Frode Storaas: Derfor trenger vi multimedia-antropologi på nett

Antropologiske nisjekanaler på TV? Multimedia-nettsider med filmsnutter, utstillinger, lydklipp og populære tekster? Publisering av papers som inneholder bilder, film og lyd?

I Norsk Antropologisk Tidsskrift viser Frode Storaas hvordan vi kan formidle antropologisk kunnskap på nett. Ironisk nok ble teksten publisert i et lukket tidsskrift og forlaget nekter å gjøre den tilgjengelig for allmenheten (se nederst).

“Faget vårt eignar seg spesielt godt til å utnytta dei moglegheitene Internett gir til mangfaldig og spennande formidling av antropologisk innsikt gjennom potensialet som ligg i bruken av multimodale tekstar” skriver han. Med “multimodale tekster” mener han multimedia-presentasjoner: Tekst som ikke bare består av skrift, men også inkluderer medieuttrykk som bilder, film og lyd.

Internett gir langt bedre muligheter til å formidle antropologisk kunnskap enn papir-tidsskrifter og bøker. Vi har ofte fokusert på formidling på nett rettet mot folk utenfor akademia. Men Storaas viser at nettet også beriker den akademiske diskursen.

For tekst alene egner seg dårlig til å formidle det som forskere opplever ute i felten. Det er mye som forsvinner i den akademiske skriveprosessen. Selv om antropologer opplever mye spennende på feltarbeid, er tekstene er ofte kjedelige. Trass i at empirien er så sentral for antropologer, skriver Storaas, er de empiriske skildringene grunne:

Den akademiske språkbruken eignar seg ikkje så godt til å formidla på ein dekkjande og god måte dei møta og dei erfaringane vi har med oss frå feltarbeid. Det finnes ein del døme på at antropologar har tydd til novelle- og romanforma for å få skildra ein meir røyndomsfull og erfaringsnær empiri. Men slik skriving blir forkasta som useriøs antropologi av dei fleste kollegaene på universitetsinstitutta. På universitetet kjenner antropologane seg tryggare når dei kjem seg opp på eit generelt nivå, har fått abstrahert bort menneska som er utgangspunktet for argumenta og i staden for å slåss med empirien, heller slåss med terminologien.

Fordelen med nettet er at det er multimedialt:

Dei ulike teksttypane kan brukast saman, utfylla kvarandre og få sagt og vist heilskapen i våre antropologiske prosjekt gjennom teoretiske utgreiingar direkte kopla (linka på Internettspråket) til det empiriske mangfaldet. (…)

Tek vi empirien meir på alvor, kan vi kanskje få til fyldigare presentasjonar med såkalla multimodale tekstpresentasjonar. Med digitalt samansette tekstar kommunisert over Internett (eller via Power Point i undervisingsrommet) kan vi få godt, fyldig og nyansert fram det substansielle og kopla det direkte til resonnerande tekstar. Slik kan vi få formidla spennande og innsiktsfullt om mellommenneskelege forhold, om samfunn og kultur.

Nettet løser også problemet med den nåværende mediesituasjonen i Norge, mener han. Innsiktsfull informasjon om samfunn og kultur rundt omkring i verden er ikke lett å finne:

I dag er TV så kommersielt styrt at skal ein få presentert på norsk TV noko anna om andre samfunn i verda, må fokus vera på ein nordmann eller ein norsk familie i eksotiske omgjevnader, om det då ikkje er ei terrorhandling eller anna katastrofe som når skjermane som nyhende. (…)

Nyhende er det eksepsjonelle, det uvanlege. Sidan det er den einaste informasjonen vi får om verda eit stykke frå oss, blir konklusjonen hos folk flest at det i Midt Austen og Asia er Taliban og Al Qaida som rår og at det i Afrika berre er ille. «I dag får vi berre vita korleis folk døyr i Afrika, ikkje korleis dei lever», er eit sukk frå Henning Mankell (sitert i Bergens Tidende i april 2009).

På nettet kan vi “ha styringa sjølve":

Her kan vi få presentert samfunn og kulturuttrykk frå ulike kantar av verda gjennom filmar, bilete og lydopptak saman med skriftlege tekstar som kan setta det visuelle inn i vidare rammer. For å nå vidt ut kan materiale bli organisert slik at meir populærvitskaplege presentasjonar kan ligga øvst, med linkar til meir omfattande relatert forskingsmateriale. (…)

Antropologi er for lengst på gata som term. Vi kan gi det meir innhald, slik at kulturarbeidaren i kommunen, læraren på barneskulen eller på vidaregåande, og ikkje minst journalistane, kan finna kunnskap til dømes om korleis folk som blir ramma av ein katastrofe levde før dei blei lagt i grus.

