search expand

Ny bok: Døve som etnisk gruppe?

Døve er ingen avvikere fra det antatt “normale”. De er en del av en global bevegelse som har fellestrekk med etniske minoriteter og burde plasseres innenfor en etnisitetsdiskurs. Dette mener sosialantropolog Jan-Kåre Breivik som er ut med ny bok “Deaf Identities in the Making. Local Lives, Transnational Connections” som bygger på sin doktoravhandling, skriver På Høyden.

Breivik sier om det antropologiske perspektivet:

– Mens andre fagdisipliner i dette feltet er mer opptatt av å forandre studieobjektet enn å forstå, har antropologien en tradisjon for fordomsfri beskrivelse av marginaliserte grupper. Vi har blant annet tradisjon for et majoritet-minoritetsblikk som problematiserer det vante, det normale og det allmenne. Mye av den tidligere forskningen har bygget på en forståelse av døve som funksjonshemmede.

– I stedet for å plassere døve innenfor en avvik-normalitetsdikotomi, har jeg valgt å se på døve som en språklig minoritet med etniske trekk og med globale forbindelser.

>> les hele saken på På Høyden

SE OGSÅ:

Kva vil det seie å vere funksjonshemma?

Døv identitet over alle grenser (Forskningsrådet)

Døve er ingen avvikere fra det antatt "normale". De er en del av en global bevegelse som har fellestrekk med etniske minoriteter og burde plasseres innenfor en etnisitetsdiskurs. Dette mener sosialantropolog Jan-Kåre Breivik som er ut med ny bok "Deaf…

Read more

Etnisk fattigdom i Norge?

Sosialantropolog Long Litt Woon (tidligere direktør av likestillingssenteret) drøfter i en kronikk i Aftenposten ulike definisjoner av fattigdom. Hun spør: Barn står i matutdelingskøen i verdens beste land å leve i. Hvordan skal vi forstå dette?

Da jeg leste Aftenpostens reportasjer i sommer, merket jeg meg likevel at ingen av barna i køen var etnisk norske. (…) Skiller innvandrerens fattigdom seg fra den etnisk norske fattigdommen? Er den mer prekær? Her er det flere spørsmål enn svar.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Hva er fattigdom? (Aftenposten, 9.9.05)

– Vi trenger mer kunnskap om fattigdom

Sosialantropolog Long Litt Woon (tidligere direktør av likestillingssenteret) drøfter i en kronikk i Aftenposten ulike definisjoner av fattigdom. Hun spør: Barn står i matutdelingskøen i verdens beste land å leve i. Hvordan skal vi forstå dette?

Da jeg leste…

Read more

“Jede Zeit hat die Klo-Wände, die sie verdient” – Ethnologe forscht ueber »Kunst am Klo«

“Wortgefechte zwischen Neonazis und Kommunisten, Stab- und Schüttelreime, Kontaktanzeigen und Beziehungsberatungen: Die Wände öffentlicher Toiletten sind Orte florierender Kommunikation. Die Zeichen, die hier gesetzt werden, sind ein Spiegelbild der Gesellschaft. Denn jede Zeit hat die Klo-Wände, die sie verdient”, sagt Christoph Daxelmüller, Prof am Lehrstuhl für Europäische Ethnologie an der Uni Wuerzburg. Er forscht über »Kunst am Klo«. >> weiter auf der Seite von con.text

"Wortgefechte zwischen Neonazis und Kommunisten, Stab- und Schüttelreime, Kontaktanzeigen und Beziehungsberatungen: Die Wände öffentlicher Toiletten sind Orte florierender Kommunikation. Die Zeichen, die hier gesetzt werden, sind ein Spiegelbild der Gesellschaft. Denn jede Zeit hat die Klo-Wände, die sie verdient", sagt…

Read more

Ethnologe Hans Peter Duerr legt sich mit Archaeologen im Wattenmeer an

Teils amuesanter Bericht in der WELT ueber ein neues Buch des Ethnologen Hans-Peter Duerr ueber die Geschichte der im Wattenmeer untergegangenen Stadt Rungholt. Interessant ist die Vorgeschichte und die Reaktionen der Archaeologen “als 1994 ruchbar wurde, daß ein landesfremder, doch sehr publikationsfreudiger Nichtarchäologe mit 23 Studenten im Watt zwischen Nordstrand und Pellworm mit der Suche nach Zeugnissen des versunkenen Rungholt begonnen hatte”. >> weiter in der WELT (Link aktualisiert mit Kopie)

Teils amuesanter Bericht in der WELT ueber ein neues Buch des Ethnologen Hans-Peter Duerr ueber die Geschichte der im Wattenmeer untergegangenen Stadt Rungholt. Interessant ist die Vorgeschichte und die Reaktionen der Archaeologen "als 1994 ruchbar wurde, daß ein landesfremder, doch…

Read more

– Vi må snakke om meningsproduksjon istedenfor om integrasjon

Intervju med sosiologen Sharam Alghasi fra forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge om en ny tverrfaglig seminarrekke om diaspora i Europa. Migrantenes erfaringene rundt om i Europa skal sammenlignes, mekanismene som styrer forholdene mellom minoritet og majoritet skal diskuteres. Seminarene som er åpen og gratis for alle. Alghasi sier bl.a.

– Vi må snakke mer om meningsproduksjon istedenfor om integrasjon. I konferansen vil vi stille spørsmål om selve ideen om integrasjon, ideen om at folk skal integreres. En vanlig oppfatning er at en har uproblematiske forhold og så kommer utenforstående elementer inn som skal integreres. Men vi er alle i bevegelse og innvandrerkultur er også en del av norsk kultur. Det er noe transnasjonalt ved min identitet. Jeg kan ikke betraktes som iraner, heller ikke som norsk, men hvem vil plassere meg hvor?

>> les hele saken

Intervju med sosiologen Sharam Alghasi fra forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge om en ny tverrfaglig seminarrekke om diaspora i Europa. Migrantenes erfaringene rundt om i Europa skal sammenlignes, mekanismene som styrer forholdene mellom minoritet og majoritet skal diskuteres.…

Read more