Fredrik Barths nye bok “Vi mennesker” oppsummerer på en interessant og overraskende lettfattelig måte hva som har vært Barths motivasjon, prinsipper, og ikke minst hva han har lært, under sine feltopphold i Irak, Iran, Pakistan, Oman, Sudan, Midtøsten, Bali, Bhutan og Ny-Guinea, skriver Kjetil Korslund i Ny Tid. Korslund trekker fram Barths åpne sinn i møtet med andre mennesker:
Barth har uoffisiell verdensrekord i antall feltstudier, og det henger sammen med hans årelange insistering på empiri, før man eventuelt presenterer en teori. Derfor var han ikke særlig populær blant antropologer som insisterte på en strukturalistisk eller marxistisk forståelse av samfunn som sådan. Barth har distansert seg både fra generelle og spesifikke fastslåinger av hva som kjennetegner samfunn.
SE OGSÅ: