Etter kvalitetsreformen: Like bra feltforskning på kortere tid?

Du har ikke lenger like god tid når du skal på feltarbeid. Kvalitetsreformen setter stramme rammer og studentene er nødt til å velge mindre komplekse temaer og mindre "eksotiske" regioner, sier Hedvig Bergem i et intervju med antropologi.info. Hun er leder i programutvalget (bindeleddet mellom studenter og ansatte) ved Sosialantropologisk institutt ved UiO og syns det er på tide at denne saken tas opp til debatt.

Feltarbeidet for masterstudenter er blitt kortet ned fra tolv til seks måneder. Går det an å skrive like gode hovedoppgaver innen kortere tid?

Hedvig Bergem: Det er mange masterstudenter som skriver gode oppgaver. Forskningen ser sånn sett ikke ut til å bli skadelidende av det korte feltarbeidet. Samtidig er det et poeng å se nærmere på hva slags type undersøkelser som blir bedrevet av sosialantropologistudenter på feltarbeidet.

For min del er ikke den korte feltarbeidsperioden et problem, ettersom jeg skal være i Norge. Jeg trenger verken å lære meg et nytt språk eller finne et sted å bo.

For andre kan det derimot være vanskeligere, dersom de for eksempel skal dra til et sted hvor de ikke behersker språket på forhånd.

Studentene blir altså nødt til å velge tema og region med tanke på hvor det ikke er for tidkrevende å få innpass eller hvor det ikke stilles for store krav til språkkunnskaper. En har rett og slett ikke nok tid til dette på feltarbeidet. Dermed er det en hel rekke regioner som er utelukket, hvis en ikke ønsker å benytte seg utelukkende av tolk. Det kan jo tenkes at dette er noe av grunnen til at så mange studenter velger å gjøre feltarbeid i Norge.

Et annet viktig poeng er at feltarbeidet bare kan gjennomføres i vårsemesteret. Hva gjør du hvis for eksempel det ritualet du ønsker å undersøke bare finner sted om høsten?

Men er det så viktig at en holder tiden? Kan en ikke bli lengre enn seks måneder?

Hedvig Bergem: Med Kvalitetsreformen kom også strengere krav om normert studieprogresjon. Den tiden du har til å være på feltarbeid er i overkant av fem måneder, fra januar til mai/juni. Hvis en ønsker kan en utvide feltarbeidet til begynnelsen av august. Siste utbetaling fra Lånekassen er imidlertid 15.mai og mange studenter er avhengige av inntektene de får gjennom sommerjobben, for å få det til å gå rundt resten av året. For disse studentene er det altså den normerte feltarbeidstiden fra januar til mai som gjelder.

Dessuten er de kursene en avlegger mens en skriver masteroppgaven lagt opp til at en har holdt seg til den normerte feltarbeidstiden. Det er med andre ord svært lite fleksibelt. Den eneste muligheten en har til å ikke følge normert studieprogresjon er ved avtjening av militær- eller siviltjeneste, fødsel eller adopsjon, og ved langvarig sykdom.

Er det ingen som protesterer mot denne ordningen?

Hedvig Bergem: Det var kanskje noen kritiske røster mot denne ordningen ved innføringen av Kvalitetsreformen, men protestene har i tilfelle stilnet.

De fleste er altså fornøyd med tingenes tilstand?

Hedvig Bergem: Jeg vet ikke om de fleste nødvendigvis er så fornøyde med situasjonen slik den er i dag, men mange vet kanskje ikke om noe annet eller vet ikke hvordan de i tilfelle skulle protestert. Mange av oss som går på master nå tilhører jo en generasjon som er nokså reformerte gjennom hele vår skolegang. Vi føler kanskje en viss avmakt i forhold til systemet.

Dessuten virker det nærmest umulig å skulle endre noe i den nylig reformerte universitetsverdenen. Jeg tror mange av de ansatte føler seg vel så hjelpeløse som studentene i forhold til å skulle endre studieopplegget.

Men hvor viktig er en masteroppgave? Har nivået ikke vært for høyt i forhold til andre land i Europa? I noen institutter går en ikke engang på feltarbeid og i Sveits hadde vi bare seks måneder til å skrive hovedoppgaven?

Hedvig Bergem: Jeg tror det norske masterprogrammet i utgangspunktet er organisert på en god måte, hvor studentene tidlig blir sendt ut på feltarbeid, for så å skrive en oppgave over to semestre basert på egne feltarbeidserfaringer.

Feltarbeidet står svært sentralt i antropologien som fag, og bør derfor også stå sentralt i høyere antropologisk utdanning. Feltarbeidet bør ikke være forbeholdt doktorgradsstudier, ettersom det prosentvis er svært få som går videre med forskning. For mange er en mastergrad den høyeste utdanningen de tar, og da mener jeg den bør ha en viss substans.

Så du vil helst tilbake til den gamle ordningen?

Hedvig Bergem: Jeg ønsker meg ikke tilbake til den gamle ordningen, hvor studentene på hovedfag nærmest var på feltarbeid i årevis og brukte enda noen år på å fullføre hovedfagsoppgaven. Jeg tror mange studenter foretrekker å ha et kortere og mer effektivt studieløp, både for deres egen del og at det tar seg bedre ut for en potensiell arbeidsgiver. Samtidig tror jeg noen studenter savner muligheten til å selv bestemme når de skal på feltarbeid og eventuelt hvor lenge.

Noen løsningsforslag?

Hedvig Bergem: Opplegget for masterprogrammet i sosialantropologi er dag svært rigid og gir liten mulighet til fleksibilitet og valgfrihet. På andre fag ved SV-fakultetet kan en for eksempel selv velge hvor omfattende en masteroppgave skal være.

Kanskje kunne man hatt en ordning der studenter kunne lært seg språk som en del av masteroppgaven, gjennomført et feltarbeid, men skrevet en mindre omfattende oppgave? Eller at flere studenter kunne skrevet en oppgave sammen? Når andre institutter klarer å komme opp med flere løsninger, så må jo også vårt institutt klare det.

Har du tatt opp saken med instituttet / ansvarlige?

Hedvig Bergem: Jeg har ikke tatt opp saken direkte med instituttet, men jeg er sikker på at de er klar over problematikken. På en side tror jeg nok at de ansatte ikke helt vet hvordan de skal håndtere dette med tanke på at Kvalitetsreformer gir nokså stramme rammer for hvordan studiene skal organiseres. På en annen side tror jeg mange av de ansatte på instituttet idag er utdannet i et annet system og ikke har vært innovative nok i møte med utfordringer i dagens utdanningssystem.

SE OGSÅ:

Mindre kunnskap om Afrika, Østeuropa, Oseania og Amazonasområdene: Kvalitetsreformen truer antropologifaget

- Kvalitetsreformen senker kvaliteten på utdanningen

Blir ikke klokere av å studere raskere: Antropologi og "normert tid"

Antropolog Olaf H. Smedal: Er utdanningen bedre?

Sosialantropologer i Bergen bekymret over "avdemokratiseringen av universitete