search expand

Intervju: Unni Wikan med planer om ny bok om innvandrermenn, ære og verdighet

Tidligere har Unni Wikan vært opptatt av innvandrerkvinner og barn. Nå ønsker hun at vi bryr oss mer om mennene. Bedre innsikt i mennenes situasjon kunne ha avverget konflikter, sier hun i et intervju med meg. Antropologen holder på å analysere to rettsaker om æresdrap og tvangsekteskap. Æresbegrepet er ikke noe eksotisk. Det handler om å ivareta menneskers verdighet, mener hun.

Et sentralt spørsmål for Unni Wikan er: Hvordan kan en hjelpe mennene til å beholde deres verdighet og samtidig trygge kvinner og barn?

– Vi er klare over at vi må må arbeide for å sikre kvinners rettigheter, mens menns situasjon er blitt viet lite oppmerksomhet utover det at de er overgripere eller undertrykkere. (…) Det er jo ikke slik at jeg som forsker har sagt og tenkt at nå skal jeg undersøke mannens situasjon. Jeg er kommet til den innsikt at det må jeg gjøre.

Hun mener forskere bør i større grad ta opp de ubehagelige spørsmål og vise mer mot:

– Forskere har grunn til å være redde. Det koster å ta opp ubehagelige spørsmål. Det kan være beintøft. Men vi forskere risikerer mindre enn de som er medlemmer av enkelte etniske felleskap. Det blir ofte sagt, det er ikke vi, det er de berørte menneskene selv som må ta opp slike saker. Men mange av oss aner ikke hva det koster, hva de må risikere.

>> les hele intervjuet

SE OGSÅ:

Tvangsekteskap: Unni Wikan: “Fellende dom vil vekke Europa”

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

Somaliske mænd bliver overflødige

Tidligere har Unni Wikan vært opptatt av innvandrerkvinner og barn. Nå ønsker hun at vi bryr oss mer om mennene. Bedre innsikt i mennenes situasjon kunne ha avverget konflikter, sier hun i et intervju med meg. Antropologen holder på å…

Read more

Intervju med Fredrik Barth om moralistisk forskning og antropologi som motefag

Lektor Jon Hustad har skrevet et langt intervju med Fredrik Barth for Forskerforum 2/2006 – medlemsbladet til Forskerforbundet. Intervjuet inneholder en informativ gjennomgang av sentrale temaer i Barths virke som antropolog. Men intervjueren er (for?) sterkt til stede og rir også sine egne kjepphester. Han prøver å få Barth til å “gå med på” visse påstånder som f.eks. at “den norske samfunnsvitenskapen i sterkere grad enn i mange andre land lider av en selvpålagt moralisme”.

Hustad mener dessuten at sosialantropologi er et “et av de største motefagene vi har hatt og fortsatt har” og han er bekymret over at vårt fag “i urovekkende grad trekker til seg de største talentene”.

Hustad misliker at antropologer er mer kritiske til sitt eget samfunn enn til samfunnene på andre kontinenter.

Et utdrag:

(…) Og på det faget lærer vordende antropologer at man skal nærme seg ”de andre” uten moralisme og gjøre sitt beste for å like dem. Ja, liker man folk, forstår man dem mye bedre. Noe som selvsagt må sies å være bra. Men da blir spørsmålet: Gjør det store gross av norske antropologer det Fredrik Barth har lært dem når de vender blikket mot Norge?

Barth svarer:

– Nei, det er nok en del som er moralistiske, som mangler den krysskulturelle relativismen og distansen når de kaster sitt blikk på Norge. Disse har i tillegg en slags radikal oppfatning om at de skal fungere samfunnskritisk.

>> les hele intervjuet (Lenke oppdatert 5.10.2019)

SE OGSÅ:

Fredrik Barth: ‘Vestlig arroganse koster dyrt’

Intervju med Fredrik Barth: – Mangler et språk for avmakt

Lektor Jon Hustad har skrevet et langt intervju med Fredrik Barth for Forskerforum 2/2006 - medlemsbladet til Forskerforbundet. Intervjuet inneholder en informativ gjennomgang av sentrale temaer i Barths virke som antropolog. Men intervjueren er (for?) sterkt til stede og…

Read more

Hvilken internasjonalisering av norsk forskning?

Samtidig med markedstenkningens inntog i akademia, har det vært mye snakk om internasjonalisering av norsk forskning. Kontakt med forskere i andre land er noe grunnleggende og noe som en selvfølgelig alltid burde oppmuntre til. Men det spørs hvilken internasjonalisering myndighetene sikter til.

