search expand

“Punk-Gesetz eine Schande” – Kulturwissenschaftler studierten Grazer Punk-Szene

In Graz haben manche Leute Probleme mit den Punks. Der Journalist der “Presse” schreibt hilflos drauflos, verwechselt Kommentar und Nachricht und schreibt, es drehe sich um “Das auffällige, störende und zum Teil anstößige Verhalten der Randgruppe”. Der Grazer Bürgermeister Siegfried Nagl (VP), lesen wir, ließ mit Büschen den Brunnen “umzäunen”, um den Punks ihren Aufenthaltsraum zu vereiteln. Nun wurde sogar ein Gesetz erlassen, das die Punks vertreiben soll.

Da kommt vermutlich der Bericht von Elisabeth Katschnig-Fasch, Leiterin des Instituts für Kulturanthropologie und Volkskunde an der Grazer Universität, zu spaet? Katschnig-Fasch wurde mit dem Erstellen der Studie “Bürgerschreck Punk” betraut. Ziel der Studie war es, die strukturellen Bedingungen aufzudecken, die hinter dem Weg ins Abseits stehen. Sie sagt: “Das Punk-Gesetz ist eine Schande”. >> zum Text in der Presse

SIEHE AUCH

Ich hab auf die Schnell nichts Naeheres zu der Studie gefunden. Es gibt jedoch ein paar Texte zu einem frueheren Forschungsprojekt von Elisabeth Katschnig-Fasch:

Versprechen, die sich nicht erfüllen: Leiden an der Gesellschaft

Unizeit, Uni Graz

Eine transdisziplinäre Forschungsarbeit unter der Leitung von Elisabeth Katschnig-Fasch vom Institut für Volkskunde und Kulturanthropologie der Universität Graz erregt Aufmerksamkeit: “Das ganz alltägliche Elend” dokumentiert gesellschaftliches Leiden als Folge des Neoliberalismus und der Machtstrukturen der globalisierenden Wirtschaft. >> weiter

Völlig schwerelos

Österreichische HochschülerInnenschaft – ÖH

Unter dem Titel „Das Elend der Welt“ veröffentlichte 1993 ein französisches Team rund um Pierre Bourdieu „Zeugnisse und Diagnosen alltäglichen Leidens an der Gesellschaft“. Eine Forschungsgruppe untersuchte nun Graz und fand eine vergleichbare Situation auch hierzulande. >> weiter

In Graz haben manche Leute Probleme mit den Punks. Der Journalist der "Presse" schreibt hilflos drauflos, verwechselt Kommentar und Nachricht und schreibt, es drehe sich um "Das auffällige, störende und zum Teil anstößige Verhalten der Randgruppe". Der Grazer Bürgermeister Siegfried…

Read more

Første doktoravhandling rett på nett

På Høyden, UiB

Frå 1. mai legg Universitetsbiblioteket ned si bytteverksemd for doktorgradsavhandlingar. Samstundes vil kandidatane bli oppmoda om å gjere avhandlinga si offentleg tilgjengeleg i UiB sitt elektroniske institusjonsarkiv, Bergen Open Research Archive (BORA), før disputas.

– UiB har som prinsipp at det vi produserer av vitskaplege publikasjonar skal vere allment tilgjengeleg, og eg vonar vi greier å skape ein kultur for at dette er viktig, seier prorektor Rune Nilsen, som har ivra sterkt for arbeidet med open tilgang til forskingsresultat. – Talet på siteringar aukar nokså kraftig når publikasjonane er tilgjengelege i institusjonsarkiv. BORA er kopla direkte mot søkemotorar som Google, og det gjer det til eit kraftig verktøy. >> les mer

SE OGSÅ:

BORA klar til bruk, vitskaplege artiklar frå UiB tilgjengelege for alle

Dissertation in Anthropology put online before it will be published as a book

Spesial om Open Access Anthropology

På Høyden, UiB

Frå 1. mai legg Universitetsbiblioteket ned si bytteverksemd for doktorgradsavhandlingar. Samstundes vil kandidatane bli oppmoda om å gjere avhandlinga si offentleg tilgjengeleg i UiB sitt elektroniske institusjonsarkiv, Bergen Open Research Archive (BORA), før disputas.

– UiB har som prinsipp…

Read more

Rituell festing: Europas drikkekultur blir stadig mer nordisk

Gjengangeren

Det er vår og tid for fest. Overalt snakkes det om “utepils”, som om det skulle vært en egen øvelse. Snart tennes tusen engangsgriller og russen har startet sin intense og rituelle markering av at årene som kanskje skal gi dem generell studiekompetanse, snart er over.

– I Akademiske opptaksritualer i middelalderen ved universiteter i Danmark og Tyskland, ble nye studenter utkledd som dyr med horn i panna. Som en del av akten fikk novisen vin i håret og salt på tunga, forteller sosialantropolog Allen Sande. – Russefeiringen er en innovasjon der man knytter assosiasjoner mellom det gamle ritualet og den folkelige praksisen med rus, forteller Sande.

Sammen med Franca Beccaria har Allan Sande foretatt en sammenlikende studie av unge menneskers drikkevaner i Norge og Italia. – Det som kjennetegner den nordiske drikkekulturen, fra for eksempel den latinske, er at man skal vise det utenpå kroppen at man drikker og er full. Nyere forskning viser imidlertid at den nordiske festkulturen og helgafylla sprer seg til hele kontinentet. >> les mer

SE OGSÅ:

Russefeiringen – ritual eller rølp?

Allan Sande: Drikkekultur, og sosial endring. Et sosialantropologisk perspektiv på drikkekultur og religion (link oppdatert)

Gjengangeren

Det er vår og tid for fest. Overalt snakkes det om "utepils", som om det skulle vært en egen øvelse. Snart tennes tusen engangsgriller og russen har startet sin intense og rituelle markering av at årene som kanskje skal gi…

Read more

Människor behåller hellre sakerna själva än tänker på kulturarvet

Svenska Dagbladet

Äldre personer vänder sig gärna till museerna med gåvor, medan unga snarare ser föremål som en handelsvara. De som kommer med en tavla till ett museum skänker den inte lika ofta som förr, utan frågar snarare vad den är värd och säljer den senare på auktion. Det samlas in mycket färre föremål på museerna i dag än förr. >> les mer

Svenska Dagbladet

Äldre personer vänder sig gärna till museerna med gåvor, medan unga snarare ser föremål som en handelsvara. De som kommer med en tavla till ett museum skänker den inte lika ofta som förr, utan frågar snarare vad den är…

Read more

3000 yrker forbudt

Bergens Tidende

Immigranter i Frankrike er utelukket fra ikke mindre enn 3000 yrker. Det er hovedproblemet i fransk integreringspolitikk, mener Hamouda Hertelli. – Alle jobber i det offentlige er forbeholdt franskmenn. Immigranter kan for eksempel ikke kjøre metroen i Paris, og heller ikke kontrollere billetter. Vi kan bare vaske gulvet, sier han. Corinne Akli mener vår tids store debatt, ofte kalt «islam i Europa», føres på tvilsomme premisser. Problemene i Europas byer handler om sosiale forhold og utviklingsnivå, ikke religion. >> les mer

Bergens Tidende

Immigranter i Frankrike er utelukket fra ikke mindre enn 3000 yrker. Det er hovedproblemet i fransk integreringspolitikk, mener Hamouda Hertelli. - Alle jobber i det offentlige er forbeholdt franskmenn. Immigranter kan for eksempel ikke kjøre metroen i Paris, og…

Read more