search expand

Økende etnisk segregering av Oslo-skolene – For bussing av elever på kryss av tvers!

Minoritet er blitt majoritet ved 32 osloskoler. På fire år er antallet skoler der minoritetsspråklige elever er i flertall. Mens østkantskolene Vahl, Tøyen og Mortensrud har en minoritetsandel på over 90 prosent,har Svendstuen skole i Holmenkollen har bare 2,4 prosent minoritetsspråklige elever, skriver Dagsavisen.

Sosialantropolog Marie Louise Seeberg ved NOVA snakker om «white flight»:

Middelklassens hvite mennesker velger seg bort fra områder hvor det flytter inn «andre» mennesker. Bosettingen i Oslo er ganske segregert fra før, og nå søker noen norske, hvite foreldre enten om at barna skal få gå på en skole med flere etnisk norske barn, eller de flytter med barna.

>> les hele saken i Dagsavisen

Religionsviter Alexa Døving gikk nylig inn for bussing av elever:

– Jeg har to døtre som går på Marienlyst skole hvor det ikke er et skaut i sikte og så er det ti minutter med 20-bussen, så er du på Hersleb skole eller på Tøyen skole hvor det er mest homogent den andre veien, så jeg er egentlig for bussing! Jeg syns en skal ta hele kvartalet, f.eks fire gater ved siden av hverandre på Majorstua og busse østover. Og det må man gjøre kvartaldelt slik at barna kan fortsette å møte naboen som går i samme klasse. Bussing på kryss og tvers! Oslo er så bitteliten. Det må da gå an å lage skoler som er mer blandet.

Nordmenn har ikke godt av å leve i etnisk homogene lommer, mener hun:

– Jeg tror hvis at et flerkulturelt samfunn skal være harmonisk, må det være arenaer der nettverk krysses. Og skolen og arbeidslivet er de to viktigste arenaene, iallfall med tanke på hvor myndighetene kan legge inn strukturelle føringer. Jeg er tror det er vanskeligere for enkeltmenneske å gå inn i konflikter basert på fremmedfrykt når en har sittet sammen med noen med skaut, ting blir ufarliggjort når en er vant til det.

SE OGSÅ:
Marie Louise Seeberg: Alle barn er like? Feltarbeid i en nederlandsk og en norsk grunnskole (Tidsskrift Pedagogisk profil, UiO)

Minoritet er blitt majoritet ved 32 osloskoler. På fire år er antallet skoler der minoritetsspråklige elever er i flertall. Mens østkantskolene Vahl, Tøyen og Mortensrud har en minoritetsandel på over 90 prosent,har Svendstuen skole i Holmenkollen har bare 2,4 prosent…

Read more

Kein Ethnologiestudium mehr an der Uni Göttingen

Keine guten Zukunftsaussichten scheint das Ethnologiestudium im deutschsprachigem Raum zu haben. Politiker und Rektoren setzten an unserem Fach immer gleich als erstes den Rotstift an. In Göttingen soll die Ethnologie geschlossen werden, und die Studenten resignieren, ueberlegen ob es nach all den Protesten noch Sinn macht in Göttingen zu bleiben, schreibt das Hamburger Abendblatt.

Leider kommen keine Ethnologen in der Reportage zu Wort, der Artikel fokussiert auf die Politologie, die auch geschlossen wird. Die bekannten Politikwissenschaftler Peter Lösche, Franz Walter (beide Parteienforschung) und Bassam Tibi (internationale Beziehungen) wehren sich vielleicht auch lautstaerker gegen den Kahlschlag?

Statt zusammenzuhalten und gemeinsam mehr Geld fuer die Forschung zu fordern, beschimpfen sich die Fakultaeten gegenseitig. Manche Naturwissenschaftler haben ein merkwuerdiges Verstaendnis von der Rolle von Wissenschaft:

“Der Professor der Biochemie nennt seine Kollegen “Feuilletonpolitologen”, die wie Lösche und Tibi im Fernsehen profunde Analysen abgeben oder wie Walter kluge Zeitungsbeiträge – auch im Hamburger Abendblatt – liefern, statt Aufsätze für die Fachwelt zu schreiben. Die Politologen ihrerseits vermuten, daß Figura als Naturwissenschaftler die Geisteswissenschaftler einfach nicht versteht.”

>> weiter zur Geschichte im Hamburger Abendblatt

SIEHE AUCH:

Studenten besetzen Universitätspräsidium in Göttingen – Sozialwissenschaften droht das Aus

Kein Platz mehr für Ethnologie: Uni Innsbruck stutzt “Orchideenfächer”

Protestblog und Bilder: Kollaps des Instituts für Sozialanthropologie in Wien

Ethnologie in Hamburg: Wird gestrichen weil unrentabel?

Keine guten Zukunftsaussichten scheint das Ethnologiestudium im deutschsprachigem Raum zu haben. Politiker und Rektoren setzten an unserem Fach immer gleich als erstes den Rotstift an. In Göttingen soll die Ethnologie geschlossen werden, und die Studenten resignieren, ueberlegen ob es nach…

Read more

Fulle trøndere på fly: Hva har trøndere og innvandrere felles?

