search expand

Utlending for alltid – Eliteinnvandrere med “nedslående historier”

I den nye boka “Mellom to kulturer” forteller tolv “eliteinnvandrere” om om mekanismene som ikke lar dem bli “norske”. Boka er redigert av tre sosiologer, Sharam Alghasi, Katrine Fangen og Ivar Frønes, melder Aftenposten. Ifølge anmelder Knut Olav Åmås er den både en “fascinerende og litt skremmende bok”:

Samtlige skribenter er eliteinnvandrere med enten universitets- og høyskoleutdannelse eller egen profesjon. Likevel har de nedslående historier å fortelle om møtet med sitt nye land. De har lykkes, men det er ikke det offentlige Norges fortjeneste.

(…)

Lite vennlighet og vanlig høflighet mellom fremmede, frykt eller mistenksomhet overfor utlendinger, i tillegg til at nordmenn nødig åpner seg for andre.

Og dette er det eliteinnvandrerne til Norge som sier, de med størst ressurser. Selv de har store vansker med virkelig å bli tatt på alvor, bli noe mer en enn “fargeklatt”. Da er det ikke rart at en ny generasjon med etnisk minoritetsbakgrunn velger å dyrke sin etnisitet, i protest mot foreldrenes mindre vellykkede forsøk på integrering i det norske.

>> les hele saken i Aftenposten

OPPDATERING

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten – Tyskeren Frank Meyer er en av 12 “eliteinnvandrere” som forteller om sitt møte med det norske samfunnet i boka Mellom to kulturer

SE OGSÅ:

– Det norske samfunnet er ekskluderende. Forskning på intellektuelle flyktninger

I den nye boka "Mellom to kulturer" forteller tolv "eliteinnvandrere" om om mekanismene som ikke lar dem bli "norske". Boka er redigert av tre sosiologer, Sharam Alghasi, Katrine Fangen og Ivar Frønes, melder Aftenposten. Ifølge anmelder Knut Olav Åmås er…

Read more

Drar til Tyrkia for å forstå Norge

Hvorfor er de, selv om de har vokst opp her, så opptatte av å være tyrkisk? Er ikke ungdom flest ganske kosmopolitisk? For å finne ut dette (og mye annet) skal antropolog Therese Sandrup snart dra til Tyrkia.

Fordi for å kunne forstå innvandrere i Norge må en også vite hva som skjer i hjemlandet (eller der foreldrene er fra), ha kunnskap om migrantenes ressurser og nettverk utenfor Norge, sier hun i et intervju med meg og forklarer:

– Barn av tyrkiske arbeidsinnvandrere har ofte tilbragt sommerferiene blant slektninger på opprinnelsesstedet. Dette har skapt nære relasjoner til folk og sted. Barn og unge har dermed kunnet knytte foreldrenes og besteforeldrenes minner og historier til steder de selv har vært. I tillegg har de holdt kontakten god ved hjelp av telefon, “videobrev” og senere epost og sms. (…) En føler seg som en del av en storfamilie, og storfamilien har opprinnelse på et sted. I sosialiseringen av barna har førstegenerasjon vektlagt betydningen av stedstilhørighet – at man kommer fra noe fint og bærer på verdifulle kulturtradisjoner.

(…)
De unge kan føle seg både norsk og tyrkisk, avhengig av kontekst. Mange sier de føler seg norske i Tyrkia og tyrkiske i Norge. Imidlertid gir mange uttrykk for at det er viktig for dem å bevare det tyrkiske. Det gir fellesskapsfølelse og selvtillit.

(…)

Jeg tror personlig at det er viktig for selvfølelsen at en kan være være stolt av stedet en kommer fra. Hvis en kan være stolt av bakgrunnen sin, står en styrket i møtet med majoritetssamfunnet.

Antropologen mener at det her dreier seg om “fellesmenneskelige ting”. Nordmenn som utvandret til Amerika for hundre år siden hadde det på samme måte:

Amerikavandreren omtalte seg aldri som amerikaner, tok vare på norske mattradisjoner og lærte barna sine norsk. Barna fikk kjeft på skolen fordi de snakket norsk i friminuttene. Kontakt med familien i Norge var svært viktig. Som innflyttere står folk i spenningsfeltet mellom samfunnet de forlot og det nye de skal etablere seg i. Behovet for å ta vare på tradisjoner og samtidig innpasse det vante i det nye, er ikke alltid like lett. Dette er fellesmenneskelige ting. Det er viktig å ikke å eksotifisere

>> les hele saken på forskningsprogrammet CULCOMs hjemmeside

Hvorfor er de, selv om de har vokst opp her, så opptatte av å være tyrkisk? Er ikke ungdom flest ganske kosmopolitisk? For å finne ut dette (og mye annet) skal antropolog Therese Sandrup snart dra til Tyrkia.

Fordi…

Read more

UiO samarbeider med Bondeviks omstridte “fredssenter”

Kjell Magne Bondeviks omstridte Oslosenteret for fred og menneskerettigheter har inngått en avtale med masterprogrammet “Peace and Conflict Studies” ved Universitetet i Oslo, skriver Uniforum. Fra våren 2007 skal mastergradsstudenter få anledning til å arbeide ved Oslosenteret og kunne skrive masteroppgaver der.

Senteret er sponset av selskaper som Statoil, Hydro, Aker som ikke akkurat er kjent for sin innsats for menneskerettigheter. Ord som «vennekorrupsjon», «kameraderi», «smøring» og «korrumperende praksis» er blitt brukt om disse pengegavene fra Bondeviks venner i næringslivet. En rekke forfattere, akademikere og kulturpersonligheter har startet et opprop.

