Afrika | antropologi.info

– Hekseri er et moderne fenomen

Published on November 9, 2009 by lorenz Posted in Afrika, individ og samfunn, Kultur tradisjon kunnskap, modernitet, religion kosmologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

– Vi har en tendens til å tro at hekseri er tradisjonelt, men det er motsatt. Hekseri er en respons på modernisering i Afrika, sier antropolog Rune Flikke til Bistandsaktuelt. Og hekseri finner vi også i såkalte vestlige samfunn, påpeker antropolog Peter Geschiere.

Gambias president har satt i gang en heksejakt ved hjelp av heksedoktorer etter at tanten hans døde brått på nyåret. Nærmere 1000 mennesker ble internert med grunnlag i hekserianklager, ifølge Amnesty. Bistandsaktuelt har snakket med flere antropologer for å forstå hva som skjer.

Mainstreamavisene er fort ute med stereotype vinklinger på Afrika og hekseri og konstruerer dermed en motsetning mellom dårlige og irrasjonelle styresett i Afrika og velfungerende rasjonelle “vestlige” demokratier.

Peter Geschiere utfordrer en slik tenkemåte:

Jeg mener tvert i mot at vi finner lignende ting i vestlige samfunn. Politikk er innhyllet i hemmeligheter, og jeg mener at man kan sammenligne heksedoktorer og medierådgivere, begge grupper er forvaltere av hemmelig kunnskap i politikk.

Hekseri er et moderne fenomen, forklarer Rune Flikke:

– Vi har en tendens til å tro at hekseri er tradisjonelt, men det er motsatt. Hekseri har økt fra og med europeernes tilstedeværelse, altså kolonitiden, og er en respons på modernisering i Afrika.

Geschiere forteller at flerpartipolitikk i Kamerun har ført til økt usikkerhet, og dermed også mer hekseri.

 – Hekseri er et våpen mot de som er rike eller de som har makt. Afrikanske statsoverhoder må være sterke, og hekseri brukes som en måte å beskytte seg på. Det er som å spille poker. Alle afrikanske ledere gjør dette.

Hekseri bør ikke ses som et rent «påskudd», sier antropolog Tone Sommerfelt. I Gambia er det en del av befolkningens virkelighet .

>> les hele saken i Bistandsaktuelt

SE OGSÅ:

– Kommunikasjonsrådgivere er heksedoktorer

Northern Norway’s first ever witch conference

Magi og trolldom i Hallingdal: Pass deg for Haugafolket!

Forsker på synske dansker

Antropolog: “På børsen driver en med magi og ritualer”

– Märthas tro på engler er ikke ekstrem

Antropolog forsker på danske spøkelser

For mer forskning på “det esoteriske”

Også nordmenn koloniserte Afrika og Stillehavet – ny bok og utstilling

Published on July 1, 2009 by lorenz Posted in Afrika, bøker, globalisering transnajonalt, historie, museum, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Nordmenn var langt mer involvert i kolonialismen enn de fleste tror. En ny bok og en utstilling i Bergen museum minner om en mørk epoke i Norges historie som det snakkes (for) lite om.

”Kolonitid. Nordmenn på eventyr og big business i Afrika og Stillehavet” heter utstillingen og boka. I dag er det en veldig bra sak i Dagbladets magasin på nett (ikke på papir) om boka.

Silje Bryne i Dagbladet siterer
bokas redaktører, historiker Kirsten Alsaker Kjerland og antropolog Knut Mikjel Rio som skriver i forordet:

«Norge – så vel som en rekke andre koloniløse småland — nyttet muligheten som den storstilte europeiske koloniseringen bød på, og fulgte ivrig etter i opptrukne spor. De kom sånn sett til dekket bord. De var småbrødre som slapp å pløye åkerens første fure, og som ikke minst slapp å stå skolerett da det hele gikk galt».

