search expand

Første omtaler av Marianne Gullestads “Misjonsbilder”

“Boken er et vitenskapelig verk som krever sitt av leseren. Samtidig er den skrevet av en forfatter med stor formidlingsglede, og som selv synes å ha hatt stort utbytte av arbeidet”, skriver Stavanger Aftenblad om Marianne Gullestads nye bok Misjonsbilder. Bidrag til norsk selvforståelse.

>> Stavanger Aftenblad: Bak misjonærbildene

Liv Riiser, kulturjournalist i Vårt Land har skrevet en mer personlig omtale. “Jeg vokste opp med disse bildene. For meg er «Misjonsbilder» nærmest som et familiealbum”, skriver hun. “Marianne Gullestad har analysert bildene og skrevet bok om virkelighetsforståelsen som jeg, og mange med meg, engang tok for gitt.”

>> Vårt Land: Med kamera i Afrika

MER INFORMASJON OM BOKA:

Misjonsbildenes makt over sinnene – ny bok av Marianne Gullestad

"Boken er et vitenskapelig verk som krever sitt av leseren. Samtidig er den skrevet av en forfatter med stor formidlingsglede, og som selv synes å ha hatt stort utbytte av arbeidet", skriver Stavanger Aftenblad om Marianne Gullestads nye bok Misjonsbilder.…

Read more

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Film når flere mennesker enn skrift, og bør brukes for å dokumentere fortellinger om Afrika. Dette mener representanter fra Universitetet i Mali som holder på etablere sin egen mastergrad i visuelle kulturstudier (en utdanning innen sosialantropologi) i samarbeid med Universitetet i Tromsø, melder Tromsøflaket.

– Vi må ha noen som kan dokumentere disse store omstillingene i Mali, hvor borgerskapet spirer frem og spiser jorda opp under føttene på bøndene som dyrker den. Det skrives mye om denne problematikken, men det er viktig at det er visuelt fortalt, sier professor Drissa Diakité.

Han er ikke imot at europeere forsker på Afrika eller diskuterer Afrika, men han mener at afrikanere må delta i debatten i mye større grad. Samarbeid mellom universitetssamfunn er det som kan avhjelpe denne situasjonen, mener Drissa.

– Hele målsetningen med et universitet er å bryte ned denne dominanssituasjonen som har oppstått i forskningen om Afrika. Vi må utvikle en fellesforståelse for Afrika, og det kan vi bare gjøre om vi samarbeider om hvordan Afrika skal fremstilles.

>> les hele saken i Tromsøflaket

SE OGSÅ:

Bilder som brobygger: Første samfunnsfaglige doktorgrad basert på film

Kristiansand Dyreparks tvilsomme bilde av Afrika

Geldof’s Live8 and Western myths about Africa

Film når flere mennesker enn skrift, og bør brukes for å dokumentere fortellinger om Afrika. Dette mener representanter fra Universitetet i Mali som holder på etablere sin egen mastergrad i visuelle kulturstudier (en utdanning innen sosialantropologi) i samarbeid med…

Read more

Kristiansand Dyreparks tvilsomme bilde av Afrika

“Hele Afrika-området skal ha et autentisk afrikansk preg, men for å få det til trenger vi både interiør og eksteriør-gjenstander som er velbrukt, slitt og gjerne litt ødelagt.” Dette skriver Kristiansand Dyrepark på sine nettsider. – Vi kan ikke bygge Afrika med et sterilt og ryddlig preg. Det blir helt feil, sier prosjektleder for dyreparkens nye Afrika-område, Arne Magne Robstad.

På en egen side (ikke lenger på nett) er det en liste med gjenstander som de er på jakt etter:

– Gamle bordplater og planker (Har du en gammel låve, bod e.l. som skal rives, ta kontakt).
– Gamle lykter (oljelamper, fjøslykter, billykter, annen belysning etc.)
– Trekasser
– Reisekofferter
– Slitte reklameskilt
– Afrikanske dekorelementer
– Gamle vasker, blandebatteri, kraner
– Gamle håndtak
– Oljefat, små og store (gjerne Kaltex)
– Tretønner
– Slitte, tykke tau
– Store krittavler, slitte
– Afrikanske tekstiler, tepper o.l.
– Kobbertråder
– Gamle bilfelger
– Striesekker (gjerne med afrikansk tekst)
– Skilt med tekst på swahili
– Hesjestaur

“Det vil neppe bidrar til den oppvoksende generasjons forståelse av Afrika som et enormt og variert kontinent”, kommenterer antropolog Marie Louise Seeberg.

