“Raser eksisterer for antirasister på samme måte som Gud eksisterer for ateister – nemlig som en sosial konstruksjon å ta svært alvorlig”, skriver Thomas Hylland Eriksen i Aftenposten. Selv om det ikke fins raser i biologisk forstand, fins det grunner til å bruke ordet “rase”:
Rase er mer ubønnhørlig enn andre kriterier vi bruker for å klassifisere hverandre. I et liberalt samfunn kan du skifte språk, fotballag eller religion; du kan få deg en utdannelse, klippe håret og slutte – eller for den del begynne – med hijab.
Men du kan ikke vaske bort hudfargen. Derfor har vi ikke råd til å glemme at rase lever i beste velgående.
Også i Norge finnes rase:
Forleden leste jeg i lokalavisen min om en ung svensk mann som var på boligjakt i Oslo. Han snakket perfekt svensk i telefonen, men idet han dukket opp personlig, oppdaget huseieren at han var svart. Og da var boligen alltid nettopp utleid. Som Knut Nærum ville ha uttrykt det: Tilfeldig? Neppe.
I situasjoner som disse finnes rase. Det er et levende klassifikasjonsprinsipp i Norge den dag i dag, og det eksisterer i samme forstand som hekser fantes i middelalderen – det er altså høyst reelt.
“Raseidentiteten” oppsto i samband med kampen mot rasisme:
Allerede på 1950-tallet skrev Frantz Fanon om “negeren” (et kurant ord på den tiden) og hans drøm om å bli behandlet som likeverdig. Når dette målet viste seg å være uoppnåelig på grunn av dypt rotfestet rasisme, ble det nødvendig å bygge et solidarisk fellesskap blant svarte.
Enten de var fra Martinique eller Britisk Øst-Afrika, hadde de noen felles erfaringer, som ofre for den hvite manns rasisme.
Dermed fikk de en felles identitet selv om de ikke hadde felles etnisk opprinnelse – en svart identitet. Kort sagt en raseidentitet. Den jamaicanske rastafarianismen springer ellers ut av et beslektet resonnement.
>> les hele saken i Aftenposten
For ikke så lenge siden var filosofen Paul C. Taylor fra Temple University på besøk i Oslo. Han sa noe lignende: Rase er en viktig kategori for å forstå hvit dominans, se >> Snakk mer om rase
SE OGSÅ:
Racism: The Five Major Challenges for Anthropology
– Kategorien ’rase’ er blitt en blind flekk for nordmenn
Fredrik Barth: “Slutt å kalle fordommer for rasisme”
“En pakistaner kan aldri kalle seg nordmann”: Rasetenkning i Språkrådet?
Global identity politics and The Emergence of a Mongol Race in Nepal
“It will take a long time for people to grasp the illusory nature of race”