search expand

I Sverige: Antropologer utdanner soldater

Avdelningen för Socialantropologi vid Lunds universitet har utdannet svenske soldater i kulturelle relasjoner, identitet, etnisitet og konflikthåndtering. – Tanken är att ge en djupare förståelse för bakgrunden till de konflikter som i dag härjar ute i världen, varför uppstår de och varför är motsättningarna så svåra att överbrygga, ifølge avdelingens hjemmeside.

OPPDATERING (31.1.07): Nå har Aftonbladet fått nys om saken og skriver Soldater utbildas i socialantropologi

Det er ikke politisk korrekt å skrive kritisk om militæret, med den typen samarbeid er omstridt – ikke minst på grunn av antropologifagets mørke forhistorie, bl.a. samarbeidet med kolonimaktene (skaffet dem kunnskap til å bedre kontrollere lokalbefolkningen).

På antropologibloggen Savage Minds har det oppstått en debatt etter omtalen av et nytt samarbeidsprosjekt mellom antropologer og militæret. Det siteres fra en artikkel i New Yorker der det står følgende:

Anthropologists and former military officers in the Pentagon are currently working on a new project called “Cultural Operations Research Human Terrain,” which is recruiting social scientists around the country to join five-person “human terrain” teams that would go to Iraq and Afghanistan with combat brigades and serve as cultural advisers on six-to-nine-month tours. Pilot teams are planning to leave next spring.

>> les hele saken på Savage Minds

SE OGSÅ:

Fredrik Barth underviste Hæren om Afghanistan

Månedens antropolog: Tone Danielsen – rådgiver for Forsvaret

Antropress: Forsvaret sponser undervisning – antropologi og rasisme

Anthropology and Counterinsurgency: The Strange Story of Their Curious Relations. Or: Call you call it prostitution if anthropologists work for the military?

“War on terror”: CIA sponsers anthropologists to gather sensitive information

Embedded anthropology? Anthropologist studies Canadian soldiers in the field

Fieldwork reveals: Bush administration is lying about the “war on terror” in the Sahara

Two Books Explore the Sins of Anthropologists Past and Present

Kend kulturen! – Københavns Universitet skolerer næringslivet

Antropologer gir kurs i forretningskultur

Hvorfor er krig kulere enn fred?

Avdelningen för Socialantropologi vid Lunds universitet har utdannet svenske soldater i kulturelle relasjoner, identitet, etnisitet og konflikthåndtering. - Tanken är att ge en djupare förståelse för bakgrunden till de konflikter som i dag härjar ute i världen, varför uppstår…

Read more

Språkrådet legger seg flat, antropologer er glade

“Alle som ønsker å kalle seg nordmann, kan kalle seg nordmann”. Språkråd-direktør Sylfest Lomheim slår retrett i debatten om begrepet nordmann. Språkrådet hadde fått mye kritikk etter en epost til Ny Tid der de skrev: “En pakistaner kan aldri kalle seg nordmann, selv om han blir norsk statsborger. Nordmannen tilhører sin gruppe, og pakistaneren sin gruppe.”

“Innholdet slik det var formulert skulle aldri vært sendt. Jeg legger meg flat, sier Lomheim til Aftenposten.

Språkrådets hjemmeside stadfestes:

En trenger ikke være «etnisk norsk» for å kalle seg nordmann eller for å bli kalt nordmann. Etter som det norske samfunnet de siste tiårene har blitt mer mangfoldig, avspeiler dette seg også i betydningene og bruksmåtene til ordet «nordmann».

– Lomheim har dummet seg ut, og det er veldig fint at han innser at han har gjort en feil. Definisjonen virket ekskluderende, både på innvandrere og deres etterkommere mener Thomas Hylland Eriksen.

Hva er felles for Jon Elsters avvisning av franske tenkere, Språkrådets definisjon av “nordmann” og Richard Dawkins nye bok om religion? Jo: En drøm om en enkel verden med skarpe, klare svar, skriver antropologen i kronikken Frykten for pluralismen

Unni Wikan synes det var på sin plass at Språkrådet nå har beklaget hele saken. Det gir håp for landet, mener hun.

Hun er nettopp tilbake fra en reise i Egypt. Til Dagsavisen sier hun:

– Det var som å komme tilbake til bakvendtland. Å påstå at en pakistaner aldri kan bli en nordmann er helt borti hampen hårreisende.

Problemet med Språkrådets uttalelse er at det gjør etnisitet til et spørsmål om rase. Det er et skremmende synspunkt. Det fryser folk fast i sitt biologiske opphav.

