search expand

Antropolog for mindre lek med barna

Det å forsøke å eksportere lek med foreldrene som en fundamental rettighet for barn til resten av verden, dreier seg om en lyst til å sivilisere ”de irrasjonelle innfødte”, mener antropolog David Lancy. Han lar seg provosere over samstemtheten om at foreldres oppmerksomhet overfor barnet burde være noe universelt som skal promoteres verden over, skriver Astrid Meland i Dagbladet (Magasinet)

Lek med barn er nemlig et nymotens fenomen og noe som er fremmed for rundt 75 prosent av jordas befolkning ifølge antropologen. Lancy har tatt opp lek med barn i tidsskriftet American Anthropologist. Lek har alltid vært viktig i alle kulturer, men foreldrene har ikke vært en del av den. Søsken og andre barn, derimot, har vært sentrale, skriver han.

Blant norske barnepsykologer er det enighet om at det er viktig at foreldre involverer seg med lek med barna for å bygge tillit og positive relasjoner.

– I psykologien er det en selvfølge at mor leker med barna. For lite lek kan kanskje barnet til og med bli skadet av. Men bevisene for de positive effektene av lek med foreldre er ikke så entydige som psykologene framstiller det, funnene er heller blandet og uklare, sier Lancy.

>> les hele saken i Dagbladet

Dagbladet linker også til artikkelen i Boston Globe der Lancy’s paper blir omtalt. Der leser vi at foreldre-barn leken er et biprodukt av dagens kapitalistiske samfunn: Barna må forberedes på kunnskapssamfunnets økonomi og arbeidsmarked.

>> les saken i Boston Globe: Leave those kids alone

SE OGSÅ:

Play as research method – new Anthropology Matters is out

Trendy å være hjemmeværende med barn

Designerklær for barn: “Ønsker å vise hvem de er gjennom barna sine”

Ethnographic study: Why the education system fails white working-class children

Det å forsøke å eksportere lek med foreldrene som en fundamental rettighet for barn til resten av verden, dreier seg om en lyst til å sivilisere ”de irrasjonelle innfødte”, mener antropolog David Lancy. Han lar seg provosere over samstemtheten om…

Read more

– Märthas tro på engler er ikke ekstrem

Prinsesse Märtha Louise vil starte en ny alternativ skole, for blant annet lære folk å komme i kontakt med engler. Mens PR-rådgiver Hans Geelmuyden mener at slike utspill skaper en avstand til kongefamilien, betegner antropolog Aina Engtrø Solem prinsessens tro på noe overnaturlig – på spøkelser, engler og hjelpere som svært utbredt. Ifølge Solem er Märtha Louise slett ikke ekstrem, leser vi i Adressavisa.

Antropologen skrev sin hovedoppgave ved NTNU om healere i Trondheims-området og sier:

– Gjennom arbeidet mitt kom jeg borti en svensk healer som hadde flere tilhengere i Trondheim. Hun hevdet at hun kunne helbrede ved hjelp av energier hun hadde fått fra overjordiske vesener. En amerikansk guru snakket om pleiadefolk og om muligheten til å endre en persons DNA.

– Når jeg leser nettsiden til Märtha Louise, fremstår hun som relativt nøktern. Hun er jo en kristen prinsesse, og snakker om engler. Det er veldig vanlig i alternative miljøer, og det er noe folk kan svelge.

>> les hele saken i Adressa

Til Aftenposten sier sosialantropolog Tian Sørhaug at utspillet har sammenheng med Harry Potter-hysteriet. Han tror mange vil se prinsessens nyreligion som en videreføring av en naturlig kulturell strømning.

SE OGSÅ:

Forsket på hvorfor markedet for healing vokser

– Moderne arbeidsliv er preget av new age

Magi og trolldom i Hallingdal: Pass deg for Haugafolket!

For mer forskning på “det esoteriske”

New book: Divination and Healing: Potent Vision

Hansen, Kenneth (2006): A better life in a better world. The search for community and well-being among spiritualists in contemporary London

Prinsesse Märtha Louise vil starte en ny alternativ skole, for blant annet lære folk å komme i kontakt med engler. Mens PR-rådgiver Hans Geelmuyden mener at slike utspill skaper en avstand til kongefamilien, betegner antropolog Aina Engtrø Solem prinsessens tro…

Read more

Starter opp nordisk nettverk for antropologer

For å gjøre antropologisk baserte virksomheter mer synlig overfor den offentlige og private sektor har Anne-Marie Christensen startet opp et nordisk nettverk for erhvervs- og bedriftsantropologer.

christensen

Flere og flere antropologer jobber som selvstendige næringsdrivende, mange har sitt eget konsulentbyrå, men de har lite kontakt med hverandre:

“Et nordisk netværk for selvstændige antropologer kunne sparre med hinanden og eventuelt tilbyde virksomhederne nordiske antropologiske projekter”, skriver Anne-Marie Christensen (som driver firmaet Antrofokus heter nå Etnovator) i en epost til meg.

Hun forklarer:

Formålet med netværket er at styrke antropologisk baserede virksomheders synlighed overfor den offentlige og den private sektor.

