“La GrameenPhone eies av aktører i Bangladesh, ikke i Norge”, skriver antropolog Elisa Vik som holder på å skrive en hovedoppgave om mikrofinans. Hun kritiserer Telenors kontroll over selskapet. Som vi husker brukte nobelprisvinner Muhammad Yunus’ sin takketale til å presse Telenor. Grameen Banks mål er at de fattige kvinnene i Bangladesh skal være majoritetseiere i Grameen Phone.
Antropologen skriver:
Det er i tråd med Grameen filosofi om å gi tilbake respekten og verdigheten til de mennesker man i alle tider har betraktet som ute av stand til å ta vare på seg selv – og langt mindre styre og eie en bedrift.
Hun mener at Tore Bang er inne på noe vesentlig når han hevder at “Yunus ikke bare angriper Telenor, men også indirekte norsk bistand og den nasjonale identiteten:
Det interessante er denne holdningen som nordmenn og Telenor har arvet fra bistandshistorien om at nasjonale aktører i den tredje verden må passes på som barn. Vi har ikke tiltro til at de kan klare noe selv uten vår hjelp, kontroll, og “betimelige” krav og betingelser. Vi har påberopt oss rollen som formyndere og nekter å gi den fra oss helt uten videre.
(…)
At Telenor i tillegg tjener penger på å ha kontrollen er underordnet. De ville fortsatt tjent penger med 35%, men da ville de mistet kontrollen over selskapet, og *skrekk og gru*, Bangla-mennesker ville kunne ta avgjørelser uten at norsk teknologi og ekspertise fikk styre.
>> les hele saken på Elisa Viks blogg
SE OGSÅ:
Litt pirk: Jeg kritiserer ikke at Telenor i utgangspunktet har kontroll over selskapet, jeg kritiserer manglende vilje til å overholde en intensjonsavtale og dermed vilje til å gi fra seg kontroll.
Nå sies det at det var et krav fra Verdensbanken for å gi lån til GrameenPhone at Telenor skulle beholde sin eierandel. På hvilket tidspunkt dette ble bestemt vet jeg ikke.
Det som er tydelig er iallfall at man bør være forsiktig med den juridiske holdbarheten i avtaler man inngår dersom man ikke skal havne i en donor/investor – avhengighetsfelle.
Går det ikke ut på ett? Eller er det bare det formell judiske som du kritiserer? Du mener altså ikke at det er bedre at GrammenPhone tar over kontrollen?
Jeg er primært opptatt av holdningen som kommer frem i media i dag som reflekterer det Tore Bang kaller den norske godhetsnasjonen. Det at holdningene til mikrokreditt og mikrofinans-foretak stammer fra en bistandstankegang som ikke egner seg på business.
Jeg har ikke nok kjennskap (knapt nok ingen) til de strategiske forskjellene mellom Telenors og Grameens Banks policy til å kunne si hva som er best. Dessuten avhenger jo “hva som er best” av målet – og det er for komplekst til at jeg kan uttale meg om det her.
Ok ja, vanskelig sak. Det kan jo være en sak for en framtidig doktoravhandling…. Ser at du allerede fått mange kommentarer.
Det her vet jeg for lite om, men hvis det ikke skal være lov for utenlandske selskap å tjene penger i et u-land samtidig som de faktisk hjelper til, så blir det jo bare u-hjelp tilbake da.