Wikan mener at det ikke finnes noe objektivt svar på hvem som er nordmenn. – Det må bero på hva en person selv føler og hva han eller hun vil kalle seg, sier hun til Dagsavisen.

Også OMOD (Organisasjon mot offentlig diskriminering) er glad. OMOD-lederen Akhenaton Al-Madi Oddvar de Leon sier til Dagsavisen:

– Jeg er glad for at Språkrådet nå viser romslighet, fordi ord er makt. Det oppleves ikke som særlig positivt å bli offisielt bortdefinert på denne måten.
(…)
– Jeg er kanskje ingen språkekspert, men jeg er ekspert på meg selv og min egen subjektivitet. Om jeg definerer meg som nordmann, så kan ikke Språkrådet ta det fra meg.
– Språkrådet har såret mange hvite nordmenn som har svarte, adopterte barn. Ikke minst mødrene deres, som hele tiden har fortalt dem at de er norske.

SE OGSÅ:

“En pakistaner kan aldri kalle seg nordmann”: Rasetenkning i Språkrådet?

"Alle som ønsker å kalle seg nordmann, kan kalle seg nordmann". Språkråd-direktør Sylfest Lomheim slår retrett i debatten om begrepet nordmann. Språkrådet hadde fått mye kritikk etter en epost til Ny Tid der de skrev: "En pakistaner kan aldri…

Read more

– For mer fabrikkantropologi

Mats Wingborg i LO Tidningen er skuffet over forskernes lave interesse for arbeidernes hverdag og trekker fram som forbilde Pun Ngai‘s etnografi om arbeidere i Guangdongprovinsen i Kina Made in China: Women Factory Workers in a Global Workplace:

Under åtta månader arbetade hon i en elektronikindustri i staden Shenzhen. I en barack på tio minuters gångavstånd från fabriken bodde hon med arbetarna. Varje dag deltog hon i arbetarnas samtal och småprat; om förhoppningar, orosmoln och motstånd.

(…)

I ett blänkande och modernt centrum, med skyskrapor, luxuösa varuhus och ett högteknologiskt tunnelbanenät, lever en välmående medelklass. I de oändliga förorterna, där solstrålarna kämpar för att tränga igenom smogen, bor och arbetar fyra miljoner arbetare, som flyttat hit direkt från landsbygden. De tillverkar elektroniska prylar, kläder, skor och leksaker; nästan allt för export. Tre fjärdedelar av arbetarna är kvinnor. Oftast benämns de dagongmei, en syster som säljer sin arbetskraft. I realiteten är de ett slags inre migrantarbetare, som varje år måste förlänga sina arbetstillstånd i det kinesiska registreringssystemet, hukou.

>> les saken i LO Tidningen

Etter et rask søk fant jeg følgende nettsider med mer info om boka:

Made in China: Radioprogram med Pun Ngai (NPR)

‘Made in China’ exposes life as a cog in China’s production line: Pun Ngai spent seven months in a Shenzhen factory. Her account is a vivid depiction of the hardships on the frontline of China’s manufacturing juggernaut (Tapei Times, 24.4.05)

Bokanmeldelse av Made in China: Women Factory Workers in a Global Workplace (American Ethnologist)

En av de beste filmene jeg har sett om dette temaet er China Blue

Men det stemmer ikke at antropologer ikke interesserer seg for arbeidslivet “på gulvet”. Her et utvalg:

Charlotte Baarts studerte betongarbeidernes samhold

Halvard Vike studerte kvinner som jobber med helse og omsorg i kommunesektoren

Feltarbeid i bedrifter: Åpen arkitektur gir skjult kontroll

Forskning på innvandrerbutikker: 60 til 80 timers arbeidsuker er regelen

Fengslende frihet – NTNUs tidsskrift GEMINI om det nye arbeidslivet

Feltarbeid blant kvinnene på Ekofisk

antropologi.info Arkiv: alle nyheter om antropologi og arbeidslivet

Mats Wingborg i LO Tidningen er skuffet over forskernes lave interesse for arbeidernes hverdag og trekker fram som forbilde Pun Ngai's etnografi om arbeidere i Guangdongprovinsen i Kina Made in China: Women Factory Workers in a Global Workplace:

Under åtta månader…

Read more

– TV2 ansvarlig for FrPs framgang

FrPs framgang skyldes ikke venstresidas “velmenende innvandringspolitikk”, men TV2’s populististike debattprogrammer, sier sosiolog Sharam Alghasi i et intervju med Klassekampen.

