search expand

Hvem er kriminell: EU eller flyktningene?

EUs landbrukspolitikk skaper millioner av sultflyktninger. Samtidig behandler EU disse sultflyktningene som kriminelle og bruker mye penger på å holde dem ute ved hjelp av Frontex, EU’s “delvis hemmelige militære” grensepoliti, kritisierer Jean Ziegler, FNs spesialrapportør om rettigheter til mat, melder Information.

Avisa viser til Zieglers anklageskrift Sultens flyktninger i Le Monde Diplomatique.

Underernæringen i Afrika skyldes bl.a. EUs eksportsubvensjoner:

De industrialiserte OECD-landene betalte i 2006 mer enn 350 milliarder dollar i produksjons- og eksportsubvensjoner til sine egne landbrukere og oppdrettere. Særlig EU praktiserer en slik profesjonell og kynisk «landbruksdumping». Resultatet er systematisk ruinering av afrikansk livsnødvendig landbruk.

Dessuten drukner de fleste statene i Afrika sør for Sahara drukner i gjeld. De selger derfor fiskerettighetene sine til industrielle foretak i Japan, Europa eller Canada, skriver Ziegler. Det industrielle fisket har “katastrofale konsekvenser for de små fiskersamfunnene”. Båtene til de industrielle foretakene respekterer ikke avtaler og driver med rovfiske. Og fiskelandsbyene dør:

De ruinerte fiskerne lever i stor armod, uten mye håp, uten midler til å kjempe mot gigantene som knuser dem, og derfor selger de båtene sine på billigsalg til mafiøse mennesketransportører, eller tar på seg transportjobben selv.

Regelmessig drukner båter som er fylt til randen med hundrevis av afrikanske sultflyktninger på vei fra Afrika til Europa:

Flere tusen afrikanere, deriblant kvinner og barn, bor i provisoriske leire utenfor gjerdene til de spanske enklavene Melilla og Ceuta, i det golde Rif-området i Marokko. På ordre fra EU-kommissærer fra Brussel, jager marokkansk politi flyktingene ut i Sahara-ørkenen. Med verken mat eller vann.

(…)
Ofte bruker de ett eller to år på å reise gjennom Afrika. De lever fra hånd til munn, krysser grenser og forsøker litt etter litt å nærme seg et kystområde. Og da blir de fanget opp av agentene til Frontex, som vil hindre dem i å nå havnebyer langs Middelhavet eller Atlanterhavet.
(…)
Generalsekretær Markku Niskala i Den internasjonale Røde Kors og -Halvmånebevegelsen (IFRC) forteller at «denne krisen dysses ned, og ingen vil snakke om den. Ikke nok med at ingen forsøker å hjelpe disse menneskene i den ytterste nød: det finnes ikke engang noen organisasjon som fører skikkelig statistikk som kunne klargjort omfanget av disse daglige tragediene.»

>> les hele teksten i Le Minde Diplomatique, norsk utgave

– Vi har en horde handelsmenn, spekulanter og finansbanditter som har konstruert en verden basert på ulikhet og avskyelighet. Vi må sette en stopper for dette, sa Ziegler, skriver også Dagbladet.

Information nevner antropologen Hans Lucht (Københavns Universitet) som har intervjuet sultflyktninger. Lucht har vært doktorgradsstudent fra 2004 til 2007 og studerte kommersialiseringen av havressursene. I teksten Risking Everything for Europe forklarer han hvordan industrielt fiskeri ruinerer livene til fiskerne.

SE OGSÅ:

Antropologen Shahram Khosravi- Ikke kall dem for illegale flyktninger

Antropolog Anne Hege Simonsen: “Det er mye som tyder på at vi aldri har bygget murer i høyere tempo enn vi gjør idag.

Katja Franko Aas: Flyktninger er ikke lenger mennesker som treger beskyttelse; de er blitt mennesker som majoritetssamfunnet må beskytte seg mot

– Åpne grenser er løsningen: Å åpne grensene for folk i fattige strøk er også det lureste som Vesten kan gjøre for å minske gapet mellom fattig og rik

What anthropologists can do about the decline in world food supply

EUs landbrukspolitikk skaper millioner av sultflyktninger. Samtidig behandler EU disse sultflyktningene som kriminelle og bruker mye penger på å holde dem ute ved hjelp av Frontex, EU's "delvis hemmelige militære" grensepoliti, kritisierer Jean Ziegler, FNs spesialrapportør om rettigheter til mat,…

Read more

Er sex mot penger alltid prostitusjon?

Menn føler seg forpliktet til å legge igjen penger til kvinner de hadde vært sammen med. Noe annet ville være en fornærmelse. I Tanzania er det ikke noe generelt stigma knyttet til å koble sex og penger, slik det er hos “oss”, sier antropolog Turid Misje, som har tilbrakt åtte måneder sammen med bararbeidere i Moshi som del av sitt hovedfag i sosialantropologi.

