search expand

The Smithsonian Institution starts blogging

(via vrulje) Museums start blogging! It’s called Eye Level and is the Smithsonian American Art Museum’s blog and according their self-description “the first blog by the Smithsonian and one of just a handful of museum sites in the blogosphere”.
Their hope is that their blog “hosts a vital conversation among artists, curators, collectors, and enthusiasts on a broad range of subjects related to American art”:

Over the long term, Eye Level will look at both art and museums, offering the kind of close examination that new media affords, in part simply to find out how new media can enhance the museum’s role.

Especially interesting from an anthropological point of view:

(…) To cite the old cliché, the eye is the window to the soul. If art is a window to a culture, Eye Level is a way to take it in.

>> visit Eye Level

(via vrulje) Museums start blogging! It's called Eye Level and is the Smithsonian American Art Museum's blog and according their self-description "the first blog by the Smithsonian and one of just a handful of museum sites in the blogosphere". …

Read more

Raetsel Schenkkultur

In einer frueheren anlaesslich eine Pruefung geschriebenen Einfuehrung in die Wirtschaftsethnologie stellte ich fest:

In der Wirtschaftsethnologie ist es üblich, den Kapitalismus unserer Gesellschaft mit der Tauschwirtschaft nicht-industrialisierter Gesellschaften gegenüber zu stellen. Doch je länger ich mich mit Wirtschaftsethnologie, mit moka, kula, potlach und anderen Tausch- und Geschenökonomien beschäftigt hab, umso mehr wurde mir klar, wie wir teils nach ähnlichen Prinzipien wirtschaften und dass die Bedeutung des Kapitalismus in unserer Gesellschaft übertrieben wird.

Das Internet spielt eine wesentliche Rolle in der Auflebung der Geschenkkultur, siehe auch The Internet Gift Culture.

Nun zieht die Geschenkkultur auch bei Verlagen ein, schreibt Stefan Münz, Verfasser einer der wichtigsten Anleitungen zum Erstellen von Webseiten, SelfHTML:

Immer wurde sich an verschiedensten Stellen darüber gewundert, warum so ein riesiges und in tausenden von Arbeitsstunden erstelltes Werk einfach frei zugänglich und auch noch frei downloadbar ist. Dass auf Autorenseite der Wunsch nach technischer Aufklärung stärker sein kann als der nach unmittelbarem Profit, blieb und bleibt immer noch vielen Anwendern unverständlich.

Noch absurder erscheint jedoch die Prognose, dass sich geschenktes Wissen nachträglich oder nebenbei auch noch verkauft. Viele Käufer der Bücher zu SELFHTML hatten längst die Doku auf der Festplatte, bevor sie das Buch erwarben. Da fragt sich der schlichte Profit-Verstand natürlich: wie kann so etwas möglich sein? Die Gründe sind sicherlich noch nicht hinreichend erforscht.

(…)

Vielleicht erleben wir ja tatsächlich noch ein Umdenken auf breiter Front: Wissen, das viele angeht, wird verschenkt, doch einige, die davon profitieren und es sich leisten können, sind bereit, nachträglich oder zusätzlich dafür zu zahlen. Ein Modell für eine aufgeklärte, wenn auch noch kapital-basierte Wissensgesellschaft? Vielleicht schreibt ja mal ein schlauer Kopf ein Buch über dieses Thema und stellt es ins Netz ;-)

>> weiter in Stefan Münz’ Blog

(via netbib)

SIEHE AUCH:

Der wahre Sinn des Schenkens – Interview mit Ethnologin Johanna Krafft-Krivanec

Vom Potlatsch bis zu heiligen Objekten: Zur Theorie des Schenkens

The Internet Gift Culture

Nachrichtenarchiv Gift Economy

In einer frueheren anlaesslich eine Pruefung geschriebenen Einfuehrung in die Wirtschaftsethnologie stellte ich fest:

In der Wirtschaftsethnologie ist es üblich, den Kapitalismus unserer Gesellschaft mit der Tauschwirtschaft nicht-industrialisierter Gesellschaften gegenüber zu stellen. Doch je länger ich mich mit Wirtschaftsethnologie, mit moka,…

Read more

Hvordan blir Norge i 2105? Ny elektronisk pamflett: “Fremtiden i frosken”

Vil vi fortsatt snakke norsk i 2105? Vil vi bo på Mars? Hvordan vil forholdet mellom kristne og muslimer ha endret seg? Fem forskere ga sine spådommer under mini-symposiet “Norske fremtider” som ble arrangert av Forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet og Kulturstiftelsen Horisont. Jeg har tidligere skrevet en oppsummering, nå er (nesten) alle innleggene publisert i en elektronisk pamflett som også kan lastes ned som pdf-bok.