Alghasi har skrevet hovedoppgave om debattprogrammer og holder nå på å forske på iranernes medievaner i Norge. Han sier at innvandring var det hyppigste temaet i debattprogrammene på NRK og Tv2 fra fra 1987 til 1997. Fadime-drapet, 11. september og ny utlendingslov har ikke gjort temaet mindre populært siden den gang.

Men hvorfor elsker vi å debattere innvandrere, spør Klassekampen-journalist Åse Brandvold. Sosiologen svarer:

– Det er det jeg liker å kalle «smigreprinsippet». Gjennom slike debattprogram kan Ola og Kari Nordmann identifisere seg med hverandre i kraften av sin norskhet. De er noe annet enn innvandreren som blir skapt og gjenskapt på fjernsyn gang på gang.

Sosiologen fortsetter:

– Det er en klar sammenheng mellom Frps økende oppslutning fra begynnelsen av 90-tallet og etableringen av TV 2. NRK var Arbeiderpartikanalen. TV 2 fikk posisjonen som utfordreren. Da var det viktig å være representant for folkets røst. Innvandringsdebattene var en av teknikkene for å etablere seg som «folkets kanal», andre teknikker gikk ut på å latterliggjøre fagpersoner og politikere. Både Frp og TV 2 har hatt som fremste oppgave å representere mannen i gata, eller det vil si; de har skapt mannen i gata. Her har Frp og TV 2 vært nære allierte. Jeg har masse forskning som viser dette.

(…)

Kriminalitet, vold og tvang er stadig tilbakevendende temaer i debattprogrammene som omhandler innvandring. Dette knyttes igjen til religion, kvinner og seksualitet osv. Dermed har man tryllet fram et forenklet bilde av «de andre» og skapt et grunnlag for en dramaturgisk god debatt:

«Men, Kristin Halvorsen, har ikke Carl I. Hagen rett i at…» [etterligner Nils Gunnar Lie sin stemme i TV 2-programmet «Holmgang».]. Denne type spørsmål gjentar seg til stadighet. Med seg i studio har man som regel også en såkalt innvandrerrepresentant som går ut og kritiserer sin egen kultur. Slik bare fortsetter man å reprodusere skillet mellom innvandrer og nordmann.

>> les hele saken i Klassekampen

>> Sharam Alghasi (2002): Et hjem for deg et hjem for oss; Debattprogrammenes smigre-ideologi (pdf)

>> Avslørende medievaner: Ved å studere norsk-iraneres medievaner vil sosiolog Sharam Alghasi si noe om forholdet mellom nordmenn og iranere

>> Studer majoriteten for å forstå minoriteten!

SE OGSÅ:

“Statoil siviliserer Afrika?” eller “Vi trenger en ny Afrika-journalistikk!”

Norges første flerkulturelle TV-kanal lansert

Media skaper enkle bilder av «de andre» (Om boka «Å se verden fra et annet sted» av Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsen, Dagsavisen, 23.4.04)

Allierer seg med ytre høyre: Dagbladets nye kampanje mot innvandrerforskningen

FrPs framgang skyldes ikke venstresidas "velmenende innvandringspolitikk", men TV2's populististike debattprogrammer, sier sosiolog Sharam Alghasi i et intervju med Klassekampen.

Alghasi har skrevet hovedoppgave om debattprogrammer og holder nå på å forske på iranernes medievaner i Norge. Han sier at innvandring…

Read more

Rasetenkning i Språkrådet?

En pakistaner kan aldri kalle seg nordmann, selv om han blir norsk statsborger, mener Språkrådet: “Nordmannen tilhører sin gruppe, og pakistaneren sin gruppe”, skriver Svein Nestor, rådgiver i Språkrådet, i en epost til Ny Tid. Desken i Ny Tid kontaktet Språkrådet for å få hjelp til å finne erstatninger for begrepet «etnisk nordmann».

Høres ut som om Språkrådet går ut fra at menneskeheten er delt opp i biologiske enheter? Fordi de mener at ikke ungdommen kan ha en annen identitet enn besteforeldrene? Fordi de mener at en ikke kan være nordmenn og pakistaner (eller somalier eller tysker etc) samtidig? Det ser ut til at de bruker etnisitet som synonym for rase. I eposten skriver Nestor:

En pakistaner som bosetter seg i Norge (blir) ikke nordmann, heller ikke om han blir norsk statsborger. Han er uansett pakistaner (…)Nordmannen tilhører sin gruppe, og pakistaneren sin gruppe (…) Det er noe som heter etnistitet, og det er ikke bare en tom merkelapp, det er en betegnelse som dekker en realitet. Det er kritikkverdig å prøve å tilsløre virkeligheten.»