Til Kilden sier antropologen:

Kvinnene jeg møtte stilte seg helt uforstående til at det skulle være et problem i seg selv. De betrakter det tvert imot som problematisk dersom de ikke får penger av en mann de har sex med, enten det er en kjæreste eller en såkalt one night stand. Ingen penger betyr ingen respekt, da synes han ikke kvinnen er verdt noe.

Hun understreker at sex selvfølgelig ikke handler bare om penger. Kvinnene er også opptatt av egen seksuell nytelse og at de blir forelsket.

De fleste av barkvinnene har sex med gjester som gir dem penger, og mange av dem er i praksis avhengige av penger de får fra mennene, siden bareierne betaler så lite. Likevel ser ikke kvinnene på seg selv som prostituerte:

– Deres identitet er først og fremst knyttet til arbeidet som servitører og renholdere, selv om de kanskje får mer penger fra menn de ligger med enn de får i lønn.

– For mange av kvinnene er jobb i bar den eneste muligheten til å tjene penger, og mange understreket at de bare gjorde det fordi de var nødt. Veldig mange av mine informanter kommer fra den lutfattige landsbygda og har lite utdannelse. Men selv om livet som bararbeider kan være tøft, opplevde nok mange av kvinnene at de hadde vel så mye kontroll over livet sitt i baren som hjemme hos familien. «For et liv jeg ville hatt i landsbyen», kunne de si.

>> les hele saken i Kilden

Oppgaven er dessverre ikke tilgjengelig på nett

SE OGSÅ:

– Trenger nye perspektiver i prostitusjonsdebatten

Thailandske prostituerte bygger opp Thailand

Når prostituerte kommer selv til orde

Antropolog hjelper politiet til å forstå prostitusjon

Prostitusjon: “Moralske grenser er noe man må ha råd til å opprettholde”

An anthropologist on sex, love and AIDS in a university campus in South Africa

Menn føler seg forpliktet til å legge igjen penger til kvinner de hadde vært sammen med. Noe annet ville være en fornærmelse. I Tanzania er det ikke noe generelt stigma knyttet til å koble sex og penger, slik det er…

Read more

Doktoravhandling: Kärlek i virusets tid

avhandling - cover

Kan en bekjempe AIDS uten å vite hva kjærlighet er? Idag disputerer antropolog Anette Wickström med avhandligen Kärlek i virusets tid: att hantera relationer och hälsa i Zululand. Hun viser blant annet at mange initiativ til å forbedre zulufolkets situasjon kolliderer med lokalbefolkningens forestillinger om kjærlighet og seksualitet.

Avhandlingen er basert på seks måneders feltarbeid blant åtte familier i KwaZulu Natal i Sørafrika.

I innledningen skriver antropologen:

Kärlek i virusets tid handlar om hur människor på landsbygden i KwaZulu Natal söker efter att överleva, älska, höra till och skapa ordning i en tillvaro som både materiellt och personligt utmanar deras hälsa, relationer och välmående. Den utbredda spridningen av HIV/aids i södra Afrika har lett till att omvärldens intresse är stort för att försöka förstå vilka faktorer som påverkar sexuella relationer och förekomsten av aids.

Ändå är det inte många aktiviteter, varken inomstatliga eller internationella, som ägnar uppmärksamhet åt hur människor själva tänker om och hanterar kärlek och sexualitet i sitt vardagsliv.

Kjærligheten er nemlig ikke universell men påvirket av materielle, sosiale og politiske forhold, sier hun til Norrköpings Tidningar:

-I min avhandling skriver jag om ett sätt att se på kärleken, som påverkar individen och kollektivet annorlunda än hos oss. I Sydafrika har kolonialismen, apartheid, demokratiseringen och aids krävt olika sätt att hantera kärleken, sexualiteten och familjerelationerna.

>> Intervju med Anette Wickström i Norrköpings Tidningar

>> Intervju med Anette Wickström i Östgöta Correspondenten: Oskuldskontroll – folkets desperata lösning till spridningen av aids i Sydafrika

>> last ned doktoravhandlingen

SE OGSÅ:

An anthropologist on sex, love and AIDS in a university campus in South Africa

AIDS:”Traditional healers are an untapped resource of great potential”

Male circumcision prevents AIDS?

