Afrika | antropologi.info

Elektrisitet revolusjonerer livet på Zanzibar – Dagbladet om Tanja Winthers doktoravhandling

Published on April 26, 2009 by lorenz Posted in Afrika, bøker, doktoravhandlinger, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teknologi

La inn strøm – hadde mindre sex, melder Dagbladet. Astrid Meland har skrevet en veldig grundig omtale av Tanja Winthers doktoravhandling om innføringen av elektrisitet på Zanzibar.

Elektrisiteten har endret livet fullstendig. Antropologen er overbevist om at elektrisiteten har ført til forbedring.

– Den viktigste forandringen er at kvinner og jenter sparer tid på ting de ikke ønsker å gjøre. Det betyr at de ikke har seksten timers arbeidsdag, de har noen pauser i løpet av dagen, sier Winther.

Livet har begynt å gå fortere etter at strømmen kom. Folk disponerer tida helt annerledes. Kvinnene er opptatt av å spare tid for å kunne tjene egne penger.

Folk ble mer effektive, men fikk også dårlig samvittighet om de ikke rakk alt. Mørket var ikke lenger en god grunn til å legge ned dagens arbeid.

(…)

Da strømmen kom til Uroa kom tryggheten.

Eldre kalte lyset for «sikkerhetslys». Elektrisiteten økte kvaliteten på sykehuset, som fikk elektrisk vannpumpe, bedre drikkevann og lamper. De kunne oppbevare medisin i kjøleskap.
(…)
Da sosialantropolog Winther spurte folk om strømmens viktigste konsekvenser, trakk de alle frem hvor viktig den var for læringen.

>> les hele saken i Dagbladet

Jeg har skrevet om Tanja Winthers forskning tidligere. Ifjør høst intervjuet jeg henne, se How electricity changes daily life in Zanzibar – Interview with anthropologist Tanja Winther. Flere saker: Mindre sex, mer stress, renere vann: Slik forandrer strømmen livet i Zanzibar og Da strømmen kom til Zanzibar: Hvordan den nye teknologien påvirker hverdagen

La inn strøm - hadde mindre sex, melder Dagbladet. Astrid Meland har skrevet en veldig grundig omtale av Tanja Winthers doktoravhandling om innføringen av elektrisitet på Zanzibar.

Elektrisiteten har endret livet fullstendig. Antropologen er overbevist om at elektrisiteten har ført…

Lagde film om hemmelig vagina-ritual

Published on April 21, 2009 by lorenz Posted in Afrika, Kultur tradisjon kunnskap, religion kosmologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, visuell antropologi

”If the vaginas had teeth, the penises would be finished” synger kvinnene. Shona-folkets regnrituale regnes som så vulgært at kirken har forsøkt å utrydde det. Frode Storaas har som første antropolog fått lov å dokumentere det på film, melder På Høyden.

Antropologen forteller:

– Det er et poeng i ritualet at kvinnene er vulgære og obskøne og oppfører seg som menn. Det er virkelig om å gjøre å ”ta” mennene. (…) Dette ritualet er så hemmelig at antropologer tidligere ikke har fått være med og dokumentere det. Takket være Tore Sæterdal i UNIFOB sitt lange og gode samarbeid med lokale tradisjonale og formelle myndigheter i Mosambik, ble vi kontaktet for å dokumentere det på film før det forsvinner.

Dokumentaren ”If the vaginas had teeth” lagde han sammen med Liivo Niglas fra Tartu-universitetet i Estland. Filmen hadde premiere på Worldfilm-festivalen i Estland rett før påske.

Antropologen har interessante tanker rundt formidlingen av kunnskap. Han ser for seg en nettsider der vi kan laste ned antropologiske filmer om folks liv i hverdag og fest, akkompagnert av artikler og intervjuer:

– Informasjon om samfunn og kultur i verden er nesten utelukkende knyttet til unntakstilstander som krig, terror og naturkatastrofer. Folks oppfatning av verden blir at det i Midtøsten bare er fundamentalisme og i Afrika bare krig og sult. Uten å underslå elendigheten, er det er så absolutt på sin plass å formidle nyansert kunnskap om vanlige liv, variasjonen i hverdagsliv rundt omkring på jorda.

Hans agenda er “å samle kultur på film”:

Det har blitt vanskeligere for museer å samle ting; man kan ikke kjøpe med seg klenodier lenger. Jeg vil formidle variasjonen av samfunn og kultur i verden, og gjøre det med filmkamera.