Dette skal bla. ske gennem:

– Trendspotting: antropologien i nye erhvervsfelter

– Faglig som forretningsmæssig sparing (fra akademia til business)

– Udførelse af større forretningsopgaver i netværket eller udvikling af fælles nordiske projekter.

Ideen er at netværket (Nordic corporate antropologists) på sigt skal have sin egen hjemmeside, som præsenterer netværkets kompetencer, igangværende projekter, som kan virke til inspiration for kunder. Det skal også være en præsentation af, hvad andre virksomheder har fået ud af at bruge et antropologisk firma etc. Internt på hjemmesiden skal der være mulighed for e-diskussioner, networking etc i et lukket forum.

Foreløpig vil nettverkets hjemmeside være her på antropologi.info. Jeg har allerede installert et forum der en kan diskutere og presentere seg selv. Forumet vil kun være tilgjengelig for nettverkets medlemmer.

Anne-Marie Christensen og jeg er blitt enige om at jeg skal ta meg av registreringen. Alle som er interessert i å være med sender en epost til meg med navn på bedriften / firmaet. Gjerne bruk kontaktskjemaet.

SE OGSÅ:

Trendethnography – Nytt antropologisk firma

– Godt marked for antropologiske firmaer

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

Oppdaget nisje: IT-antropolog startet eget firma

– Næringslivet er oppskrytt! Antropologer må markedsføre seg bedre og ikke være redd for å starte en egen bedrift

Oversikt over antropologiske konsulentbyråer

christensen

For å gjøre antropologisk baserte virksomheter mer synlig overfor den offentlige og private sektor har Anne-Marie Christensen startet opp et nordisk nettverk for erhvervs- og bedriftsantropologer.

Flere og flere antropologer jobber som selvstendige næringsdrivende, mange har sitt eget konsulentbyrå,…

Read more

Nordmenn og naturen: Antropolog forsker på basehoppere

se filmen om basehoppere

Antropolog Sidsel Mæland har lagt en fin hjemmeside om sin forskning på norske basehoppere. Vi kan se en ganske skremmende video der basehopperne hopper rett i døden (virker som). “Girlpower” hører vi noen rope mens jentene kaster seg utfor stupet.

Forskeren har ikke hoppet selv men har sittet utallige timer på forskjellige landingssteder, bodd sammen med hopperne under feltarbeidene, og intervjuet 16 av de mest aktive utøverne, leser vi.

Sidsel Mæland har også lagt ut flere artikler.

>> besøk Sidsel Mælands hjemmeside base-research.com

SE OGSÅ:

Skrev magisteroppgave om fanatiske fugletittere

Forsker på Trillemarka-konflikten

se filmen om basehoppere

Antropolog Sidsel Mæland har lagt en fin hjemmeside om sin forskning på norske basehoppere. Vi kan se en ganske skremmende video der basehopperne hopper rett i døden (virker som). "Girlpower" hører vi noen rope mens jentene kaster seg utfor stupet.

Forskeren…

Read more

Nederlandsk antropolog forsker på nordmenn

Endelig! En utenlandsk antropolog forsker på nordmenn! I vår globaliserte verden, hvor føler Kristiansund-ungdommen seg hjemme? Dette lurer den nederlandske mastergradstudenten Margriet Juffer (26) på, skriver Tidens Tegn.

Føler ungdommene tilhørighet til hjemplassen eller andre plasser? Hvorfor bor de her, hvorfor bor de ikke andre plasser? Med internett og kulturell globalisering, hvor føler ungdom som bor i distriktene seg hjemme?

Juffers studerer kulturantropologi ved universitetet i Utrecht. Men hvorfor foreta slike studier i Kristiansund, spør journalisten og antropologen gir et godt og interessant svar:

– Fordi jeg ville studere norsk ungdom. Det finnes mange globaliseringsstudier på mennesker fra den tredje verden, men lite på hva globalisering gjør med ungdom fra i-land. Norge er et av de rikeste landene i verden, men det trenger ikke bety at alle er veldig lykkelige. Norge har høy selvmordsstatistikk og relativt stort forbruk av narkotika og alkohol. Grunnen til at jeg valgte akkurat Kristiansund, er fordi det er en liten by i distriktet, uten universitet og høyskole. Byen er ikke utpreget urban.

>> les hele saken i Tidens Tegn

Hun gjør det som norske forskere unnlater å gjøre: Mange norske antropologer drar utenlands og de fleste som forsker i Norge studerer innvandrere og drar sjeldent ut “i distriktet”. Og forskerne med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn forsker stort sett på seg selv. Dermed er det nesten ingen som forsker på nordmenn.

Endelig! En utenlandsk antropolog forsker på nordmenn! I vår globaliserte verden, hvor føler Kristiansund-ungdommen seg hjemme? Dette lurer den nederlandske mastergradstudenten Margriet Juffer (26) på, skriver Tidens Tegn.

Føler ungdommene tilhørighet til hjemplassen eller andre plasser? Hvorfor bor de her,…

Read more