search expand

Akademikere uten jobb

Nordlys

Det går 360 arbeidsledige akademikere rundt i Tromsø. Ingen krise, de fleste får jobb etter et halvt år, men bakgrunnsteppet er meget interessant: Offentlig sektor vokser ikke og privat sektor etterspør ikke akademikere. Begge deler er dårlig nytt i Nord-Norge – særlig for kvinnene som ei stund har vært i flertall på universiteter og høyskoler. >> les mer (link oppdatert)

Nordlys

Det går 360 arbeidsledige akademikere rundt i Tromsø. Ingen krise, de fleste får jobb etter et halvt år, men bakgrunnsteppet er meget interessant: Offentlig sektor vokser ikke og privat sektor etterspør ikke akademikere. Begge deler er dårlig nytt i Nord-Norge…

Read more

maxmod :: online among the gamemodders – a research-project in cyberanthropology

Alexander Knorr, xirdal.lmu.de (University of Munich, Germany)

‘Maxmod’ is an open-research-project in sociocultural anthropology. At its core stands long-lasting ‘thick participation’ in an online-community. The chosen community condensates around the shared interest in, and practice of modifying commercial computergame-software, particularly the game “Max Payne”.

The project’s first goal is to describe and understand the community’s social structure, the gamemodders’ cultural actions and artefacts, and most importantly, their explicit and tacit cultural knowledge. The virulent importance and meaning that transnational technoludic online-communities of practice have for globalization and related issues will become clear.

Thirdly the project aims to substantially contribute to a systematic basis for the advancement of sociocultural anthropology. The discipline has a lot to contribute to the understanding of the relation between human beings and cybernetic systems, Information and Communication Technologies (ICTs) in particular. >> continue

(via mosaikum.org)

Alexander Knorr, xirdal.lmu.de (University of Munich, Germany)

'Maxmod' is an open-research-project in sociocultural anthropology. At its core stands long-lasting 'thick participation' in an online-community. The chosen community condensates around the shared interest in, and practice of modifying commercial computergame-software, particularly the…

Read more

Fredag åpner Samisk Hus i Oslo

Vårt Land

– Det eksisterer så mange myter om samer. For eksempel tror mange at alle samer driver med rein. Faktum er at bare 10 % er reindriftssamer. De fleste samene har tradisjonelt vært sjøsamer, som livnærer seg av jordbruk, håndverk og fiske. Og den største samebyen i Norge i dag er Oslo. Slike ting kan du lære ved det nye samiske informasjonskontoret på Samisk Hus, reklamerer May-Lisbeth Myrhaug, styreleder i Foreningen Samisk Hus i Oslo.

– Først og fremst skal dette være bli en møteplass for samer. Vi vil jobbe for å gi samene tilbake sin positive selvforståelse, og for å styrke den samiske identiteten. Et viktig ledd i dette er å lære samer i alle aldre om sin egen kultur. >> les mer

SE OGSÅ
Aktiviteter i Samisk Oslo Desember 04 / Våren 05

Vårt Land

– Det eksisterer så mange myter om samer. For eksempel tror mange at alle samer driver med rein. Faktum er at bare 10 % er reindriftssamer. De fleste samene har tradisjonelt vært sjøsamer, som livnærer seg av jordbruk, håndverk…

Read more

Innvandrernes livshistorier får fram kulturell kompleksitet over tid

Norge har alltid vært et innvandringsland. Det er derfor fruktbart å se kulturell kompleksitet som prosess: Hvordan har det vært å komme til Norge for 50 år siden? Hvilke innvandrergrupper har gjort karriere i opinionen? Historiker Knut Kjeldstadli (redaktør av trebindsverket Norsk Innvandringshistorie) har i CULCOMS forrige mandagsseminar (se tidligere omtale her) presentert sin tilnærming for et mulig forskningsprosjekt: Han vil samle livshistorier av innvandrere (supplert med statistiske data, avisartikler etc).

Livsfortellinger er en kilde til selvforståelse, og gir opplysning “om hvordan det var”, sa han. Å bevare denne typen historisk kunnskap er også viktig. “Historien handler er ikke bare om og for majoriteten”. Denne biografisk orienterte metoden “Life Stories” er blitt populær i antropologi på 80-tallet.

Mange spørsmål ble debattert: Hvor representative er enkelte livshistorier for en innvandringsgruppe? Er det hensiktmessig å studere enkelte grupper? Hvilke intervjuteknikker skal brukes? For Knut Kjeldstadli er det viktig å unngå “metodologisk nasjonalisme”, å unnå å se nasjonalstaten som overordnet tolkningsramme.

LES MER

Samler innvandrernes livshistorier – før det er for sent. Intervju med Knut Kjeldstadli (UiO)

Hayri Kilincs liv blir norsk historie (Aftenposten)

I århundrer har utlendinger vandret inn i Norge. Vi har vent oss til dem alle sammen. Enten fordi de har blitt som oss, eller fordi vi slutter å legge merke til forskjellene (Ny Tid, 30.8.03)

Innvandrerne former det norske – om Kjeldstadlis forskning (Apollon, 1.4.02)

Key Concepts and Debates in Linguistic Anthropology: The Life History in Anthropology (Emory University, Atlanta)

David A. McMurray. In and Out of Morocco: Smuggling and Migration in a Frontier Boomtown – bokanmeldelse: “what makes the book powerful and innovative is its particular melding of detailed life history accounts” (H-Net Reviews)

Aili Aarelaid-Tart: The Estonians’ Adaptation to New Cultural Realities – en antropologisk studie om migrasjon ved hjelp med “Life History approach” (anthrobase.com)

State-centered Methodological Nationalism: Discourses and the Construction of Society

Norge har alltid vært et innvandringsland. Det er derfor fruktbart å se kulturell kompleksitet som prosess: Hvordan har det vært å komme til Norge for 50 år siden? Hvilke innvandrergrupper har gjort karriere i opinionen? Historiker Knut Kjeldstadli (redaktør av…

Read more

Vitenskaplig publisering: Et autoritært og elitært system

Forskerforum

Universitets- og Høgskolerådet har laget et forslag til nytt system for vitenskapelig publisering. Historieprofessor Kjeldstadli ved Universitetet i Oslo frykter at rangordningen av publiseringskanaler får uheldige konsekvenser.

– Systemet oppfordrer til å ikke delta når Norsk lokalhistorisk institutt holder en konferanse om historie og migrasjon. Det oppfordrer til å ikke skrive en populærvitenskapelig bok for et allment publikum. Kanskje gjør man det likevel, fordi man synes det er viktig, men dersom man blir hardt straffet for å publisere på denne måten, må man på ett eller annet tidspunkt erkjenne at man bruker tiden på ”tull”. >> les mer

LES OGSÅ:

Når universiteter i Afrika, Asia og Øst-Europa ikke har råd til å abonnere på internasjonale tidsskrift og vår forskningsverden ikke regner deres tidsskrift som akseptable, har vi da en kunnskapsallmenning globalt sett som er ødelagt? (Rune Nilsen, UiB-magasinet)

Universitetsledelsen vil gi pengene til dem som publiserer mest og best

Del viten på nettet! Forskere for fri tilgang til kunnskap (antropologi.info)

Open Access Anthropology

Forskerforum

Universitets- og Høgskolerådet har laget et forslag til nytt system for vitenskapelig publisering. Historieprofessor Kjeldstadli ved Universitetet i Oslo frykter at rangordningen av publiseringskanaler får uheldige konsekvenser.

– Systemet oppfordrer til å ikke delta når Norsk lokalhistorisk institutt holder en konferanse…

Read more