>> les hele saken i På Høyden

NY: Dagbladet har skrevet en stor sak om det, se «Hvis vaginaen hadde tenner, ville penisene vært ferdig»

Det fins jo allerede en del sånne filmer på nett, bl.a. på nettsiden til Nordic Anthropological Film Association, youtube etc

SE OGSÅ:

Indianernes kamp om vannet: “Film er det beste mediet”

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Via YouTube: Anthropology students’ work draws more than a million viewers

Anthropological Films online

Medisinsk antropolog: Paven har rett! Kondomer hjelper ikke!

Published on April 20, 2009 by lorenz Posted in Afrika, individ og samfunn, kjønn, medisin og helse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Kondomer løser ikke AIDS-problemet, sa Paven nylig og fikk mye kjeft. Helt berettiget vil mange mene. Men nå får Paven uventet støtte fra en profilert AIDS-forsker og antropolog som sier at det ikke finnes noen empirisk sammenheng mellom bruk av kondomer og lavere hiv-infeksjonsrater, leser vi i Kristeligt Dagblad.

Selv etter mange års omfattende og aggressive utbredelse av kondomer har vedvarende bruk av dem ikke nådd et tilstrekkeligt høyt nivå til å produsere en målbar nedgang i epidemien i Afrika syd for Sahara”, sier han.

Forskeren heter Edward C. Greens, er fra Harvard School of Public Health og har forsket på AIDS i rundt 30 år.

Green er ikke imot bruken av kondom og mener at alle bør ha full tilgang til dem. Men kondomer er ikke det viktigste redskapet i kampen mot aids. Det Vesten har glemt er å jobbe for holdningsendring. Det som virker best er å arbeide for troskap mellom seksualpartnere.

Vi leser:

De fleste infektioner finder sted i den almindelige befolkning og skyldes, at mange mennesker har to eller flere regelmæssige seksuelle partnere, der overlapper i tid. Det gælder ifølge en undersøgelse for eksempel 43 procent af mændene i Botswana. En anden undersøgelse fra Malawi viste, at selvom gennemsnittet af seksualpartnere kun var lidt over to, var to tredjedele af befolkningen forbundet indbyrdes ved sådanne overlappende, vedvarende forhold.

Men litt må jo kondombruk være godt for? Jo, helt klart. I land som Thailand virket kondombaserte kampanjer. Men folk som bruker kondomer tar større risker i sitt seksuelle adferd. De føler seg kanskje for trygge. Dessuten brukes kondomer ikke med ektefeller. Kondombruk ville jo implisere en mangel på tillit. Hvis kondombruken går opp, tyder det på en økning i tilfeldig eller kjøpesex ifølge Green.

>> les hele saken i Kristeligt Dagblad

Saken i Kristeligt Dagbladet baserer seg bl.a. på Greens kronikk i Washington Post The Pope May Be Right. Wikipedia har mer info om kontroversen Green utløste. Se også en anmeldelse av Greens bok Rethinking AIDS Prevention: Learning from Successes in Developing Countries.

SE OGSÅ:

Male circumcision prevents AIDS?

AIDS:”Traditional healers are an untapped resource of great potential”

“There’s no AIDS here because men and women are equal”

The emerging research field of medical ethnomusicology: How music fights AIDS

Cultural values and the spreading of AIDS in Africa

Film skal forebygge HIV i Tanzania

Kan antropologien bidra til at flere barn blir vaksinert?

Published on April 2, 2009 by lorenz Posted in Afrika, antropologi allment, medisin og helse, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tverrfaglig

Mange barn i fattige land dør av sykdommer som kunne har vært unngått. Hvordan kan man få flere barn vaksinert? Antropolog Rune Flikke er med i et nytt tverrfaglig forskningsprosjekt som skal identifisere faktorene som fører til en god eller en dårlig vaksinedekning i Malawi og India.

Det fins en del studier av statsvitere og økonomer. Men det som mangler er studier av det som skjer lokalt, påpekte konsulentfirmaet McKinsey nylig.

– Det er veldig gøy å se at et konsulentfirma som McKinsey faktisk sier at det dere mangler er antropologisk kunnskap, sa Flikke i et intervju med meg.

I mai skal han dra på feltarbeid i Malawi for å gjøre en etnografi over helsearbeiderne i de rurale områdene. Malawi er et land med en forholdsvis høy vaksinedekning – mye høyere enn India for eksempel.

