Ni liv ødslet, et utall av farløse barn. Fire barn med mor og far i fengsel – alt dette fordi en ung pike og en ung mann var brobyggere og overskred etniske grenser, skriver Unni Wikan i Aftenposten.
Antropologen oppsummerer den såkalte Ghazala-saken: Ni mennesker ble dømt for drap og medvirkning til drap på 18-årige Ghazala Khan og drapsforsøk på hennes mann, Emal Khan:
Ghazala og Emals forbrytelse, sett fra familiens side, var å ha valgt hverandre. Hun var punjabi fra Pakistan, han pathan (pashtun) fra Afghanistan. Ghazalas familie var rik, Emals var fattig.
Familiens ære var dypt krenket da Ghazala rømte hjemmefra med Emal. De var gift i to dager før familien gjorde kort prosess. Da hadde deler av taximiljøet i København drevet klappjakt på dem i 18 dager; de var blitt drevet fra skanse til skanse, de hadde søkt politibeskyttelse hele tre ganger uten å få det; de hadde søkt tilflukt i en kirke. Til sist brukte familien en lokkedue for å få dem frem: Ghazala ble lokket i døden av sin kjære og fortrolige tante, Perveen.
I sin prosedyre sa statsadvokaten at drapet er å forstå som æresdrap, skriver Unni Wikan og avslutter slik:
Emal Khan eksisterer ikke mer. Han har fått ny identitet. Ghazala Khan er begravet i Danmark på et hemmelig sted.
Gravstenen er navnløs.
>> les hele saken i Aftenposten
SE OGSÅ:
Unni Wikan: Æreskodeksen utgjør det største hinderet for integrering
Intervju: Unni Wikan med planer om ny bok om innvandrermenn, ære og verdighet