Fra boka plukker Silje Bryne ut en av disse norske kolonisatorene, Christian Thams – en av de rikeste menn i Norge på sin tid og gjenforteller hans historie. Det var en mann som frekventerte de høyeste kretser både i Norge og i utlandet og som i 1911 ble medeier og administrerende direktør i Société de Madal i Portugisisk Øst-Afrika/Mosambik. Dette er et selskap som skal ha basert driften sin på tvangsarbeid og holdt slaver.

Det er interessant at de norske eierinteressene i dette selskapet har vedvart helt fram til i dag. I 2000 ble Grupo Madal (som det heter nå) kritisert av Norwatch i en rapport for å drive rovdrift på arbeiderne sine.

Det er også interessant at du ikke finner disse opplysningene i nettsidene om han, f.eks i Wikipedia, Kildenett (et digitalt læringsverktøy for elever og lærere i samfunnsfag og historie). Store Norske Leksikon nevner hans Afrika-eventyr, men uten å problematisere det. Inspirert av saken i Dagbladet spør sosialdemokraten.no var Thams Samfunnsbygger og hedersmann…?

Dagbladet siterer antropologen Bjørn Enge Bertelsen som skriver i antologien:

«Norsk kolonialisme i form av Madal og plantasjens investorer var integrerte deler av en større kolonial prosess som også omfattet voldsbruk, territorialisering og andre praksiser vi vanligvis forbinder med dannelser av koloniale stater eller andre former for dominans.»

>> les hele saken i Dagbladet

Men kolonitiden var også en tid som forandret Norge, leser vi på nettsiden til Bergen Museum:

Koloniepoken er ofte sett på som en tid med storpolitikk og konkurranse mellom europeiske stater om landområder og kontinenter. Først og fremst var denne tiden preget av enorme samfunnsomveltninger, moralske paradokser og framvekst av helt nye tenkemåter. Det var også en tid der nye inntrykk fra en stor verden kom ubemerket hjem til oss i Norge via mennesker og last i skip som krysset hele kloden.

Utstillingen skal stå ved museet i Bergen i ett år. Deretter skal den vises i flere norske byer, samt i Hawaii, Cook Islands, Zanzibar, Kenya, Mosambik og Sør-Afrika.

>> KOLONITID! Nordmenn på eventyr og big business i Afrika og Stillehavet (Bergen Museum)

>> Viser Norges mørkere fortid (På Høyden, 26.6.09)

Utstillingen oh boka er et resultat av forskningsprosjektet «In the Wake of Colonialism. Norwegian Commercial Interests in Africa and Oceania» (Wake)

SE OGSÅ:

Nordmenn hentet slaver fra Drammen til Hawaii

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

Nytt forskningsprosjekt om dansk slaveri i Karibia

Kongolandsbyen i Oslo: Utstillinger av mennesker fra andre kulturer var i stor grad med på å bygge opp myten om hvit overlegenhet

Svensk dyrepark stiller ut dansende afrikanere

Forbruk som veldedighet: – Næringslivstopper snakker som koloniherrer

Nordmenn var langt mer involvert i kolonialismen enn de fleste tror. En ny bok og en utstilling i Bergen museum minner om en mørk epoke i Norges historie som det snakkes (for) lite om.

”Kolonitid. Nordmenn på eventyr og big…

– Ikke stakkarsliggjør foreldreløse barn!

Published on May 28, 2009 by lorenz Posted in Afrika, doktoravhandlinger, familie, individ og samfunn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

Millioner av afrikanske unger har mista foreldrene sine i aids. Bør vi synes synd på dem? Nei, mener Tatek Abebe. Forskerens observasjoner stemmer dårlig med bildet av forsvarsløse barn som ikke ville klare seg uten vestlige hjelpeorganisasjoners nåde, skriver NTNUs forskningsmagasin Gemini.

Tatek Abebe har tatt doktorgrad på oppvekstvilkår for etiopiske barn som har mista en eller begge foreldre på grunn av aids, og for tiggerbarn i Addis Abeba. I flere langvarige feltopphold fulgte han barna.

