Migrasjon er et av de mest debatterte temaene i offentligheten. Men det er fortsatt store kunnskapshull. Og det er store mangler i migrasjonsforskningen. Dette viser rapporten Innvandring og flukt til Norge. En kunnskapsgjennomgang 1990-2009.
Jan-Paul Brekke, Monica Five Aarset, Hilde Lidén og Kristian Andenæs har gjennomgått forsknings- og utredningsarbeid knyttet til migrasjon, innvandring og flukt til Norge de siste tjue årene.
De påpeker bl.a.
- Det er en merkbar mangel på tverrfaglige og komparative studier: Internasjonalt har det vært pekt på at innvandringsforskningen ofte er monofaglig og ikke sammenligner på tvers av case eller land. Reell tverrfaglighet innebærer at slikt samarbeid inngår i design, metodologi og analyser.
- Fokus er i stor grad er på Norge. Nasjonalstaten utgjør rammen i de fleste studiene. Migrasjonen forstås i liten grad ut fra forhold i avsender- eller transitland. Det samme gjelder transnasjonale perspektiv, dvs. der vedvarende bånd mellom hjemland og mottakerland studeres.
- Norsk praksis når det gjelder tvangsreturer av personer uten opphold er ikke studert.
- Myndighetene har stått sentralt i å drive fram forskningen på migrasjonsfeltet i Norge. Dette forholdet kan legge noen begrensninger på forskningen: Policydrevet forskning risikerer å ha et for snevert fokus, være kortsiktig og lite kumulativ.
>> Oppsummeringen av rapporten
Det er blant annet på grunn av disse hullene og manglene at Culcom ble startet opp ved Universitetet i Oslo i 2004. Men dette tverrfaglige forskningsprogrammet blir ikke nevnt i rapporten.
SE OGSÅ:
Thomas Hylland Eriksen: Myndighetene hemmer migrasjonsforskningen
Etter nasjonalstaten: En samtale mellom Saskia Sassen og Thomas Hylland Eriksen
– Vi forsker for mye på integrering
Innvandrerkriminalitet, integrering og gammeldags innvandrerforskning