Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

Det er ikke det samme om nordmenn eller visse innvandrere dreper hverandre. Marte Michelet har skrevet en utmerket kommentar om trippeldrapet i Sandefjord der en 38-åring nordmann drepte sin egen far, sin sønn og sin kjæreste.

Hvorfor bestemte 38-årige Geir Kaldahl seg for å gå ut og drepe alle sine nærmeste for så å ta sitt eget liv slik han gjorde nå på lørdag? Det er visstnok «ufattelig». «Det er umulig å begripe at et menneske er i stand til å utslette sin familie», sier psykiater Berthold Grünfeld. «Forklaringen på at noen kan gjøre noe slikt, kan være alt mulig rart» sier rettpsykiater Børre Husebø. (...)

Kontrasten til forrige måneds store drapssak - den norsk-pakistanske gutten som tok livet av sine to søstre på Kalbakken - kunne ikke vært større. Da «visste» ekspertene, kommentatorene og debattprogramlederne med en gang hva tragedien dreide seg om, nemlig pakistansk kultur, islam og æresdrap. Hvor er Viggo Johansen nå? Hvorfor stirrer han ikke på meg gjennom tv-skjermen og inviterer til debatten «Hva er det med norske menn»? Hvor er Hege Storhaug? Hvorfor er hun ikke ute og raser mot et samfunn der dette kan skje?

Det er for tidlig å si nøyaktig hva som drev Geir Kaldahl til å gå løs på sin familie. Men vi vet at norske menns drap på sine familier har like strukturelle og kulturelle forklaringer som drap i minoritetsmiljøer. Vi vil bare ikke se det. I hvert fall ikke i disse tider da likestilling stadig trekkes fram som det som skiller oss siviliserte fra de muslimske barbarene.

Hun viser så til en tidligere undersøkelse om menn som dreper en eller flere av sine nærmeste for så å begå selvmord. De fant ut at mannen som begår slike mord-selvmord typisk er en etnisk, norsk mann i 40- 50-årsalderen, en «pliktoppfyllende mannemann med et gammeldags æresbegrep» :

Vi burde for lengst ha begynt å snakke om fellesnevneren: Det sosiale fallet en mann kan oppleve når kjæresten eller kona ønsker å gå fra ham. At samlivsbrudd og tap av samvær med barn går på æren løs, også for norske menn.

>> les hele kommentaren i Dagbladet "Vår ære og vår vold"

Det er altså kun i innvandrersaker at bruker "kultur" som forklaring. En ser den typen holdning også i mer trivielle saker. Et utmerket eksempel er en sak av NRK Hedmark om de nye unisex-doene på Hamar Katedralskole. Ikke alle elever er begeistret for ideen at jenter og gutter deler sammme do. Men mens norske jenters motstand blir forklart med individuelle behov, så forklares muslimske jenters motstand med "deres kultur". Vi leser:

For flere muslimske jenter ved Hamar Katedralskole er det utenkelig å gå på samme toalett som guttene. De er vant til klare skiller mellom menn og kvinner i sin kultur.

Om norske jenter leser vi:

- Vi vil ha egen do, sier Ingeborg Øveraasen og Jannie Fimland. - Doen er jo det eneste stedet vi kan bare være jenter, sier de to. Venninnene synes det blir problematisk når de har menstruasjon og det er en gutt på avlukket ved siden av.
(...)
Jentene mener jenter og gutter har såpass forskjellige dovaner at det er best å holde dem adskilt. Dessuten vil de få sminke seg i fred. - Vi pleier å sminke oss på do etter gymtimene. Da er det ikke så hyggelig om det står gutter rundt, sier Elise Fangberget.

Til slutt blir altså noe som egentlig handler om jente- og guttekultur til en sak om nordmenn og muslimer:

Byggeleder for den nye storskolen, Knut Erik Manstad, innrømmer at løsningen med unisex-toaletter ikke er særlig gjennomtenkt.
- Vi har egentlig ikke tenkt på promlemstillingen i forhold til flerkulturelle elever, sier han.

>> les hele saken på NRK

SE OGSÅ:

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

Per Kristian Bjørkeng: Vår tause aksept av drap
Kan de norske "familietragediene" skyldes at enkelte menn ikke takler den raske likestillingen? Det er på tide vi ser på oss selv (Aftenposten, 23.12.05)

Æresdrapsdebatten: Manglende kunnskap eller uttrykk for norsk nasjonalisme?

Unni Wikan: For tidlig for å snakke om æresdrap

Media skaper enkle bilder av «de andre» (Om boka «Å se verden fra et annet sted» av Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsen, Dagsavisen, 23.4.04)

Media må utfordre våre synspunkter (Om Regjeringens dialogkonferanse om media og integrering)