Han fant ut at de aller fleste barn blir tatt hand om av storfamilien. Barna er selv aktive og bruker sine ressursser for å bedre sin livssituasjon. Han kritiserer både FN og vestlige hjelpeorganisasjoner som er for opptatt av barnas individuelle rettigheter:

– (Barna) lever i gjensidig binding med ein familie, stor eller liten. Deira liv og røyndom henger tett saman med vilkåra for resten av familien. Og dei ser også at dei sjølve har eit klart ansvar for å bidra til hushaldet.

– Desse forholda er betre spegla i det afrikanske charteret om barns rettar, som også legg vekt på barns ansvar og pliktar overfor familien. Men vestlige hjelpeorganisasjonar ser ut til å vere opphengt i barns individuelle rettar og krav. Dermed står dei i fare for å misse det komplekse samspelet og den gjensidige bindinga mellom barn og den nære eller utvida familien deira.

Han kritiserer også stemplingen av barnearbeid som forkastelig og i strid med barnas interesser. Tvertimot kan arbeidet bidra til å styrke barnas posisjon, selvfølelse og sosialiseringen inn i voksenverdenen samtidig som arbeidet gir verdifulle bidrag til husholdet.

Barna, sier han, er ingen hjelpeløse ofre. Vi må ikke se bort fra ressursene de selv har.

>> les hele saken i Gemini

>> last ned hele doktoravhandlingen: Ethiopian childhoods: a case study of the lives of orphans and working children

>> Intervju med Tatek Abebe og podcast

SE OGSÅ:

Somaliske klaner – verdens beste forsikringssystem

Anthropologist calls for a greater appreciation of child labor

Antropolog for mindre lek med barna

To grasp the childrens’ point of view – Første notater om Childhoods-konferansen

The anthropology of children, war and violence

– Støtt heller grasrota enn staten!

Published on April 27, 2009 by lorenz Posted in Afrika, byforskning, doktoravhandlinger, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, utvikling

– Støtt heller lokale initiativer enn statlige programmer, når dere driver med bistandsarbeid. Blant lokalbefolkningen hersker det nemlig en stor vilje til å skape utvikling, sier antropolog Morten Nielsen.

Nielsen har nettopp levert sin doktoravhandling In the Vicinity of the State: House Construction, Personhood and the State in Maputo, Mozambique, melder videnskab.dk. Morten Nielsen var på feltarbeid i et utkantområde i hovedstaden Maputo i Mozambique. Han studerte byplanlegging og husbygging blant verdens fattigste.

Konklusjonen er klar: Vesten er nødt til å endre sin oppfatning av hvordan byplanlegging og husbygging skal foregå i fattige land sør for ekvator. I stedet for å vente på at svake stater skal løfte oppgaven, skal man satse på kreftene nedenfra:

Faktum er, at i lande som Mozambique er staten så svag, at den ikke har mulighed for af egen kraft at skabe en overordnet handlingsplan for byudviklingen. Korruption og bestikkelse udgør et væsentligt element, og derfor er det helt andre kræfter, der styrer udviklingen af bysamfundet.

Selvfølgelig skal vi ikke på nogen måder acceptere korruption og bestikkelse, når vi går ind og støtter et nyt byplanlægnings-projekt. Når det er sagt, så er udviklingen i Mulwene et eksempel på, hvordan kræfter nedefra rent faktisk skaber udvikling. Folket selv organiserer og er drevet af et initiativ, som vi i højere grad skal støtte op om. I stedet for at vente på at svage stater skal løfte opgaven.

>> les hele saken på videnskab.dk

Det ser ut til at avhandlingen av en eller annen grunn kun er tilgjengelig som papirversjon. Jeg fant ikke noe på nettet.

SE OGSÅ:

Peru: – Grasrotorganisering gir håp

Hvorfor driver vi med bistand?

Appadurai: Skaper “Second Life” et mer rettferdig “First Life”?

