search expand

Blog: The Sami People of Northern America

In the 19th century, lots of Norwegians emigrated to America. Among them, there were many Sami people. Today, there’s still a large community of Sami in Northern America. The Sami Siida of North America is the single active representative of the Sami culture in North America. The organization maintains an observer seat on the International Sami Council and promotes the revival of cultural awareness in North America. On their blog they inform us on Sami issues both in America and Northern Europe

In the 19th century, lots of Norwegians emigrated to America. Among them, there were many Sami people. Today, there's still a large community of Sami in Northern America. The Sami Siida of North America is the single active representative of…

Read more

In Journal-Ethnologie: Von Traumfischern und Sibirientestern – Gedanken einer Ethnologin zu Doku-Soaps

Feldforschung mit der Kamera heisst das Schwerpunktthema der neuesten Ausgabe von journal Ethnologie (6/2005). Einer der Artikel handelt um die neuen Doku-Soaps, in denen hiesige Familien in fuer sie fremde / “exotische” Gegenden leben muessen, z.B. in Sibirien oder auf Tonga.

Wie sind solche “Erlebisdokumentationen” aus ethnologischer Sicht zu bewerten? Bringen sie uns andere Lebensformen naeher?

Urte Undine Frömming sieht sowohl negative wie positive Aspekte. Aus ethnologischer Perspektive, schreibt sie, stören vor allem die klischeehaften und einseitig exotistischen Darstellungen der fremden Gesellschaften. Die meisten Familien in Sibirien wuerden relativ modern leben, und muessen nicht im Winter Holz hacken, um zu ueberleben:

Das, was offensichtlich interessiert, sind die eigenen Landsleute und ihre Läuterungsprozesse durch die Fremde. Die andere Kultur wird mehr oder weniger zur Erlebnis- und Abenteuerkulisse für Zivilisationsüberdrüssige.

Diese Erlebnisdokumentationen geben daher interessante Einblicke in die westliche Moderne und “eignen sich als empirisches Datenmaterial für eine Ethnologie der europäischen Moderne.”

Auch haben diese Filme nichts mit ethnologischen Filmen gemein, da sie weder die Gefilmte selbst sprechen lassen und einen Dialog zwischen Filmemachern, Gefilmten und Zuschauern herstellen. Ausserdem:

Die visuelle Anthropologie stellt darüber hinaus die Forderung an FilmemacherInnen, sie sollen sich selbst in den Film einbringen und keine Pseudo-Objektivität vorgaukeln. Dazu gehört auch, dass, wie im Filmstil des Direct Cinéma, auf Interviews und Off-Kommentar verzichtet wird, denn die Bilder sollen für sich selbst sprechen. Bei Sternflüstern und Traumfischern haben wir es mit einer radikalen Verabschiedung des Direct Cinéma zu tun.”

Einige Forderungen der ethnologischen Methodenpraxis wuerden jedoch im Reality-TV umgesetzt werden, schreibt sie: Zum Beispiel die teilnehmende Beobachtung: Die deutschen Familien nehmen aktiv am Leben in ihren jeweiligen exotischen Orten teil; sie arbeiten in der Fischfabrik, die Kinder besuchen den Schulunterricht.

Die extrem gewählten Drehorte der Dokumentation, so Urte Undine Frömming, muten allerdings wie der Versuch an, die westlichen modernen Errungenschaften zu bestätigen.

>> zu Journal Ethnologie (es ist kein direkter Link zum Artikel moeglich!!! Das Magazin benutzt ein voellig untaugliches Publizierungssystem!)

SIEHE AUCH:
Big Brother: Vom Kontainer in die Jurte? (Diskussion bei ethno::log zum Thema)

Feldforschung mit der Kamera heisst das Schwerpunktthema der neuesten Ausgabe von journal Ethnologie (6/2005). Einer der Artikel handelt um die neuen Doku-Soaps, in denen hiesige Familien in fuer sie fremde / "exotische" Gegenden leben muessen, z.B. in Sibirien oder auf…

Read more

– Kulturelle forestillinger bremser den kvinnelige Einstein

“Det er trist, hvis det er bevidstløse kulturelle forestillinger, der bremser den kvindelige Einstein, eller den mandlige nye superpædagog i at komme på banen,” mener Cathrine Hasse. Hun er antropolog ved Danmarks Pædagogiske Universitet og har nettopp fått forskningsmidler til å forklare kjønnsforskjellene innen akademia. Hun skal med hjelp fra kolleger fra Polen, Estland, Italia og Finland finde ut, hvorfor det f.eks. er langt mer akseptert for kvinner å studere fysikk i Sør- og Østeuropa enn i Danmark (eller Norge kan vi tilføye).

