search expand

Videregående skole: Sosialantropologi fjernes fra læreplanen

I et leserinnlegg i Aftenposten opplyser Jardar Seim, lektor ved Ski videregående skole, at sosialantropologi og sosiologi kan bli fjernet fra læreplanen. Faget samfunnskunnskap (nytt navn: politikk og samfunn) har hittil bestått av et årskurs à 5 uketimer med emner fra sosiologi og sosialantropologi, og et tilsvarende årskurs med statsvitenskapelige emner (norsk og internasjonal politikk. Han skriver:

Det som nå foreslås, er at politikkdelen fordobles i omfang til 5+5 uketimer, mens sosiologien og sosialantropologien, fagets tradisjonelle innfallsport med et godt grunnlag også for de statsvitenskapelige emnene, raderes bort.

(…)

Det er god grunn til å etterlyse hvem som har bestemt at sosiologi og sosialantropologi skal fjernes, og enda større grunn til å be om begrunnelse. For det fins så vidt jeg vet, ingen kjent begrunnelse for dette læreplankuppet. Med opptøyene i Frankrike i friskt minne sammen med dagens integreringsdebatt burde det være plass for et fag som sosiologi, som stiller spørsmål om hva som holder et samfunn sammen og hva som kan true det innenfra, kort sagt et fag som innbyr til et helhetssyn på de sosiale systemene vi inngår i. Behovet burde være like stort for å beholde sosialantropologiens sammenligning av samfunnsformer og kulturelle ytringer, og dens vilje til innlevelse i det som kan virke fremmedartet og vanskelig å forstå i andre kulturer.

>> les hele saken

I et leserinnlegg i Aftenposten opplyser Jardar Seim, lektor ved Ski videregående skole, at sosialantropologi og sosiologi kan bli fjernet fra læreplanen. Faget samfunnskunnskap (nytt navn: politikk og samfunn) har hittil bestått av et årskurs à 5 uketimer med emner…

Read more

Norsk kulturendring: Nå er det greit å ha TV i stua

Bort fra avholdslinjen, ok med TV, skaut er ikke lenger obligatorisk for kvinner- en omfattende kulturendring er igang innenfor den i enkelte deler av landet så popuære kristne menigheten Smiths Venner, skriver Vårt Land:

Mest oppsiktsvekkende er kanskje at barnebegrensning nå synes mer utbredt. Mens menigheten før var kjent for sine store familier der ingenting skulle gjøres for å begrense tilkomsten av nye barn, synes enkeltmedlemmer nå å ha større rom for å planlegge dette. Det synes også å ha blitt en større personlig frihet også i andre spørsmål, for eksempel i bruken av TV og av alkohol.

Smiths Venner er det eneste kirkesamfunnet som har oppstått i Norge.

>> les mer i Vårt Land

SE OGSÅ:
Wikipedia om Smiths Venner
NRK om Smiths Venner

Bort fra avholdslinjen, ok med TV, skaut er ikke lenger obligatorisk for kvinner- en omfattende kulturendring er igang innenfor den i enkelte deler av landet så popuære kristne menigheten Smiths Venner, skriver Vårt Land:

Mest oppsiktsvekkende er kanskje at barnebegrensning nå…

Read more

– Antropologisk kunnskap etterspurt i psykiatrien: Månedens antropolog Tore Gundersen

Tore Gundersen heter månedens antropolog i serien på hjemmesiden til Norsk antropologisk forening. Siden han ble ferdig med sitt hovedfagsprosjekt i en somalisk bydel i Nairobi har han engasjert seg innen psykisk helsevern. Jobben sin beskriver han – typisk for en antropolog som “et vedvarende feltarbeid med deltakende observasjon som en metodisk innfallsvinkel til forståelse og refleksjon.”.

Interessant for alle jobbsøkere:

“De som ansatte meg var interessert i å ha en antropolog der og ikke en psykiatrisk sykepleier. De ville gjerne høre andre beskrivelser og se senteret og menneskene der på nye måter.”

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Kort oppsummering av Gundersens hovedoppgave “I utlandet, men ikke abroad”. Eastleigh – tradisjon og mobilitet i en somalisk bydel i Nairobi

Tore Gundersen heter månedens antropolog i serien på hjemmesiden til Norsk antropologisk forening. Siden han ble ferdig med sitt hovedfagsprosjekt i en somalisk bydel i Nairobi har han engasjert seg innen psykisk helsevern. Jobben sin beskriver han - typisk for…

Read more

Flerforeldreprinsipp blant samene – Doktorgrad på rituelt slektskap

Samiske barn blir gjennom navnevalget og dåpen tildelt et flerforeldre-nettverk av faddere og navnesøsken. Det er vanlig at barna både får et norsk navn og flere samiske navn. Tradisjonelle samer døper gjerne barna sine to ganger. Vegard Nergård har nylig tatt doktorgraden på sin studie av slekt og rituelt slektskap i samiske samfunn i Finnmark og Nord-Troms, melder Apollon. Han mener at ordningen med rituelle slektninger øker barnets evne til å håndtere smerte:

“Den vestlige måten å organisere familien på fungerer ikke i møtet med samiske tradisjoner. I Vesten defineres familien bare som den kjødelige familien hvor alle er forbundet med hverandre gjennom biologisk slektskap. I samisk tradisjon finnes flere måter å definere slektskap på. Ved å velge navnesøsken til barna sine, velger man også hvilke egenskaper og ferdigheter man ønsker at barna skal få. Man forestiller seg at disse egenskapene og ferdighetene vandrer fra den eldre til den yngre navnebroren eller – søsteren. Før i tiden skulle den eldre også sørge materielt for den yngre. I dag har navnefellesskapet andre dimensjoner, men det dreier seg fortsatt om at den yngre navnebroren eller -søsteren skal ha det godt.”

>> les hele saken (Lenken oppdatert 30.9.2020)

Samiske barn blir gjennom navnevalget og dåpen tildelt et flerforeldre-nettverk av faddere og navnesøsken. Det er vanlig at barna både får et norsk navn og flere samiske navn. Tradisjonelle samer døper gjerne barna sine to ganger. Vegard Nergård har nylig…

Read more

Flagg og identitet: Sterke følelser, mystiske ritualer og tvetydige budskap

Ved å studere flagg kan en studere hvordan et samfunn inkluderer og ekskluderer folk. Under konferansen “Flying the flag: Critical perspectives on symbolism and identity” i Oslo tok forskere fra flere land (deriblant flere antropologer) opp temaer som Nord-Irlandkonflikten og rasisme i USA samt forskjellene i flaggbruken i Norge, Danmark og Sverige. Flagget er for mange et hellig symbol som det er mange regler og ritualer knyttet til. Alle innlegg kan lastes ned som pdf-filer. Jeg har nå oppsummert konferansen om et tema som det er blitt forsket lite på. >> les hele saken.

Ved å studere flagg kan en studere hvordan et samfunn inkluderer og ekskluderer folk. Under konferansen “Flying the flag: Critical perspectives on symbolism and identity” i Oslo tok forskere fra flere land (deriblant flere antropologer) opp temaer som Nord-Irlandkonflikten og…

Read more