Urban anthropologist: “Recognize that people want to come to the big cities”

Chronicles Women’s Social Movements in India

Poverty and health policies: Listening to the poor in Bangladesh

- Støtt heller lokale initiativer enn statlige programmer, når dere driver med bistandsarbeid. Blant lokalbefolkningen hersker det nemlig en stor vilje til å skape utvikling, sier antropolog Morten Nielsen.

Nielsen har nettopp levert sin doktoravhandling In the Vicinity of the…

Sammenhengen mellom naturvern og apartheid – Ny Antropress ute

Published on April 27, 2009 by lorenz Posted in Afrika, antropologi allment, feltarbeid metode etnografi, miljø og økologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, utdanning, vi og de andre

“Before we had apartheid, now we have nature conservation”, kan man høre folk si i Sør-Afrika. “Det er klare historiske sammenhenger mellom forvaltning av natur og framveksten av raseskillepolitikk og apartheid”, skriver antropolog Rune Flikke i den nye utgaven av Antropress – et tidsskrift som ble utgitt av sosialantropologistudenter i Oslo.

Temaet for den nye utgaven er “Natur og samfunn”.

Flikke skriver:

I desember 1900 ble det oppdaget et stadig økende antall døde rotter i havneområdet. Noen uker senere ble de første menneskene syke. Dette la grunnlaget for hva som har blitt omtalt som ‘sanitasjonssyndromet’—en politisk prosess som la vekt på å fjerne afrikanere fra byene, som et offentlig helsetiltak. Senere forskning har vist at sykdommen kom med britiske handelsskip fra India og utbredelsen var begrenset til hvite boligområder i havna. Likevel ble afrikanere gjort til syndebukker. De ble først midlertidig tvangsflyttet til en søppelplass utenfor byen før de til slutt mistet eiendomsretten i 1902.

Den politiske retorikken fokuserte på sanitasjon og forbandt afrikanere med møkk—‘farlig natur’—som truet bylivet i kraft av assosiasjonen som var etablert mellom møkk, urenhet og smittefare. (…) Fysisk avstand til afrikanere ble kort og godt sett på som helsebringene, slik vi fokuserer på kosthold og trening.

Vern av natur blir ofte brukt som unnskyldning for å etablere naturlige hindringer som begrenset kontakten mellom svarte og hvite:

Jeg har i den senere tid jobbet litt med Knut Nustad (NUPI og UMB ). Nustads forskning hvordan introduksjonen av iSimangaliso wetland park på UNESCOs World Herritage liste har skapt sterke reaksjoner blant den lokale zulubefolkningen. De hvite naturvernaktivistene—interessene her faller tydelig langs gamle raseskiller—ekskluderer afrikanere fra parkene med referanse til overnasjonale regler og retningslinjer for naturvern.

Med den problematiske historien i Sør-Afrika forenkler det prosessen, selv om det ikke minsker konfliktene. Lokalbefolkningen på sin side ser den historiske kontinuiteten og peker på hvordan de på ny har blitt ekskludert fra landområder. En holdning som “before we had apartheid, now we have nature conservation” er ikke uvanlig. De historiske linjene viser klart hvordan afrikanere har blitt ekskludert fra land med referanse til deres forhold til natur. (…) Som mennesker er de nå ekskludert fra natur og må derfor tvangsflyttes fra områder som omdefineres som nasjonalparker.

>> les hele saken i Antropress

Andre saker i Antropress handler om mannsroller, biologisk antropologi, intervjuer med masterstudenter, parforhold og feltarbeid og mye mer.

Antropress blir også lest utenfor akademia. Østkantavisa skriver om en sak av Thea Marie Astrup i forrige nummer av tidsskriftet: Fra ghettoen til østkanten – om sko som henger fra ledninger rundt omkring i byen.

SE OGSÅ:

Antropress er tilbake!

"Before we had apartheid, now we have nature conservation", kan man høre folk si i Sør-Afrika. "Det er klare historiske sammenhenger mellom forvaltning av natur og framveksten av raseskillepolitikk og apartheid", skriver antropolog Rune Flikke i den nye utgaven av…