I en kommentar i Universitas spår Eivind Vad Petersson at skolepengene også vil komme til Norge. Han viser til Danmark, Sverige og Finnland: Der er skolepenger på universitetene først blitt innført for studenter fra land utenfor EØS-området. Noen kontakter med utlandet er mindre ønskelig enn andre, altså?

Denne tesen bekreftes av en annen sak som Iffit Z. Qureshi forteller om i en interessant artikkel i Samtiden. Hun er kursleder i flerkulturell forståelse og har jobbet som førstekonsulent Aetat:

«Rahela» hadde med seg en brun konvolutt som inneholdt attester og ekteparets doktorgradspapirer fra Universitetet i Kabul. Disse papirene var deres «adgangsbillett» til det norske arbeidsmarkedet, trodde de. Mitt første mål som deres konsulent var å skaffe dem jobb.

Det var en vond prosess å være vitne til at virkeligheten innhentet dem.

Jeg tok kontakt både med Universitetet i Oslo og forskjellige hjelpeorganisasjoner i håp om at paret kunne jobbe som prosjektmedarbeidere på fagområder som hadde med Afghanistan å gjøre. Men dessverre var det akademiske miljøet lukket. «Ahmed»s og «Rahela»s papirer fra Afghanistan og deres lange arbeidserfaring fra Universitetet i Kabul, ble overhodet ikke verdsatt.

Samtidig med markedstenkningens inntog i akademia, har det vært mye snakk om internasjonalisering av norsk forskning. Kontakt med forskere i andre land er noe grunnleggende og noe som en selvfølgelig alltid burde oppmuntre til. Men det spørs hvilken internasjonalisering myndighetene…

Read more

– Kultur har ikke med nasjonalitet å gjøre

Vi antropologer sier dette hele tida, men det kan ikke bli sagt ofte nok. Det som utgjør “vår kultur” har ikke nødvendigvis med vår nasjonalitet å gjøre. Mange andre faktorer kan være minst like viktig, f.eks forskjellene mellomn by og land. Uppsala-antropologen Gillis Herlitz har holdt et foredrag der han sa mye klokt ifølge Helsingborgs Dagblad:

“Om man vet hur gränslinjer dragits i historien, så vet man också att de kulturella gränserna knappast styrs av nationalitet. Det finns annat som påverkar mycket mer. Glesbygd kontra tätort exempelvis. Eller utbildningsnivå och ålder.”

“Hudfärg, hårfärg och nationalitet är inte relevant. Ungdomskulturerna blir mer och mer likartade över hela världen, och en iranier i en storstad kan mycket väl ha betydligt mer gemensamt med en Malmöbo än en analfabet och landsman i en isolerad by på landet.”

“Det är inte olikheterna som skapar konflikter — det är bristen på att prata, diskutera och att försöka förstå.”

Han gjorde oppmerksom på et pussig fenomen.

— Min generation, vi som var med -68, sa adjö till traditionerna. Nu ropar ungarna efter kontinuitet och anordnar bal i nionde klass. Någon gör reklam för mormors vaniljsås, som är bättre än mammas därför att den är äldre, och alltså mer äkta.

>> les hele saken i Helsingborgs Dagblad

SE OGSÅ:

Gillis Herlitz – Reser runt på arbetsplatser för att tala om social kompetens och kulturmöten

Hva er kultur? Hvordan takle fremmed kultur?

Thomas Hylland Eriksen; Fargeblindhet som mål

Vi antropologer sier dette hele tida, men det kan ikke bli sagt ofte nok. Det som utgjør "vår kultur" har ikke nødvendigvis med vår nasjonalitet å gjøre. Mange andre faktorer kan være minst like viktig, f.eks forskjellene mellomn by og…

Read more

Færre danske antropologi-nyheter

Til de som lurer på hvor det er blitt av nyhetene fra Danmark. Det fins en enkel forklaring: Danske aviser trekker seg tilbake fra offentligheten. De har tatt farvel fra internettet. Færre og færre aviser har en egen hjemmeside som er tilgjengelig for ikke-abonnenter. Oftere og oftere får vi nemlig opp slike sider.

Til de som lurer på hvor det er blitt av nyhetene fra Danmark. Det fins en enkel forklaring: Danske aviser trekker seg tilbake fra offentligheten. De har tatt farvel fra internettet. Færre og færre aviser har en egen hjemmeside som…

Read more