Thomas Hylland Eriksen har heller ikke mye til overs for Språkrådets posisjon:

– Det er en rent ideologisk uttalelse som er problematisk fordi den handler om kriteriene for gruppetilhørighet. Det kan utvilsomt påstås at Abid Raja og Shabana Rehman, for eksempel, er mer norske enn meg, mer lojale overfor en del norske idealer og verdier.
(…)
Det kan se ut som [Språkrådet] mener en pakistaner kan bli norsk i fransk forstand, som en del av staten, men aldri i tysk forstand, som en del av folket.

Akhenaton Oddvar de Leon i Organisajon for offentlig diskriminering, (Omod) er født i England, av norsk mor og karibisk far, og han har bodd i alle landene. Han sier:

– Når blir kongehuset norsk? Hva med adoptivbarn? Hva med andre generasjons innvandrere, tredje generasjon, fjerde generasjon? Når skal de få lov til å bli nordmenn? Språkrådet har jo ingen nyanser. Ingenting er statisk, utenom Språkrådet. De sitter Eiffeltårnet sitt, de burde tatt med seg rullatoren og kommet seg ut på gata og sett at verden beveger seg.

– Språkrådet glemmer det subjektive, det er ikke alle som bor i Norge som føler seg som nordmenn, men de som gjør det, må få lov til det – og ikke ekskluderes.

– Norsk har jo 50 prosent lånte ord, så det å adoptere fremmedord og kalle dem norske, det er greit, mens en svart nordmann ikke er mulig?

>> les saken i Ny Tid: Norsk, norskere, nordmann

>> NRK: Thomas Hylland Eriksen slakter Språkrådet

Medlemmer i Underskog.no kan følge med en interessant debatt om dette. “Jeg er visst ingen nordmann, likevel!”, skriver “Superpaki”:

Selv om mine foreldre er innflyttere fra Pakistan, har jeg alltid oppfattet meg selv som norsk, jeg er jo født her og har bodd på samme sted hele livet. Derfor trodde jeg at jeg er en nordmann. Jo da, jeg er pakistaner også. Og hvorfor skulle jeg ikke kunne være begge deler?

Han skrvber at bruken av uttrykket “pakistansk etnisitet” er svært problematisk. Alle som bor i Pakistan og har pakistansk statsborgerskap er nemlig pakistanere – uansett hva slags etnisk bakgrunn en har (det fins veldig mange forskjellige etniske grupper der, dessuten mange “blandninger”):

En pakistaner er altså en som er fra Pakistan, en som bor eller er statsborger i Pakistan. Mange eldre pakistanere som lever i dag, ble født og oppvokst i det som siden 1947 har vært India. Disse er likevel pakistanere. I følge språkrådet må de ha byttet etnisitet.

Å snakke om etniske nordmenn på den måten som Språkrådet ønsker er også problematisk fordi mange nordmenn er blandninger og etterkommere av innvandrere fra Tyskland, Nederland, Portugal og andre steder i verden, skriver han.

OPPDATERING (5.11.06):

Hva skal vi kalle menneskene i Norge med en annen hudfarge enn den hvite? Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) synes “svarte nordmenn” passer best. >> les saken i Aftenposten

Sylfest Lomheim, leder for Språkrådet viser ikke mye innsikt i minoritetsdebatten når han sier: “OMOD har ikke kompetanse til å uttale seg om norsk språk: Hva slags rett har de til å bestemme hva ord skal bety?” >> les saken i Aftenposten

“Vi trenger mer enn én identitet”, mener derimot Amin Maalouf som nettopp har vært på Norges-besøk >> mer i Aftenposten

“Språkrådet opererer med et uheldig maktspråk som rangerer mennesker i deres forhold til nasjonen”, kommenterer Knut Olav Åmås og snakker også om rasetenkning og om strukturell diskriminering i Norge >> les i Aftenposten “Negeren og nordmannen”

OPPDATERING (15.11.06):

Språkrådet legger seg flat, antropologer er glade

SE OGSÅ:

Hvem er en innvandrer? Assad Nasir kritiserer SSB

Hvordan innvandrere bygde opp Kongsberg (For nesten 400 år siden bodde det flere utlendinger i Kongsberg enn innfødte. Litt innvandringshistorie)

Marianne Gullestad for mindre vekt på den etniske nasjonen

– Kategorien ’rase’ er blitt en blind flekk for nordmenn

En pakistaner kan aldri kalle seg nordmann, selv om han blir norsk statsborger, mener Språkrådet: "Nordmannen tilhører sin gruppe, og pakistaneren sin gruppe", skriver Svein Nestor, rådgiver i Språkrådet, i en epost til Ny Tid. Desken i Ny Tid kontaktet…

Read more