search expand

Avgjørende å forstå de nye mediene

Universitetet i Bergen

(via jill/txt) Vår tids viktigste omveltninger foregår innen teknologi og kommunikasjon. Det er utrolig viktig å forstå og kunne bruke de nye mediene, mener Jill Walker, førsteamanuensis og nyvalgt styrer ved Seksjon for humanistisk informatikk, UiB. – Network literacy heter det på engelsk. Vi har ikke noe godt ord for det på norsk. Men det handler altså om evnen til å finne, filtrere og bruke digitale medier. Å forstå den nye kulturen, som er skapt digitalt.

– Internett åpner for helt nye måter å fortelle på. Man kan legge inn lyd og bilder, eller også lenker til andre sider. Interaktivitet og samhandling står sterkt i den elektroniske litteraturen, noe som gjør litteraturen til noe sosialt, og det er viktig for meg. Ikke minst gjelder dette i weblogging, oftest kalt blogging.

– Jeg begynte med blogging fordi jeg var nysgjerrig og ville teste det ut. Samtidig var det en slags reaksjon mot det akademiske språket. Å skrive hovedfagsoppgave dreide seg blant annet om å tilegne seg et akademisk språk. Men i blogging finnes ingen definerte spilleregler, det er et fritt sted. Denne friheten tar jeg så tilbake til mine akademiske skriverier. Som akademiker skriver jeg nå i en personlig, akademisk stil. >> les mer

SE OGSÅ:
jill/txt – Jill Walkers blogg
Jill Walker: Alle forskere bør skrive weblogg (forskning.no)
Del viten på nettet! Forskere for fri tilgang til kunnskap (antropologi.info, 1.11.04)

TIPS
For norske blogger-tjenester, se www.weblogg.no. Ellers se www.blogger.com.

Universitetet i Bergen

(via jill/txt) Vår tids viktigste omveltninger foregår innen teknologi og kommunikasjon. Det er utrolig viktig å forstå og kunne bruke de nye mediene, mener Jill Walker, førsteamanuensis og nyvalgt styrer ved Seksjon for humanistisk informatikk, UiB. – Network…

Read more

– De som virkelig kan trenge å bli integrert er Fremskrittspartifolk

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet

Det som særlig kjennetegner den norske debatten om innvandring, er ikke optimistiske drømmerier, men bekymring. Bekymringen har fått dominere altfor mye. Innvandringen til Norge har på en rekke områder vært mer vellykket, for alle involverte, enn man kan få inntrykk av i mediene.

Det er nødvendig å fortsette diskusjonen om hvor mye, og hva, innbyggerne i et land må ha felles for at oppslutningen om samfunnets felles institusjoner ikke skal forvitre. Her er det langtfra sikkert at innvandrere avviker mer enn andre i samfunnet. Det kan endog hevdes at de som virkelig trenger å bli integrert er Fremskrittspartifolk, eller militante kristne, eller nyrike skattesnytere, og ikke innvandrere flest. >> les mer

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet

Det som særlig kjennetegner den norske debatten om innvandring, er ikke optimistiske drømmerier, men bekymring. Bekymringen har fått dominere altfor mye. Innvandringen til Norge har på en rekke områder vært mer vellykket, for alle involverte, enn man…

Read more

Nederlenderne strømmer til Norge

Fedrelandsvennen

Nederlenderne strømmer til Norge. De tar i bruk bygder og kommuner nordmenn rømmer fra. Et av disse stedene er Fyresdal i Ves-Telemark. Her har nærmere 70 nederlendere i løpet av to-tre år brutt land, bygd seg småbruk på 100 mål og kjøpt fraflyttede hus. De har overtatt bakeri, konditori, gjestgiveri, bussgarasje, hotell og flyplass som ingen andre klarer å drive. Hvorfor kommer de hit? Hvordan klarer de å skape ny virksomhet der andre gir opp? Hvordan liker de innfødte folketilstrømmingen? >> les mer