“There’s no AIDS here because men and women are equal”

The emerging research field of medical ethnomusicology: How music fights AIDS

Cultural values and the spreading of AIDS in Africa

Film skal forebygge HIV i Tanzania

Redselen for HIV/AIDS: HIV-smittede holder sykdommen hemmelig

avhandling - cover

Kan en bekjempe AIDS uten å vite hva kjærlighet er? Idag disputerer antropolog Anette Wickström med avhandligen Kärlek i virusets tid: att hantera relationer och hälsa i Zululand. Hun viser blant annet at mange initiativ til å forbedre zulufolkets situasjon…

Read more

Kolonisierer Afrika ved hjelp av kristendommen

Nei til kondomer, abort og homoseksualitet: Det har aldri vært så mange kristne misjonærer sør for Sahara som i dag, og to av tre er amerikanere. Kristendommen i Afrika vokser i en fart som mangler sidestykke i historien.

– Under koloniseringen var det engelskmennene som underla seg store deler av Afrika og gjorde 1900-tallet til sitt eget. Nå er det amerikanernes århundre, sier Catrine Christiansen, doktorgradsstipendiat ved Institut for Antropologi ved Københavns Universitet til Morgenbladet.

I denne fascinerende reportasjen om “born again Christians” får vi vite at de evangeliske amerikanske kirkesamfunnene har mektige allierte, både i kristne mediemoguler og amerikansk utviklingsbistand. De “gjør felles sak i eksporten av konservative kristne verdier. Langt på vei anført av president Bush, som selv er «born again»-kristen.”

Med Bush ved roret har USA endret retning mot en mer moral- og trosbasert bistandspolitikk som kan merkes overalt i Afrika. Mange av de internasjonale organisasjonene som jobber med familieplanlegging har nektet å skrive under på de amerikanske betingelsene, og har mistet hundrevis av millioner i støtte.

>> les hele saken i Morgenbladet

Jeg fant en relatert artikkel av Catrine Christiansen på nett

Youth Religiosity and the Aids Pandemic: Faith, Friends and Family Virtues in Uganda (pdf)

SE OGSÅ:

Kristendommen øker mer enn islam

Isolerer seg for å bli frelst – Doktoravhandling om konservativ kristen minoritet i Bolivia

Misjonsbildenes makt over sinnene – ny bok av Marianne Gullestad

Nei til kondomer, abort og homoseksualitet: Det har aldri vært så mange kristne misjonærer sør for Sahara som i dag, og to av tre er amerikanere. Kristendommen i Afrika vokser i en fart som mangler sidestykke i historien.

– Under koloniseringen…

Read more

– Flerkoneri handler om solidaritet

På landsbygda i Gambia er de fleste gift med nære slektninger. Mennene har minimum to koner. Men han må sørge godt for sin første hustru, før han kan ta sin neste. Antropolog Tone Sommerfelt tar doktorgraden om ekteskap og flergifte blant folket Wolof på landsbygda i Gambia.

Hun tilbrakte to år i feltarbeid i en gambisk landsby for å studere ekteskapsrelasjoner. Til forskningsmasinet Apollon sier hun at flerkoneri handler om solidaritet:

– Ekteskap dreier seg ikke bare om relasjonene mellom dem som skal gifte seg, men mellom begge familiene. Allerede fra de er små, gjøres barn oppmerksomme på hvem de kan og ikke kan gifte seg med. Det skjer derfor mye flørting fra man er liten.
(…)
– Flerkoneri i Gambia handler om solidariteten med hus og familie. Det dreier seg om å gjøre familieenheten sterk og motstandsdyktig. Lojalitet til den store boenheten er viktig. For å få fred og fordragelighet i et hus, gjøres det helhetsvurderinger. Det er derfor viktigere å velge hva slags ektefelle som passer inn, enn å følge de strenge reglene for hvem man kan gifte seg med.

Et hus består av mange hushold. Brødre holder til i samme hus, men danner ulike hushold. Rekorden i landsbyen var 111 medlemmer i ett og samme hus. Samholdet i huset er viktig. Det er undervurdert i den sosialantropologiske litteraturen, sier hun.

Antropologen forteller også at de verste konfliktene ikke alltid er mellom hustruene til den samme mannen, men mellom hustruene hans og hustruene til de andre brødrene.

>> les mer i Apollon

Tone Sommerfelt har skrevet landprofilen Gambia og har utgitt FAFO-rapporten Domestic Child Labour in Morocco

SE OGSÅ:

Kærlighedens gidsler: Sanselig bog om livet i Gambia

Flerforeldreprinsipp blant samene – Doktorgrad på rituelt slektskap

Where women rule the world and don’t marry

Anthropologists: U.S. Marriage Model Is Not Universal Norm

På landsbygda i Gambia er de fleste gift med nære slektninger. Mennene har minimum to koner. Men han må sørge godt for sin første hustru, før han kan ta sin neste. Antropolog Tone Sommerfelt tar doktorgraden om ekteskap og flergifte…

Read more