Jeg har ofte tenkt på å skrive noe lignende. Arne Hjorth “Hjorten” Johansen skriver en herlig kommentar til en mye omtalt sak:

I kjølvannet av den uendelige rekken av saker som involverer fulle trøndere som går berserk på fly så har Fremskrittspartiet tatt til orde for at trøndere som vil ut og fly skal måtte underskrive på en egnet erklæring før de får skrevet ut flybillettene. Gjennom sin underskrift vil trønderen bekrefte at han har respekt for den norske grunnloven, og dermed våre grunnverdier.

(…)

Jan Arild Ellingsen (FrP) vil også at trønderne skal bli spurt nærmere ut om likestilling mellom menn og kvinner, Rune Bratseth, religiøse friheter, karsk og hvorvidt de aksepterer å bryte fartsgrensene på E6.

>> les hele saken

Det interessante er bl.a. at den etniske merkelappen “trønder” ble brukt av mediene i omtalen av denne (og flere andre tvilsomme saker). En kan spekulere i om folk fra Oslo ville bli omtalt på samme måte (sannsynligvis ikke) og hvorfor det er slik. Så kan en knytte denne saken sammen med omtalen av visse innvandrere i media og kanskje finne fram noen likhetstrekk.

SE OGSÅ:
Tysk delstat innfører en test for muslimer som søker statsborgerskap. (Aftenposten, 30.12.05)

Jeg har ofte tenkt på å skrive noe lignende. Arne Hjorth "Hjorten" Johansen skriver en herlig kommentar til en mye omtalt sak:

I kjølvannet av den uendelige rekken av saker som involverer fulle trøndere som går berserk på fly så har…

Read more

Capitalism and the problems of “High speed ethnographies”

“If armchair anthropology was a product of colonialism, then design ethnography is a product of capitalism”, writes Anne Galloway, inspired by Jan Chipchase’s post on Tour Bus Ethnography:

Looking at my travel schedule for the next few months I’m left wondering what can I expect to learn from the relatively short amounts of time spent the field in different countries? At what point does spending a few days in a culture become nothing more than tour bus ethnography?

Galloway comments:

When I read posts like the one above, I remember being taught how the discipline of anthropology really only emerged when we gave up the colonial past-time of “armchair” anthropology and actually got out in the field ourselves.

But spending too much time analysing data outside the field might have some other implications:

When scholars were tasked with making sense of all the data brought back from the colonies, they had plenty of time to reflect on it. (In fact, I’ve always suspected that the sheer amount of “down” time and distance from the people studied actually encouraged anthropologists to come up with those complex hierarchies of cultural traits that became so instrumental in the administration of the colonies and the oppression of so many people. You know, idle hands and all…)

>> read her whole post “Design ethnography and the crisis of time”

Jan Chipchase (seems in fact to be his real name) reveals some of his field technics >> read his post “Tour Bus Ethnography”

"If armchair anthropology was a product of colonialism, then design ethnography is a product of capitalism", writes Anne Galloway, inspired by Jan Chipchase's post on Tour Bus Ethnography:

Looking at my travel schedule for the next few months I'm left wondering…

Read more

Antweiler: Fuer mehr Tourismusethnologie! – Neue Ausgabe journal-ethnologie

Ethnologie muss das Thema Tourismus viel ernster nehmen muss, als das bislang der Fall ist. Ethnologische Forschung zu Tourismus nützt sowohl der Tourismuswirtschaft als auch der Ethnologie selbst. Das schreibt Christoph Antweiler in der neuesten Ausgabe von journal-ethnologie, eine Zeitschrift des Frankfurter Museums fuer Weltkulturen:

Als soziales Phänomen ist Tourismus zu verbreitet, um es als Thema „nur angewandter“ Ethnologie abzutun. Tourismus ist so interessant und empirisch vielfältig, dass das Thema zu schade ist, um es bei postmodernen Reflexionen zu belassen.

(…)

Tourismus kann sowohl die empirische Ethnologie als auch die Theoriebildung bereichern. (…) Tourismus ist eines der weltweiten Phänomene, in denen sich interkultureller Umgang konkret manifestiert, und er bietet ein methodisch ergiebiges „Fenster“ auf die Dynamik von Interkulturalität.

Christoph Antweiler liefert auch konkrete Themenvorschaege fuer kuenftige Untersuchungen.

– Ethnologinnen und Ethnologen sollten verstärkt Individualreisende und Reisegruppen empirisch untersuchen. Es gibt bislang immer noch sehr wenige wirklich detaillierte, dichte und umfassende Untersuchungen von Touristen.

– Idealerweise sollten Touristen vor, während und auch nach der Reise untersucht werden

– Ethnologen sollten die sehr vielfältigen Motive bei Reisenden, bei Vermittlern und „Bereisten“ genauer untersuchen.

– Wir brauchen mehr Studien zu den Übergängen zwischen Tourismus und anderen Mobilitätsformen, statt nur Tourismus zu untersuchen. Wie hängen Grenzüberschreitung; Migration, traveling culture (statt nur „Fremdenverkehr“) zusammen?

>> zur neuen Ausgabe von Journal Ethnologie zum Thema Tourismus

SIEHE AUCH:
Texte des Arbeitskreises Tourismus und Ethnologie (GATE)

Ethnologie muss das Thema Tourismus viel ernster nehmen muss, als das bislang der Fall ist. Ethnologische Forschung zu Tourismus nützt sowohl der Tourismuswirtschaft als auch der Ethnologie selbst. Das schreibt Christoph Antweiler in der neuesten Ausgabe von journal-ethnologie, eine Zeitschrift…

Read more