Samtidig som Bondeviks Fredssenter er blitt etablert, måtte Norsk fredsråd legge ned sekretariatet sitt. Bondevik-regjeringen hadde kuttet i bevilgningene. Bondevik er heller ikke kjent for å være en krigsmotstander.

Likevel gleder UiO seg over samarbeidet. Statsviter Anne Julie Semb sier:

Denne avtalen vil gjøre det mulig for våre studenter å få arbeide med sine masteroppgaver i et spennende og lærerikt miljø. Vi er glad for avtalen med Oslosenteret og håper dette vil gjøre vårt masterprogram i Peace and Conflict Studies enda mer spennende

“Peace and Conflict studies” inneholder komponenter knyttet til statsvitenskap, sosiologi, antropologi, religion, psykologi, jus og historie.

>> les hele saken i Uniforum

SE OGSÅ:

Kjendisopprop mot Bondevik (Dagsavisen, 6.4.06)

Med Bondevik for fred (Dagsavisen, 13.1.06)

Får millionkutt. Opplysningsarbeid for fred blir kutta med to tredelar i statsbudsjettet (Klassekampen, 2.12.04)

Krever at Stortinget gransker Bondevik (Dagsavisen, 7.4.06)

Bondeviks moralske forfengelighet: Kunne ikke Bondevik & Co. heller donert pengene til noen som har greie på hva de driver med? (Debatt hos VamPus, 10.1.06)

Ny utgave av Antropress: Forsvaret sponser undervisning

Børs og bibliotek: Det er bonanza i kunnskapsmarkedet

Sponsor fikk forelese. En representant for salgsavdelingen til den italienske helikopter-produsenten Agusta foreleste over luftfartens historie i Italia på Universitetet i Oslo

Kjell Magne Bondeviks omstridte Oslosenteret for fred og menneskerettigheter har inngått en avtale med masterprogrammet "Peace and Conflict Studies" ved Universitetet i Oslo, skriver Uniforum. Fra våren 2007 skal mastergradsstudenter få anledning til å arbeide ved Oslosenteret og kunne…

Read more

Forsker på hiv-smittedes levekår i Danmark

Hiv og AIDS er fortsatt de mest tabuiserte sykdommene. Holdningene overfor hiv og AIDS har ikke endret seg de siste årene, mener Anders Dahl som sammen med Mie Carstensen holder på med en undersøkelse om de danske hiv-smittedes levekår og livskvalitet, skriver Politiken.

Dahl sier:

Behandlingen af hiv er i dag så god, at det at være hiv-smittet på mange måder kan sammenlignes med at leve med en hvilken som helst anden kronisk sygdom. Men forskellen er, at sidder du til et middagsselskab, kan du godt sige, at du har sukkersyge. Men siger du, at du er hiv-smittet, vil det første, folk tænker – i hvert fald hvis de ikke kender nogen med hiv – være: Gud, har han drukket af mit glas? Eller: Mon han var på toilettet lige før mig?.

Fordommene overfor hiv-smittede henger ifølge DAhl sammen med at sykdommen forbindes med stigmatiserte grupper som homoseksuelle og narkomaner.

>> les hele saken i Politiken (link oppdatert)

Anders Dahl har skrevet et paper om aids-opplysningskampagner og nye metoder i antropologisk sexforskning. Han argumenterer for at en antropologisk tilgangsmåte kan være nyttig i bekjempelsen av AIDS. Den helsefaglige tilnærmingen overser at mennesker ikke alltid handler rasjonalt – noe som betyr at opplysningskampanjer om sikker sex ikke strekker til.

>> les: Masser af grunde til usikker sex!- en undersøgelse af gode forklaringer. Av Anders Dahl

SE OGSÅ:

Film skal forebygge HIV i Tanzania

“There’s no AIDS here because men and women are equal”

Hiv og AIDS er fortsatt de mest tabuiserte sykdommene. Holdningene overfor hiv og AIDS har ikke endret seg de siste årene, mener Anders Dahl som sammen med Mie Carstensen holder på med en undersøkelse om de danske hiv-smittedes levekår og…

Read more

Kurs i akademisk engelsk! Utenlandsopphold for masterstudenter!

Internasjonalisering er blitt et mantra i forskningspolitikken. På oppdrag fra KILDEN har fire studenter ved Universitetet i Oslo kartlagt hvilke utfordringer kjønnsforskere ser i internasjonaliseringsprosessen.

Chiu Wai Mickey Yip mener at masterstudenter burde få flere tilbud om utenlandsopphold. Utenlandsopphold kan være nøkkel til internasjonalisering, ved at man da får en mulighet til å bygge nettverk. “Da har de færreste familie, og derfor er det lettere å bo utenlands en periode”, fastslår han.

Rasmus Durban Jahr påpeker at flere forskere etterlyser kurs i akademisk engelsk. “Flere sier at de ikke har hatt noe annen engelskundervisning enn den de fikk i grunnskole og på videregående, og at dette ikke holder”, sier han. Den største barrieren mot internasjonal publisering er nemlig språk, sier Inger Wold.

Det kommer også fram at yngre forskere på et lavere stillingsnivå sliter med å bli del av forskernettverk. Stipendiater er de som deltar minst. Det kan skyldes at terskelen inn i et nettverk kan synes vanskelig å forsere. “En stipendiat er ganske avhengig av å ha en veileder som introduserer henne til forskere hun vil bli kjent med, påpeker Yip.

>> les hele saken på Kilden

SE OGSÅ:

Hvilken internasjonalisering av norsk forskning?

Internasjonalisering er blitt et mantra i forskningspolitikken. På oppdrag fra KILDEN har fire studenter ved Universitetet i Oslo kartlagt hvilke utfordringer kjønnsforskere ser i internasjonaliseringsprosessen.

Chiu Wai Mickey Yip mener at masterstudenter burde få flere tilbud om…

Read more