Det er ikke første gangen at en dyrepark gir et problematisk bilde av Afrika (inspirert av koloniale stereotyper?). Se blant annet Svensk dyrepark stiller ut dansende afrikanere. Lignende forestillinger finner vi også i media, se “Statoil siviliserer Afrika?” eller “Vi trenger en ny Afrika-journalistikk!” og innen akademia, se Å gjenoppfinne samfunnsvitenskapen fra et afrikansk perspektiv

"Hele Afrika-området skal ha et autentisk afrikansk preg, men for å få det til trenger vi både interiør og eksteriør-gjenstander som er velbrukt, slitt og gjerne litt ødelagt." Dette skriver Kristiansand Dyrepark på sine nettsider. - Vi kan…

Read more

Ny masteroppgave: Fellesskap og hierarki. Utforming av sosial identitet i en liten by i Mali

Ingunn Nordstoga har vært på feltarbeid i Mali for å skrive masteroppgaven sin. Nå er oppgaven Fellesskap og hierarki. Utforming av sosial identitet i en liten by i Mali publisert på nettet.

Hun skriver i innledningen:

Oppgaven «Felleskap og hierarki» er en studie av Kita, en liten by i Mali i Vest-Afrika. Kita ligger i Mande, et språkområde som er preget av høy grad av sosial og kulturell kompleksitet, og av hierarkiske sosiale strukturer. (…) Jeg drøfter hvordan mennesker utformer sin identitet i daglige forhandlinger om verdier, makt og rang. Henvisning til ulike moralske universer og eksistensen av komplekse sosiale strukturer der mennesker har tilhørighet til flere grupper og kategorier, er utgangspunktet for forhandlingene: Klan, kaste, etnisitet, religion, kjønn og alder er viktige kriterier for differensiering. Jeg drøfter prinsipper for likhet, forskjellighet og hierarki mellom mennesker, basert på tilhørighet til de nevnte gruppene og kategoriene.(….)

I tillegg til å behandle de nevnte kriteriene for sosial differensiering, tar jeg for meg et nyere kriterium for differensiering i Kita, nemlig klassifisering i henhold til dikotomien svart – hvit eller tradisjonell – moderne/sivilisert.

Kitanerne klassifiserer både personer, hendelser og ting i henhold til disse begrepene, og jeg erfarte at de i mange situasjoner ble tillagt svært stor betydning. Denne formen for klassifisering og differensiering har sjelden vært eksplisitt behandlet i antropologisk litteratur fra Vest-Afrika, men Mary H. Morans (1990) analyse av kjønn og prestisje i Liberia drøfter sosial organisering og maktforhold i et vestafrikansk samfunn i lys av slike begreper («innfødt» og «sivilisert»).

>> last ned oppgaven

Ingunn Nordstoga har vært på feltarbeid i Mali for å skrive masteroppgaven sin. Nå er oppgaven Fellesskap og hierarki. Utforming av sosial identitet i en liten by i Mali publisert på nettet.

Hun skriver i innledningen:

Oppgaven «Felleskap og hierarki» er en…

Read more

Utfordrer bistandsorganisasjoner

Hvordan bekjempe hungersnøden i Etiopia? I et intervju i forskningsmagasinet GEMINI kritiserer sosialantropolog Svein Ege bistandsorganisasjoner og myndigheter som etter hans mening ikke forstår landbruket og bondens funksjon godt nok. Det brukes store ressurser på å flikke på symptomene. Landet er nå mer avhengig av nødhjelp enn i 1985, skriver han:

– Så lenge Etiopias bønder vesentlig dyrker korn, vil det være sult, ganske enkelt fordi mange områder er lite egnet for korn. Selv i et godt år er mer enn fem millioner bønder avhengig av nødhjelp for ikke å sulte i hjel.

– Den langsiktige løsningen ligger i å få folk ut av kornjordbruket, for eksempel ved at de stimuleres til å dyrke andre vekster som kan selges til såpass gode priser at man får råd til å kjøpe seg mat. Grønnsaker, frukt, og ikke minst trær, er langt mer lønnsomt enn korn.

Svein Ege har hatt Etiopia som sitt spesialfelt gjennom hele forskerkarrieren. Han vil være blant deltakerne på den internasjonale Etiopia-konferansen som i år arrangeres for 16. gang, ved NTNU i Trondheim, i perioden 1.-6. juli.

>> les hele saken i Gemini

Hvordan bekjempe hungersnøden i Etiopia? I et intervju i forskningsmagasinet GEMINI kritiserer sosialantropolog Svein Ege bistandsorganisasjoner og myndigheter som etter hans mening ikke forstår landbruket og bondens funksjon godt nok. Det brukes store ressurser på å flikke på symptomene.…

Read more