Han sier:

– Grunnen til at det fungerer så bra i Malawi, er fotfolka på grasrota. De er aldri blitt dekket. Hver gang man gjør en analyse i Malawi har en rettet fingeren på feil nedover i systemet, men det er faktisk mye arbeid som foregår der som fungerer bra og som er blitt usynliggjort gjennom et “ovenfra og ned”-perspektiv.

Det er en personlig tilfredsstillelse å kunne jobbe “anvendt”, sa han:

Jeg begynte på grunnfag i antropologi med det mål å jobbe anvendt. Så ble faget en ting i seg selv og jeg har brukt mange år på å lese og skrive ting som ingen andre enn fagidioter med samme interesse har glede av. Sånn sett er det veldig ok å kunne jobbe med en type problemstilling som kan ha positive praktiske konsekvenser. Jeg vender tilbake til det jeg hadde visjoner om da jeg startet med faget.

Vaksinasjon (eller variolasjon) er faktisk en praksis som amerikanske medisinere har lært av sine afrikanske slaver.

Han fortalte også at forskningsprogrammet kommer til å utlyse masterstipender – to til India og to til Malawi.

>> les hele intervjuet på hjemmesiden til Sosialantropologisk institutt i Oslo

Instituttet har forresten fått nye nettsider som er mye bedre enn de gamle. De skal også satse mer på forskningsformidling, hørte jeg.

SE OGSÅ:

Hvorfor bruker de ikke vaksinene?

The emerging research field of medical ethnomusicology: How music fights AIDS

Antropolog kikket legemiddelindustrien i kortene

Doktoravhandling: Kärlek i virusets tid

Hvorfor driver vi med bistand?

Published on December 15, 2008 by lorenz Posted in Afrika, politikk, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, utvikling

Skal soldater drive med bistand? Hva er bistandsarbeid egentlig? Hvem skal profitere av det? Vet vi egentlig hvorfor vi holder på med dette? Antropolog Sverker Finnström har i mer enn ti år fulgt Sveriges bistandsarbeid i Uganda. I en kronikk i Svenska Dagbladet skriver han om hvordan “Vestens” sikkerhetstenkning, Bush’s terrorkrig og utviklinger i den globale økonomien har ført til en ny type bistandspolitikk.

Det er på tide å granske bistandspolitikkens ideologiske bakgrunn, skriver han. For bistand er aldri nøytral:

Ironiskt nog är ledstjärnan för många hjälpinsatser ignorans snarare än lokalbaserad kunskap. Genom att inte självkritiskt granska den komplexa sammanflätningen av globala krafter, inte minst ekonomin och kriget mot terrorn, med oroshärdar i våra förmodade globala periferier, och vår roll i allt detta, fortsätter vi att odla bilden av humanitära insatser som altruistiska och ickepolitiska. Kortsiktigt är det naivt och långsiktigt är det farligt. 

I Uganda har den ukritiske holdningen til bistandsarbeid og bistandsorganisasjoner (som heller ikke handler altruistisk) ført til en sementering av et ikke-demokratisk styre:

En ugandisk vän har för mig beskrivit hur de internationella hjälporganisationerna i så hög grad lutar sig mot regeringen att de ”välkomnas som dess älskare, i en kärleksrelation som dirigeras av regeringen, men knappast utifrån lokalbefolkningens behov”. Med direkt hänvisning till den växande humanitära biståndsapparaten påpekade några unga ugandiska studenter att kriget har blivit en självgående ”business” för både biståndsorganisationerna och landets regering. Ingen är oskyldig, några bara hävdar att de är det. Så länge de framhärdar i detta, menade studenterna, kommer de humanitära organisationerna aldrig bidra till fred.

>> les hele saken i Svenska Dagbladet: Inget bistånd är neutralt

Jeg har tidligere skrevet om Sverker Finnström, se – Vi må se sammenhengen mellom humanitær hjelp og storpolitikk. Antropologen er bokaktuell med Living with Bad Surroundings

Her i Norge har Terje Tvedt kritisert det norske godhetsregimet og TV-aksjonen. SAIH oppsummerer debatten om bistandspolitikken.

SE OGSÅ:

Migrasjon mer effektiv enn bistand

Espen Marius Foss: Antropologien i utviklingspolitikkens tjeneste

Research: How migration fights poverty

Conservation for Whom? Telling Good Lies in the Development of Central Kalahari