search expand

Når lokalbefolkningen må konkurrere om fiskeressurser med utenlandske investorer

Mesteparten av fisken foredles til et høykvalitetsprodukt og eksporteres til Europa, USA og Japan, samtidig som lokalbefolkningen ved sjøen lider av underernæring. Eksport er veien å gå hører vi ofte. Slik blir u-land kvitt fattigdommen. Men så enkelt er det ikke, og ofte fører denne strategien til det motsatte. Antropolog Eirik G. Jansen dokumenterte konsekvensene av den eksportrettet fiskeindustrien rundt Victoriasjøen. Nå er et nytt nettsted blitt lansert Big Fish, Small Fry – Globalisering av fiskeriene ved Viktoriasjøen og dokumentarfilmen om denne saken med samme tittel skal oversettes til engelsk og fransk.

Som ung antropologistudent på 1970-tallet studerte Jansen det tradisjonelle fisket som ga næringsrik mat til millioner av mennesker. Da han besøkte landsbyene 25 år senere fikk han sjokk, forteller han til UiOs forskningsmagasinet Apollon:

– De familiene som jeg hadde bodd sammen med i to år, som levde godt av fiske fra små kanoer og hadde et anstendig liv, var nå henvist til å livnære seg på avskjæret fra filetfabrikkene som eksporterte til Europa og Asia. De opplevde situasjonen som dypt fortvilende og nedverdigende.

Den Nil-abboren som i dag er igjen til lokalbefolkningen, er den som er for liten til å fileteres, eller den er eller råtten. I tillegg kjøper man fiskeskjelettene som er igjen etter at filetene er skåret av. På skjelettene henger det igjen kjøttrester som lokalbefolkningen spiser, mens filetene eksporteres til markedene i Europa, Midt-Østen, USA og Japan. Fortjenesten havner helt andre steder enn hos de tradisjonelle fiskerne, som nå i store grad har trukket kanoene sine på land.

Omkring halvparten av barn som bor i Kenyas del av Victoriasjøen, er feilernært eller underernært. Myndighetene har bedt UNICEF om vitamin A-piller og proteinpiller som de kan dele ut til barna langs sjøen.

– Dette blir ekstra tankevekkende når de bor ved bredden av det som kanskje er landets viktigste proteinkilde, sier Jansen.

Myndighetene i landene rundt Victoriasjøen prioriterer eksport fordi det gir valutainntekter. Men også bistandsorganisasjonene, Verdensbanken og Afrikabanken har bidratt til å bygge opp den moderne eksportindustrien med fileteringsmaskiner, kjøleanlegg og renseutstyr, men uten at de sosiale konsekvensene er godt nok vurdert, sier Jansen.

>> les hele saken i Apollon

>> Nettstedet “Big Fish, Small Fry – Globalisering av fiskeriene ved Viktoriasjøen”

SE OGSÅ:

Bør lære av afrikanske fiskere

Sammenhengen mellom rasisme og fattigdom i Iran – Masteroppgave om kaviarproduksjon

– Behov for mer kunnskap om samisk fiskeri

Frykter privatisering av havet , etterlyser debatt om ny lov

Doktoravhandling om fisket i Tchadsjøen: – Åpen tilgang til naturressursene en fordel

Mesteparten av fisken foredles til et høykvalitetsprodukt og eksporteres til Europa, USA og Japan, samtidig som lokalbefolkningen ved sjøen lider av underernæring. Eksport er veien å gå hører vi ofte. Slik blir u-land kvitt fattigdommen. Men så enkelt er det…

Read more

Doktoravhandling: – Åpen tilgang til naturressursene en fordel

I Tchadsjøen i Sentral-Afrika har den åpne tilgangen til fiskeressursene for folk utenfra vært en styrke for ressursbruken. Privat eiendomsrett eller en avgrenset gruppes kollektive eiendomsrett til fisken er altså ikke nødvendigvis en forutsetning for økonomisk lønnsom og økologisk bærekraftig ressursbruk, viser doktoravhandlingen av antropologen Bjørn Arntsen ved Visuelle kulturstudier (UiTø), leser vi i Fiskeribladet:

Arntsen dispurtete med avhandlingen “Fleksibilitet, flertydighet og forhandling. Kamerunske kotokoer og maliske immigranter i et fiskerisamfunn ved Tchadsjøen” samt filmen “Fisken kommer med regnet”:

Kotokoene har regnet området som sitt land, men fisket har likevel vært åpent for andre lokale og langveisfarende folk. I Sahel har geografisk mobilitet vært en av de viktige måtene å hanskes med et naturmiljø i kontinuerlig endring. Folks mulighet til å flytte på seg har vært nødvendig for å overleve, men har også bidratt til å verne naturen mot overutnyttelse.

(…)

Samforvaltning mellom stat og lokalbefolkning har vært sett på som et virkemiddel som kan bidra til at bruken av allmenningsressurser ikke ender i tragedie. Men i Tchadsjøen kan statens tilstedeværelse tvert i mot bidra til å drive systemet mot tragedien.

Bjørn Arntsen har som den andre ved Universitetet i Tromsø tatt doktorgrad knyttet til Visuelle kulturstudier. Det betyr at han leverer film som en del av doktorarbeidet.