Vil vi fortsatt snakke norsk i 2105? Vil vi bo på Mars? Hvordan vil forholdet mellom kristne og muslimer ha endret seg? Fem forskere ga sine spådommer under mini-symposiet “Norske fremtider” som ble arrangert av Forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet og Kulturstiftelsen…

Read more

Sverige: I Mångkulturåret kutter regjeringen støtten til etnografiske musser

Den svenske regjeringen har bestemt at 2006 skal bli Mångkulturåret: Meningen med Mångkulturåret 2006 er at “landets kulturverksamheter även långsiktigt bättre ska spegla och införliva den etniska och kulturella mångfald som finns i dagens Sverige”. Men samtidig har regjeringen gått inn for å minske støtten til de fire museene som formidler “mångkultur”, kritiserer 30 akademikere innen humanoria og samfunnsvitenskap.

Museene som rammes er Etnografiska museet, Östasiatiska museet, Medelhavsmuseet och Världskulturmuseet:

Risken är stor att museerna tvingas medverka till att nyspråksekvationen mångkultur = monokultur blir sann. (…) Det teflonliknande maktspråk som museernas styrelse tvingats ställa sig bakom: “— anpassa verksamheten 2006 till anslagsnivån i budgetpropositionen” betyder just: Stryp en viktig och lättillgänglig del av den utåtriktade och kunskapsbaserade verksamhet som skulle ha gett begreppet mångkultur ett innehåll.

>> les hele saken i Uppsala Nya Tidning

SE OGSÅ:

Etnografiska museet populärare än någonsin – men hotas av nedskärningar under 2006

Informasjon om Mångkulturåret 2006

Den svenske regjeringen har bestemt at 2006 skal bli Mångkulturåret: Meningen med Mångkulturåret 2006 er at "landets kulturverksamheter även långsiktigt bättre ska spegla och införliva den etniska och kulturella mångfald som finns i dagens Sverige". Men samtidig har regjeringen gått…

Read more

Improviasjonsforskning: Å la seg inspirere av jazzmusikere og fotballspillere

– Improviasjonskompetansen er en type taus kunnskap som ikke har hatt plass i Akademia, sier professor i musikk ved NTNU, Bjørn Alterhaug. Men nå vil politiet og næringslivet lære av jazzmuisikere og andre som er flinke til å improvisere. Og sosialantropolog Erling Hoff Leirvik er på feltarbeidet blant fotballspillere i Rosenborg for en doktotravhandling om samhandling og improvisasjon i organisasjonsfilosofi, leser vi i forskningsmagasinet Gemini

Både på fotballbanen og i organisasjonskulturen i RBK finner Hoff mange paralleller mellom musikkspill og fotballspill.

– Improvisasjonsaspektet er likt ved at aktørene går inn i en setting hvor alt er åpent; ingen vet resultatet av en fotballkamp eller en konsert på forhånd. Men aktørene kjenner strukturen, medspillerene og hverandres roller, og de spiller ut sine kreative evner innenfor gitte rammer. Det kreves en kunnskaps- og erfaringsbasis så gjennomarbeidet at aktørene kan ta kjappe, intuitive avgjørelser underveis i prosessen. Det er i disse rommene mellom ervervet kognitiv kompetanse, åpenhet til medspillernes innspill og tillit til egne og andres muligheter, at de skapende kreftene får gode vekstvillkår.

Internasjonalt foregår det utstrakt forskning rundt temaet, særlig i USA. Der hentes improvisasjonskunnsskap inn i næringslivet, for å gjøre bedriftene bedre i stand til å takle nye utfordringer.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Doktorgradsavhandling om improvisasjon hos fotballspillere

– Improviasjonskompetansen er en type taus kunnskap som ikke har hatt plass i Akademia, sier professor i musikk ved NTNU, Bjørn Alterhaug. Men nå vil politiet og næringslivet lære av jazzmuisikere og andre som er flinke til å improvisere. Og…

Read more