hun blir dessuten omtalt i teksten A gentle voice on human rights i Jakarta Post 3.12.05.

SE OGSÅ:

Antropolog Ingvild Solvang jobber med flyktninger i Indonesia: – Føles bra å anvende antropologien i konfliktsituasjoner

Fra akademia til menneskerettsarbeid: “Nesten glemt hvordan det er å brenne for noe”

Do anthropologists have anything relevant to say about human rights?

Rett og multikulturalisme: Når rettsoppfatninger krysser grenser – Intervju med retssantropolog Anne Hellum

Allerede før hun hadde levert hovedfagsoppgaven "Versions of Islam: Muslim Heterogeneity among Javanese Students" har Christina Kloster fått jobben som prosjektkoordinator på Indonesia-programmet ved Senter for menneskerettigheter ved UiO. Norsk antropologisk forening har kåret henne som månedens antropolog oktober 2006.

Hun…

Read more

Auf zum Zoo der archaischen Riten in Papua New Guinea!

Was lesen wir im Hamburger Abendblatt: Der Journalist ist offenbar begeistert von seiner Wahl des Reiseziels:

Pro Jahr kommen nur etwa 20 000 Reisende nach Papua-Neuguinea. Dabei kann man hier nicht nur fantastische Landschaften kennenlernen und in einer atemberaubenden Unterwasserwelt schnorcheln und tauchen, sondern hat auch die Chance, den Geistern ganz nahe zu kommen. Wohl nirgendwo sonst auf der Welt können Touristen archaische Riten so hautnah miterleben und fotografieren wie am Ufer der Blanche-Bucht. Mit ihren Kameras kommen sie so dicht an die tanzenden Masken heran wie nur wenige der Einheimischen.

Erinnert irgendwie an ein frueheres Blogposting ueber diese Art von Voyeurismus: Afrikanische und andre Dörfer – “Sie sprießen wie die Schwammerl aus dem Boden”

Vielleicht sollte der Journalist sich naeher mit obskuren norddeutschen Braeuchen beschaeftigen? Ich kann sueddeutsche (oder schweizerische) Fasnachtsrituale empfehlen. Vielleicht wird ihm dann auch bewusst, dass Rituale Inszenierungen sind und nicht representativ fuer das Alltagsleben sind.

>> zum Text Die Geister tanzen zum Takt der Trommel im Hamburger Abendblatt

UPDATE (15.9.06): Dazu passt eine Geschichte im Rheinischen Merkur: Im Land der maskierten Götter. Zu Besuch bei den nordamerikanischen Hopi-Indianern auf dem Colorado-Plateau. Die Hopi haben aus der Neugierde der Touristen gelernt:

Nach den Ethnologen kamen damals Esoteriker, Hippies und Eine-Welt-Verfechter. Alle wollten diese beneidenswerten Harmoniemenschen sehen, die so bedürfnislos von Mutter Natur lebten. Sie guckten durch Wohnzimmerfenster, fragten Älteste nach dem Datum des Weltuntergangs und machten Fotos von allem, was sich bewegte. Schließlich hatten die Hopis genug. Sie verhängten ein totales Fotografierverbot und tanzen seitdem nur noch für Einheimische. Seitdem dürfen weder Menschen noch Tänze, noch Häuser, noch Dörfer fotografiert, gefilmt oder aufgenommen werden. Selbst Landschaftsaufnahmen sind verboten.

SIEHE AUCH:

Die uebliche Exotisierung: SPIEGEL ueber Garma-Festival der Aboriginees

Our obsession with the notion of the primitive society

Ancient People: We are All Modern Now

Was lesen wir im Hamburger Abendblatt: Der Journalist ist offenbar begeistert von seiner Wahl des Reiseziels:

Pro Jahr kommen nur etwa 20 000 Reisende nach Papua-Neuguinea. Dabei kann man hier nicht nur fantastische Landschaften kennenlernen und in einer atemberaubenden Unterwasserwelt…

Read more