>> les hele saken i Fiskeribladet (oppdatert med kopi)

SE OGSÅ:

Bør lære av afrikanske fiskere

– Behov for mer kunnskap om samisk fiskeri

Frykter privatisering av havet , etterlyser debatt om ny lov

I Tchadsjøen i Sentral-Afrika har den åpne tilgangen til fiskeressursene for folk utenfra vært en styrke for ressursbruken. Privat eiendomsrett eller en avgrenset gruppes kollektive eiendomsrett til fisken er altså ikke nødvendigvis en forutsetning for økonomisk lønnsom og økologisk…

Read more

“Lærer oss alternativer til vår måte å leve på”

Lena Thomsson i Gefle Dagblad er begeistret over boka På Barheidas tid – Familjekrönika från Savannen av antropologene Stig Holmqvist og Aud Talle. Den handler om nomader i Tanzania. Antropologene møtte nomadene allerede i 1971. Ifjor har de vært der for tredje gang:

Holmqvist och Talle har bott hos Barabaig, fotograferat och dokumenterat livet i byn, intervjuat medlemmarna av Barheidas familj och and­ra, böckerna blir fina som dyrbara smycken av elfenben. “På Barheidas tid” är mer av rapportbok än antropologi. Här finns inte det vetenskapliga och förklarande som så lätt blir nedlåtande. Författarna har få åsikter. Perspektivet är ofrånkomligt utifrån men det känns inte som en avigsida.

Anmelderen mener boka er så viktig fordi den viser oss at det fins andre måter å leve på og fordi den utfordrer mange gjengse forestillinger:

Den här boken är viktig att läsa för alla som vill veta hur det också går att organisera samhällen, att vårt sätt med representation och de valda så långt bort att de lika gärna kunde vara verksamma på månen, inte är enda sättet. Barabaigs rättssystem är direkt och handgripligt och demokratiskt.Polygamin är en försörjningsstruktur och inte en manlig sexuell utlevelse. Just detta gör böcker som “På Barheidas” tid oundgängliga. Vi får lära oss nya synsätt, alternativ till vårt sätt att leva, filosofera, att resonera existentiellt.

>> les hele anmeldelsen i Gefle Dagblad

Lena Thomsson i Gefle Dagblad er begeistret over boka På Barheidas tid - Familjekrönika från Savannen av antropologene Stig Holmqvist og Aud Talle. Den handler om nomader i Tanzania. Antropologene møtte nomadene allerede i 1971. Ifjor har de vært der…

Read more

Fat is beautiful: “Er du mager er du jo som en mann”

I anledning kvinnedagen en sak om skjønnhetsidealer i Vest- og Sør-Afrika. Nyckeln til Norrköping intervjuet doktorand Aimée “Mimmi” Ekman ved Linköpings universitet. Hun studerer fedme. Som en av de få snakket hun med folk som blir klassifisert som fet. I andre deler av verden blir fedme – i motsetning til Sverige og Norge – ikke sett på som roten til alt ondt.

Hun sier:

Bandmooraraberna i Niger anser att vara fet är ett sätt att vara kvinna, helst ska du vara så fet att du får bristningar. Är du mager är du ju som en man.
(…)
Kvinnoidealet runt Kapstaden (Sydafrika) handlar om mycket stora rumpor, breda höfter och breda lår men inga gigantiska bröst. Och det fanns två sorters fetma, man kan vara ’bra fet’ och man kan vara ’för fet’, det är när din kropp blir ett hinder för det du vill göra.

Interessant: Ingen av kvinnene så en sammenheng mellom fedme og det de spiser: “Nej, det hade med lycka att göra och inte någon av dem ville bli smal.”

Nå holder Aimée Ekman på med å intervjue overvektige svensker.

>> les hele saken i Nyckeln til Norrköping

SE OGSÅ:

Lite vispgrädde i kaffet? Om boka “Fat. The anthropology of an obsession”

Kvinnedags-bloggen

I anledning kvinnedagen en sak om skjønnhetsidealer i Vest- og Sør-Afrika. Nyckeln til Norrköping intervjuet doktorand Aimée "Mimmi" Ekman ved Linköpings universitet. Hun studerer fedme. Som en av de få snakket hun med folk som blir klassifisert som fet.…

Read more

Film skal forebygge HIV i Tanzania

Ole Bjørn Rekdal er utdanna sjukepleiar og sosialantropolog. Han har tatt hovudfag og doktorgrad på datoga- og iraqw-folka i Tanzania. Med bakgrunn i feltarbeida han har gjort, fekk han, i samarbeid med datogaene, ideen om å lage ein film om HIV og AIDS som rettar seg mot folkegruppa, skriver forskning.no.

Rekdal forklarer:

Seksualitet er strengt regulert blant datogane, men normene er annleis enn det me er vant til. Til dømes er samleie før ekteskapet ikkje akseptert, på den andre sida endrar mykje seg når ei kvinne giftar seg. Då har ho lov til å ha sex med alle brødrane og søskenbarna til mannen sin, forklarer Rekdal.

Å gifte seg inneber, på denne måten, ei slags seksuell frigjering for kvinnene. Tilgangen på mange ulike sexpartnarar er ein av faktorane som kan vere med på å fremje spreiing av HIV.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Cultural values and the spreading of AIDS in Africa

The emerging research field of medical ethnomusicology: How music fights AIDS

Ole Bjørn Rekdal er utdanna sjukepleiar og sosialantropolog. Han har tatt hovudfag og doktorgrad på datoga- og iraqw-folka i Tanzania. Med bakgrunn i feltarbeida han har gjort, fekk han, i samarbeid med datogaene, ideen om å lage ein film om…

Read more