Han presenterer flere forslag for nye “www-arenaer":

Øvst kan vi ha dei mest publikumsvenlege sidene, som eit etnografisk museum på nett, med innsiktsfull antropologisk kunnskap presentert med filmar, program, filmsnuttar, korte populære artiklar, intervju med antropologar osv. På eit anna nivå kan vi legga ut meir omfattande materiale eller ha linkar til slikt, for spesielt interesserte.

Internett er, og vil i økende grad bli, distributør og vegviser for antropologisk kunnskap, fortsetter han:

Det er på nettet studentane først leitar etter referansane sine. Antropologiske Internett-sider med filmklipp og anna spennande materiale vil kunna fungera glimrande som teasers for bøker og tidskrift og andre kjelder for antropologisk kunnskap. No når kravet er at vi skal selja faget vårt til studentmassen, vil det vera trist om dei som søkjer antropologisk kunnskap eller informasjon om antropologi, berre får skrift aleine opp på skjermen.

Frode Storaas har jobbet mye med film, se bl.a. Lagde film om hemmelig vagina-ritual og Indianernes kamp om vannet: “Film er det beste mediet”

Ikke tilgjengelig på nett

Frode Storaas tekst er som sagt ikke fritt tilgjengelig på nett (kun mot betaling). Selv om Frode Storaas har gitt meg tillatelsen til å republisere teksten på antropologi.info, kan jeg ikke legge den ut her. For det er Universitetsforlaget som sitter på rettighetene. Som Vidar Røeggen skrev i en epost til meg, er en republisering ikke mulig før et halvt år etter at teksten ble publisert i Norsk antropologisk Tidsskrift, altså i april 2010.

Men Storaas har lov til å legge ut en tidligere versjon av teksten sin (versjonen han sendte artikkelen til tidsskriftet før språkvask, korrektur, bearbeiding etc) på sin egen hjemmeside (som han dessverre som de fleste antropologer ikke har) eller i digitale arkiv som BORA.

Flere og flere forskere og bibliotekarer verden rundt jobber med å gjøre akademisk kunnskap fritt tilgjengelig. De mener at offentlig finansiert forskning bør være gratis tilgjengelig. Jeg spurte Norsk antropologisk tidsskrift hva de mener om denne Open Access bevegelsen:

Og her er svaret jeg fikk fra Norsk antropologisk tidsskrift:

Norsk antropologisk tidsskrift (NAT) er ett av ca 14-15 tidsskrifter som inngår i en portefølje av norske fagtidsskrifter som i vesentlig grad finansieres og utkommer ved hjelp av en treårig rammeavtale som Universitetsforlaget har inngått med Forskningsrådet. Rammeavtalen er nettopp fornyet og NAT og Norsk antropolgisk forening, har en god del å takke eksistensen av denne avtalen for. For øyeblikket er temaet open access og elektronisk publisering noe som Forskningsrådet drøfter, og kanskje vi snart vil se en policyendring her. Men enn så lenge må også NAT følge de retningslinjer og policier som ligger i den aktuelle rammeavtalen. Vi håper du har forståelse for dette.

Denne uka er det forresten Open Access Week.

Egentlig er det overraskende at Storaas må skrive en slike tekst i 2009. Diverse antropologer har jobbet med kunnskapsformidling på nett siden 90-tallet. Og internasjonalt har det dukket et opp en stor mengde nye spennende initiativer på nett. Flere hundre antropologer har begynt å blogge de siste årene. Men nå er det utvilsomt blitt lettere og billigere å jobbe med multimedia-presentasjoner.

Problemet er at mange antropologer har et heller konservativt forhold til ny teknologi. Dette gjelder spesielt instituttene ved Universitetene og organisasjoner som Norsk antropologisk forening. Den nåværende forskningspolitikken meritterer publisering i eksklusive lukkete tidsskrifter.

OPPDATERING: Antropologistudent Dai Cooper har begistret folk verden rundt med sin Anthropology Song på YouTube. Sannsynligvis er det ingen som har forklart bedre hva antropologi handler om. Jeg intervjuet henne, se Interview: Meet Dai Cooper from The Anthropology Song!

SE OGSÅ:

Formidling: - Bruk heller film enn skrift

The Anthropology Song!

Thomas Hylland Eriksen: - Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Anthropological Films online

Blogger får Universitetets formidlingspris

Via YouTube: Anthropology students’ work draws more than a million viewers

Multimedia Music Ethnography of Yodelling and Alphorn Blowing

African Voices - a Multimedia Online-Exhibition

How to save Tibetan folk songs? Put them online!

Anthropological activism in Pakistan with lullabies

Is it time to boycott SAGE?

Tidsskrifter: Universitetsforlaget femdobler prisene

Forskere boikotter forlagene, vil ha gratis tilgang til forskning på nett