search expand

Arbeitslose Akademiker: Generation Praktikum

Die Zeit

Je mehr arbeitslose junge Akademiker es gibt, desto lieber stellen die Unternehmen Praktikanten ein, die für wenig Geld professionelle Arbeiten verrichten. So ist zwischen Ausbildung und Beruf eine häufig mehrere Jahre währende Dauerpraktikantenschaft getreten. Die Wissenschaft hat diesen Jahren bereits einen Namen gegeben: die floundering period. Eine Phase, in der man zappelt wie eine Flunder.

Vor zwei, drei Jahren war in den Zeitungen viel über die »Generation arbeitslos« zu lesen, von jungen, gut ausgebildeten Menschen, die früh ihren Job verloren. Die Flundermenschen sind anders: Sie wurden nie arbeitslos, weil sie nie einen festen Job hatten. Sie haben daher auch keinen Anspruch auf Arbeitslosengeld oder auf Startgeld für eine Ich-AG. Es gibt Arbeitslosenstatistiken in Deutschland, jeden Monat neue.

Der Dauerpraktikant schadet nicht nur sich selbst. Weil es so einfach für die Unternehmen ist, echte Stellen mit Praktikanten zu besetzen, sorgt er auch dafür, dass es weniger echte Jobs gibt. Das Einzige, was helfen würde, wäre ein Praktikantenboykott: Niemand, der bereits einen Uniabschluss hat, macht noch ein Praktikum. >> weiter

SIEHE AUCH

Zeit-Dossier Generation Praktikum mit mehr Texten zum Thema

Text in der Sueddeutschen zum selben Thema: Die neue Generation “P”: Wir müssen draußen bleiben (10.4.05)

Die Zeit

Je mehr arbeitslose junge Akademiker es gibt, desto lieber stellen die Unternehmen Praktikanten ein, die für wenig Geld professionelle Arbeiten verrichten. So ist zwischen Ausbildung und Beruf eine häufig mehrere Jahre währende Dauerpraktikantenschaft getreten. Die Wissenschaft hat diesen Jahren…

Read more

– Akademia har stivnet

Apollon, UiO

– Samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning i Norge har stivnet i den kalde krigens logikk. Akademia henger ikke med i utviklingen av det nye verdensbildet. Det norske akademia lider av et trehodet kompleks uttrykt gjennom begrepene nasjonalromantikk, eurosentrisme og orientalisme, sier idéhistoriker og forfatter Dag Herbjørnsrud.

Pensum i filosofihistorie til forberedende prøver får det glatte lag for å presentere ”tenkningens historie” som et eksklusivt europeisk fenomen og å utelukke østlig påvirkning av europeisk filosofi. Han har også gått til angrep på nyere norske historiebøker. – Problemet er at Norge i disse bøkene framstilles som en homogen størrelse og det flerkulturelle som et nytt fenomen, sier Herbjørnsrud.

Han er opptatt av at eurosentrismen fortsatt preger akademia og at dette i dag viser seg tydelig på to fronter: det er altfor få som forsker på USA eller kan noe om den islamske verden: – Det vi trenger er postmoderne ”praksis”, det vil si at noen faktisk omsetter det teoretiske grunnlaget og gjør noe med tingene, for eksempel endrer pensum eller skriver nye lærebøker. Problemet er at så mange av våre akademisk vedtatte, mytologiske sannheter blir repetert, istedenfor å bli utfordret, sier Herbjørnsrud. >> les mer

Apollon, UiO

– Samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning i Norge har stivnet i den kalde krigens logikk. Akademia henger ikke med i utviklingen av det nye verdensbildet. Det norske akademia lider av et trehodet kompleks uttrykt gjennom begrepene nasjonalromantikk, eurosentrisme og orientalisme,…

Read more

Altruism spelar roll

forskning.se / Linköpings universitet

I spåren av tsunamin vällde en annan, nästan lika oväntad, våg fram, en våg av hjälpsamhet och generositet. Människor skänkte pengar som aldrig förr, när katastrofen verkligen berörde dem. En som inte torde ha blivit förvånad är Fredric Jacobsson, ekonom och forskare vid Tema hälsa, Linköpings universitet. Han har ägnat sitt avhandlingsarbete åt att studera altruism. Den 18 mars disputerade han. En slutsats blir att människor styrs mer än vi tror av empati och en önskan om rättvisa, och att denna insikt också bör få genomslag i ekonomin. >> les mer

SE OGSÅ:

Survival of the fittest? Anthropologist suggests the nicest prevail — not just the selfish (Washington University in St.Lewis News, 9.6.04)

Thomas Hylland Eriksen og Dag O. Hessen: Egoisme (Innledning til boka)

Mer om altruisme i Wikipedia

forskning.se / Linköpings universitet

I spåren av tsunamin vällde en annan, nästan lika oväntad, våg fram, en våg av hjälpsamhet och generositet. Människor skänkte pengar som aldrig förr, när katastrofen verkligen berörde dem. En som inte torde ha blivit förvånad är…

Read more

Ei øy i Oslofjorden og Finnmarksvidda. To sider av samme sak?

Skjalg Fjellheim, Dagbladet

HUSKER du Østre Bolærne? Og hvordan Jens Stoltenberg spratt fram i TV-ruta for å beskytte «folkets eiendom», da Forsvaret ville selge til Smits Venner? Det gjaldt å unngå den nasjonale katastrofen det ville bli dersom strandperlen endte opp på private hender. Derimot hører vi lite om de samme fellesskapsverdiene når statens eiendom i et helt fylke – Finnmark – nå kan bli stykket opp og privatisert, i pakt med tidsånden.

DEN nye finnmarksloven skal avklare bruks- og eiendomsretten i et fylke der staten i dag forvalter 96 prosent av grunnen. En unik allmenning kan nå bli erstattet av et system der privatpersoner og familier, ved hjelp av stamtavla, kan få tinglyst privat eiendomsrett til land og vann. >> les mer

SE OGSÅ:

Samers og finnmarkingenes rettigheter (Ny Tid, 2.4.05)

Sier nei til «Berlinmur»: Sjøsamen Herman Klemetsen mener samene skal ha eiendomsretten fra vidda og 50 mil ut i havet. Mens ved et annet kafébord i Lakselv mener karene det er horribelt at en minoritet skal få majoritetsmakt (Finnmark Dagblad, 11.3.05)

Enighet om Finnmarksloven? Finnmark for Finnmarkinger? (3.3.05)

Finnmarksloven – samleside av NRK

Skjalg Fjellheim, Dagbladet

HUSKER du Østre Bolærne? Og hvordan Jens Stoltenberg spratt fram i TV-ruta for å beskytte «folkets eiendom», da Forsvaret ville selge til Smits Venner? Det gjaldt å unngå den nasjonale katastrofen det ville bli dersom strandperlen endte opp…

Read more

Eget program for migrasjons- og innvandringsforskning – igjen

Forskningsrådet

Helt siden midt på 1980-tallet har forskningsrådene hatt egne programmer på migrasjons- og innvandringsfeltet. Det siste, IMER (Program for Internasjonal Migrasjon og Etniske Relasjoner), ble avsluttet i 2001. Styret i Divisjon for store satsinger har nå vedtatt å gjenopprette IMER som eget program for perioden 2005-2010. >> les mer

Forskningsrådet

Helt siden midt på 1980-tallet har forskningsrådene hatt egne programmer på migrasjons- og innvandringsfeltet. Det siste, IMER (Program for Internasjonal Migrasjon og Etniske Relasjoner), ble avsluttet i 2001. Styret i Divisjon for store satsinger har nå vedtatt å gjenopprette IMER…

Read more