SE OGSÅ:
Satser på nederlendere: Allerede neste år satser samarbeidsprosjektet blilyst:-) på at 20 nederlandske familier har har etablert seg i enten Røros, Holtålen, Midtre Gauldal eller Rennebu (Adressavisa, 5.4.05)

– Jeg forelsket meg pladask i Røros og kan ikke tenke meg å flytte tilbake til Nederland for noen pris (Adressavisa, 5.4.05)

Ja til nederlendere, tja til flyktninger: Samtidig som flyktninger med oppholdstillatelse ikke får plass i kommune-Norge, betaler kommuner hundretusener for å få nye nederlandske bosettere (Vårt Land, 29.3.05)

Norske utkantkommuner jakter på gründere fra trangbodde Nederland (Økonomisk Rapport, 10.11.2005)

Fedrelandsvennen

Nederlenderne strømmer til Norge. De tar i bruk bygder og kommuner nordmenn rømmer fra. Et av disse stedene er Fyresdal i Ves-Telemark. Her har nærmere 70 nederlendere i løpet av to-tre år brutt land, bygd seg småbruk på 100 mål…

Read more

Utmana dina fördomar

Svenska Dagbladet

Lesbiska bor på Söder och röstar vänster och romska kvinnor har stora kjolar och stjäl. Och journalister bara ljuger… eller? I Skeppsholmskyrkan kan du låna en fördom och få dina egna uppfattningar bekräftade eller förkastade. Idén med ett fördomsbibliotek fanns hos Riksutställningar som planerar att genomföra projektet som en del av den turnerande utställningen Att leva i två världar, om etniska minoriteter. Tanken är att människor i hela landet ska kunna “låna” en person för ett samtal om egna och andras fördomar. >> les mer

SE OGSÅ:
Menneskebibliotek: Lån en innvandrer (egen tekst, 22.03.03)

Svenska Dagbladet

Lesbiska bor på Söder och röstar vänster och romska kvinnor har stora kjolar och stjäl. Och journalister bara ljuger... eller? I Skeppsholmskyrkan kan du låna en fördom och få dina egna uppfattningar bekräftade eller förkastade. Idén med ett fördomsbibliotek…

Read more

Omskjæres i Jesu navn

Vårt Land

I flere afrikanske land skjer omskjæring av kvinnelige kjønnsorgan i kristendommens navn. – Jeg er fast bestemt på å bekjempe denne umenneskelige praksisen. Den har ingen bibelsk begrunnelse, men skjer likevel i den treenige Guds navn, sier eritreiske Rahel Musa Aron. I en masteroppgave ved Norsk Lærerakademi i Bergen setter hun søkelyset på forbindelsen mellom kristen tradisjon og omskjæring av kvinner. Selv ble hun omskåret som liten jente.

– I Vesten er det nærmest skapt et inntrykk av at omskjæring er et muslimsk fenomen. Dere har jo også hatt noen aktuelle saker mens jeg har vært her i Norge. Derfor blir mange overrasket når jeg forteller at praksisen er akkurat like utbredt blant kristne, blant annet hjemme i Eritrea. Overraskelsen blir enda større når jeg forteller at omskjæring er en forberedelse til kristen dåp, sier hun i samtale med Vårt Land. >> les mer (link oppdatert)

SE OGSÅ:
Forståelse varer lenger enn fordømmelse – om Aud Talles bok om kvinnelig omskjæring (Thomas Hylland Eriksen i Morgenbladet, 8.8.03)

Vårt Land

I flere afrikanske land skjer omskjæring av kvinnelige kjønnsorgan i kristendommens navn. – Jeg er fast bestemt på å bekjempe denne umenneskelige praksisen. Den har ingen bibelsk begrunnelse, men skjer likevel i den treenige Guds navn, sier eritreiske Rahel…

Read more