I en fersk masteroppgave i sosiologi har Helene Toverud Godø undersøkt Internettets betydning for minoritetsungdom. Funnene hennes føyer seg inn i rekken av forskningsarbeider som tar et oppgjør med tidligere forskning om Internett og “cyberspace”. Nettet har ikke ført til en identitetsrevolusjon. Internett fungerer snarere som et ankerfeste, skriver hun:
Internett brukes til å forene folk som lever i eksil over hele verden. Det kan bidra til å redusere følelsen av tap som følger av å være langt unna familien sin. Slik kan Internett muliggjøre kontakt som på flere ulike måter får en viktig betydning for minoritetstilværelsen i Norge.
Internett bidrar til en forsterkning av lokal identitet: Kurdere bruker nettet til å bli mer kurdiske. Muslimer bruker nettet til å bli mer muslimske. Flere informanter bruker nettet til å videreutvikle sin religiøse identitet, for å chatte med imamer, høre på bønner eller opplesninger fra Koranen, eller som oppslagsverk når det gjelder ulike tolkninger.
Men nettet er også viktig for å få fotfeste i Norge og få norske venner. Mange informanter har mer enn hundre chatte-venner – både i Norge og resten av verden. En kurdisk jente forteller at hun også hjelper moren sin, som verken kan lese eller skrive, til å snakke med slektninger og venner gjennom Internett ved bruk av webkamera og mikrofon.
SE OGSÅ:
Nettet som hjem. Antropologioppgave om internett og den tibetanske diasporaen
Thomas Hylland Eriksen: “Chatkanaler är livsviktiga för att hålla identiteten levande”
How Media and Digital Technology Empower Indigenous Survival
The Internet. An Ethnographic Approach (Om bruken av nettet for eksil-trinidadere)
Jeg vil gjerne se hennes data, for jeg tror faktisk det her er både og.
Hva mener du med både og? Du kan laste ned hele oppgaven, der står det mer
Jeg synes det er veldig interesant å lese om internett og identitet. Jeg fant mye av det samme under mitt feltarbeid blant samer i Oslo. Svært mange holdt kontakten med slekt og venner gjennom mail, msn og diverse nettsteder. Mange var medlem i samiske grupper på nettet også der de ble kjent med nye, samt fikk kontakt igjen med gamle kjente. Sameland er ikke så stort, og internett har på et vis gjort det enda mindre. En av mine informanter “ble” same igjen over nettet, siden han hadde skjult sin samiske bakgrunn langt opp i voksen alder og først da han kom i kontakt med noen samer over nettet, tok det store skrittet ut i den samiske “jungelen” i Oslo og ble kjent med folk i det samiske miljøet i byen.
Det Godø sier med “Internett brukes til å forene folk som lever i eksil over hele verden. Det kan bidra til å redusere følelsen av tap som følger av å være langt unna familien sin.” kunne i aller høyeste grad blitt sagt om mine samiske informanter også.
I tillegg er sider som http://www.samer.no og mailinglister helt uunnværlig om man er same i Oslo og ønsker å holde seg oppdatert på hva som skjer av samiske aktiviteter. Samtidig er også dette med på å ekskludere eldre og andre som ikke er så ivrige på nettet. I tillegg inkluderer også nettet mange av dem som ikke ønsker, tør eller har mulighet til å tre ut i den virkelige samiske verden.
En gutt med mor fra Karasjok snakket så godt som aldri om at han var same, men på nettet var han medlem i en samisk gruppe der han leste nyheter og fulgte med på diskusjoner knyttet til samiske forhold. Han var bare same i den nærmeste familien, og knapt nok det, samt på nettet gjennom denne svake tilknytningen til denne diskusjonsgruppen.
På et vis er jeg derfor enig med Sexy Sadie, det er både og, men i en verden der folk er mobile og ikke nødvendigvis bor der de er født, gir det nok en trygghet og er en berikelse å kunne søke likesinnede på nettet.
Hei Astri, morsomt, holder akkurat på med et innlegg om det du skriver om internett i oppgaven din og skulle også vise til denne forskningen om minoritetsungdom
Med data mente jeg datainnsamlingen hennes, ikke oppgaven.