Hun sier:

Forestillingen om særlige mande- og kvindefag stammer udelukkende fra vores kultur. Kultur er ikke bare flæskesteg og det danske flag, kultur kan også være, at danske kvinder ikke bliver fysikere.

Kanskje hun finner også ut hvorfor det er stort sett jenter som studerer antropologi?

>> les hele saken i Jyllands-Posten

SE OGSÅ:
Carol Mukhopadhyay: The Scientific Gender Gap Should Be Understood Comparatively

"Det er trist, hvis det er bevidstløse kulturelle forestillinger, der bremser den kvindelige Einstein, eller den mandlige nye superpædagog i at komme på banen," mener Cathrine Hasse. Hun er antropolog ved Danmarks Pædagogiske Universitet og har nettopp fått forskningsmidler til…

Read more

Fredrik Barth: ‘Vestlig arroganse koster dyrt’

Vårt Land snakker med antropologen Fredrik Barth. Han er ute med en ny bok. Han uttaler seg blant annet om følgende

Om ungdomsopprører i Paris:

Både historien og dagens virkelighet viser oss at mennesker som føler seg truet eller er vedvarende misfornøyde, reagerer med aggresjon. Frankrike har et regime som ikke har lyttet tilstrekkelig til deler av sin flerkulturelle befolkning. Det straffer seg nå.

Om turismen:

Vi bruker reisen til å bekrefte hvor fortreffelig vår egen livsform er, fremfor å nytte høvet til å få ny kunnskap om andres liv

Om antropologi:

Antropologi blir nesten en ekstremsport. Vi risikerer oss selv ved fullstendig å overgi oss mentalt til de samfunnene vi reiser inn i, sier han.

>> les hele saken i Vårt Land

SE OGSÅ:

“Vi mennesker. Fra en antropologs reiser” – Snart ny bok av Fredrik Barth

Fredrik Barth: Kunnskap gjør verden mindre truende

Intervju med Fredrik Barth om globalisering: – Mangler et språk for avmakt

Vårt Land snakker med antropologen Fredrik Barth. Han er ute med en ny bok. Han uttaler seg blant annet om følgende

Om ungdomsopprører i Paris:

Både historien og dagens virkelighet viser oss at mennesker som føler seg truet eller er vedvarende misfornøyde,…

Read more

Why cellular life in Japan is so different – Interview with anthropologist Mizuko Ito

Technology Review interviews anthropologist Mizuko Ito. Ito has studied the use of mobile phones for six years and is editor of a new book “Personal, Portable, Pedestrian: Mobile Phones in Japanese Life”. Cell phones are used differently depending partly on the way the technology is rolled out, and partly on the culture of each country. She became interested in studying mobile culture partly because mobile technology use in Japan was being driven by young girls:

It’s fairly unusual that teenage girls are seen as technology innovators, so it was a really attractive case for me for a lot of reasons.

In the interview she argues for a kind of culture relativism regarding technological development. You can’t really say the United States should feel that they are “behind” Japan when it comes to cell phone technology, because their technology trajectory has been completely different.

>> read the whole interview

SEE ALSO:

Mizuku Ito’s website

Studying Keitai (or ‘Mobile Phones’ in Japanese) (SavageMinds on Ito’s book)

How Mobile Phones Conquered Japan (Wired News)

More Reviews of Mizuko Ito’s book “Personal, Portable, Pedestrian”

Technologies of the Childhood Imagination- new text by anthropologist Mizuko Ito

Technology Review interviews anthropologist Mizuko Ito. Ito has studied the use of mobile phones for six years and is editor of a new book "Personal, Portable, Pedestrian: Mobile Phones in Japanese Life". Cell phones are used differently depending partly on…

Read more